Lettere å finne ny partner jo færre unger?

[AnonymBruker]

Jada, vet at men kan finne ny partner selv med en hel barnehage 🙄

men helt konkret, er det vanskligere å finne en ny parter etter jo flere unger man har?
 

Altså lettest å finne ny hvis man kun har 1 unge, og bittelitt vanskligere ved 2. vanskeligere med 3, og vanskelig med 4? 5 da? Hvor går grensen?

Kanskje noen tall er like vanskelig/lett altså ikke stor forskjell om man har 1-2, men er man oppe i 5-6 så blir det vanskeligere?

og ja da, vet at folk finner seg ny partner så ønsker ikke «jeg har 4 barn, var ikke vanskelig i det hele tatt» gratulerer, men var ikke det jeg lurte på, er konkret om vanskelighetsgraden  har noe med antall barn å gjøre.

 

kjør debatt 😊

Anonymkode: bbff4...218

[AnonymBruker]

Vil helst ha en barneløs kone, hvis jeg må betale for 2-3 barn som ikke er mine da er det et stort problem for meg.

Anonymkode: 9e560...693

[AnonymBruker]

Samværsprosenten har vel like mye å si, om ikke mer. Samt alder på barna. 

Jeg vil heller ha en mann med to barn 40% av tiden, enn ett barn 70% av tiden. Så lenge barna er i skolealder så blir gjerne tiden med dem "barnetid" uten overskudd til noe særlig annet. Da tar jeg heller ett barn til i de dagene og har et par ekstra barnefri dager.

Anonymkode: cfe9b...d66

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv. Ok for meg å finne meg en mann med barn. Om det skal være, så er ett er det beste. To, ok. Tre, om det er under 18, nei.

Anonymkode: 1941f...d38

[AnonymBruker]

Å få en ny samboer er veldig vanskelig. Dere må ha et digert hus med plass til mine og dine barn, og skolebarn bør ikke flytte ut av skolekretsen.

Å få sexpartner er naturligvis uendelig lett, særboende kjæreste er og null problem.

Anonymkode: cdfe6...de3

[AnonymBruker]

To stk er maks for min del. Helst må de være over 10 år også. Gjerne eldre.

Anonymkode: 2ffcd...501

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og midt i 40-årene, og det har alltid vært vanskelig for meg å finne en kjæreste. Bekjente med mange barn derimot, går inn og ut av forhold rett som det er.

Anonymkode: ea883...4cd

[AnonymBruker]

Hvis det er stor aldersforskjell mellom barna blir det også slitsomt. Det er fordeler og ulemper med hver alder, men når det er flere barn med flere år imellom, f.eks. der en er i barneskolen og den andre ungdom, føles det litt som at man aldri får fri.

To små kan legges tidlig, to større kan være mer selvstendige. Osv.

Anonymkode: cfe9b...d66

[AnonymBruker]

Tja, mange menn med barn selv er skeptiske til barnløse damer. 

Anonymkode: c4718...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vil helst ha en barneløs kone, hvis jeg må betale for 2-3 barn som ikke er mine da er det et stort problem for meg.

Anonymkode: 9e560...693

Det er vel barnas far som betaler? 

Anonymkode: c4718...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er vel barnas far som betaler? 

Anonymkode: c4718...7a9

I mange situasjoner ender man jo opp med å betale i det minste litt til partnerens barn. Her har vi separat økonomi men det er vanskelig for meg å "skille ut" fra budsjettet de ekstra strømkostnadene, maten jeg kjøper til oss som de spiser likevel osv. Du må gjerne inn i et annet boligmarked også, for å få ekstra plass til barna.

Det er også lagt opp til, rent juridisk, at man sparer på å treffe en ny. Har en kvinne f.eks. utvidet barnetrygd for barna, mister hun denne når hun får samboer. Da anses det som gitt at hun får litt ekstra inn pga. ham.

Anonymkode: cfe9b...d66

[Rucula]

Jeg har to små barn og bor med min mann (barnefar) hadde jeg blitt singel så hadde jeg forblitt singel til barna var store. 
 

Stoler ikke på andre menn med mine barn

[Nymerïa]

Nå blir dette helt hypotetisk for meg. Først og fremst sier jeg som brukeren over at jeg tror ikke jeg hadde blitt sammen med noen om jeg hadde hatt små barn selv. Følgelig hadde jeg også stusset på om en mann med små barn hadde gått aktivt ut etter å finne en ny partner.

Hvis jeg hadde blitt enslig i situasjonen jeg er i nå, så hadde alderen på en potensiell partners barn vært viktigere enn antallet. Jeg har tenåringsbarn, jeg tok en avgjørelse for flere år siden på at jeg var ferdig med småbarnstida og dermed ikke ville ha flere barn selv. Jeg hadde derfor foretrukket at hans barn var minst like gamle som mine. Akkurat denne småbarnsbobla ønsker jeg ikke å gå inn i. Og jeg tror ikke det hadde fungert med et forhold hvor den ene stod i bobla og den andre stod utenfor. Og hvis han hadde småbarn men ikke engasjerte seg så hadde han vært avskrevet ganske fort.

[Lønnesirup01]

Du vil nok få ulike svar fra menn og kvinner her, iom. at (statistisk sett) er samværsprosenten noe ulikt fordelt. Det er flere kvinner som har aleneomsorg enn menn, og der det er skjevfordelt forekommer det oftere at kvinner har 60-80% samvær. 

Det betyr naturlig nok at mange menn vil vegre seg mer for å gå "all in" med en kvinne med barn, uansett om det er ett eller tre. Noen erfarer også at der kvinner har nesten aleneomsorg er det en far som har sjekket litt ut, og at en større byrde (emosjonelt og økonomisk) faller på dem. Flere barnløse kvinner er villige til å få barn med en (attraktiv) mann som har barn fra før, gitt at han har samvær under halvparten av tiden og mor ofte tar en dominerende morsrolle overfor barna. 

Det er klart at tre barn er betraktelig mer stress enn ett. Jeg har ikke statistikk på dette, men av min personlige erfaring er det kanskje litt flere som er skilt med ett eller maks to barn, mens folk holder tettere sammen dersom de har tre eller fire, eller i det minste venter lenger med å skille seg. Noen par innser kanskje allerede at de er feil for hverandre etter ett barn?

For de som (ennå) ikke er skilt vil du ofte få hypotetiske svar. Folk vet ikke helt hvordan de reagerer som single før de er det. Jeg kjenner mange som har sagt at de "ville vært single lenge dersom de ble skilt", men så tar det kort tid før de er forelsket og etablert på nytt.

[Snickersogtwist]

Barn er no-go pr nå siden jeg er i en alder hvor alle har småbarn, men på sikt så ja, definitivt heller en person men 1 barn enn 2, 3 etc.. jo færre, jo bedre. Både pga at barn krever mye oppmerksom, oppfølging og økonomiske forpliktelser. Hus kjøpes ofte ift til skolekrets og hobbyer og må, per ekstra barn, være større. Jeg hadde heller ikke vært komfortabel med en « dine er dine og våre er mine» situasjon, så dyrt blir det. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er barnløs og midt i 40-årene, og det har alltid vært vanskelig for meg å finne en kjæreste. Bekjente med mange barn derimot, går inn og ut av forhold rett som det er.

Anonymkode: ea883...4cd

Det har selvfølgelig litt med personlighet å gjøre også. 

[AnonymBruker]

Ingen menn ønsker å betale/oppdra en annen manns barn.

Anonymkode: ab753...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ingen menn ønsker å betale/oppdra en annen manns barn.

Anonymkode: ab753...a9e

Ingen eller alle er sjeldent riktig svar. 

Anonymkode: c4718...7a9

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne med barn på 13 og 18. Jeg ville nok aldri gått inn i et forhold med en alenepappa med små barn, selv om han har dem 50/50. Jeg kjenner at jeg er så ferdig med småbarnstiden og alt det fører med seg, ferier med småunger osv... nei takk. Om barna hans var over 15 år, så ville jeg vurdert det, men ser på det som veldig komplisert å skulle flytte sammen da pga plass (bor i by). Så ville sikkert satset på særbo til endel av ungene begynner å forlate redet. Samtidig så ser jeg på det som positivt at mannen faktisk HAR barn, jeg tror det ville blitt rart for meg å vært sammen med en barnløs mann på over 40 år, vet ikke. Denne mannen vil jo da enten ha barn eller ikke, det første er helt uaktuelt for min del, og hvis han ikke vil ha barn, så vil han kanskje ikke bli en topp "stefar" heller? Kommer an på grunnen til at han ikke vil ha barn da. Når ungene er så gamle trenger de gjerne ikke en stefar heller, men mannen må være en fin voksenperson som de kan forholde seg til på en god måte vertfall, han kan ikke mislike barn/ungdommer.

Økonomi tror jeg ikke ville blitt et stort problem. Ser det er mange menn som er redde for å måtte forsørge andres unger, men det... jeg betaler jo for meg selv og mine unger nå, så hvorfor skulle jeg ikke fortsette med det selv om meg får kjæreste/samboer.

Anonymkode: 9c67e...327

[norw]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vil helst ha en barneløs kone, hvis jeg må betale for 2-3 barn som ikke er mine da er det et stort problem for meg.

Anonymkode: 9e560...693

Er det den økonomiske biten som er det mest problematiske?