Kompleks PTSD i nytt forhold

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt rådløs til tider og da er det godt å kunne betro seg til folk som kjenner seg igjen eller har vært gjennom noe lignende selv. Jeg har kompleks ptsd(hatt det siden 2014 ish) pga mye vonde forhold og hendelser i kjærlighetsrelasjonene. I hverdagen går det sånn tålig. Jeg er bare endel på vakt, blir fort sliten og sliter med å stole på folk. Men med engang jeg får meg kjæreste eller inngår et forhold så blir så mange triggere på høygir at det er helt utmattende. 
 

Nå er jeg sammen med verdens fineste fyr, som er helt fantastisk mot meg. Naturligvis vet han jo ikke helt hvordan jeg har det da det er vanskelig for folk uten diagnosen å forstå helt. Vi har et avstandsforhold på 2-3 timer unna hverandre og det går greit for nå. Men jeg merker veldig mye på usikkerhet og tunge følelser. Jeg har en tendens til å føle meg veldig ensom i alle forhold da normen i mitt hode sier at man skal føle seg så i ett og samkjørt med den personen og det vil man jo gjerne også, men jeg føler meg så lite forstått mtp diagnosen og ensomheten tar veldig overhånd inni meg til tider. Og han prøver så godt han kan, mens jeg prøver å ikke la det ta knekken på forholdet eller overdøyve noe annet. Vil ikke det skal være et problem eller for stort fokus heller. 
 

har noen erfaringer med Kompleks PTSD i forhold, gjerne nyere forhold - hvordan man gikk frem for å foreks føle seg mer forstått eller mindre ensom osv? Må det alltid bare være sånn? 
 

til info; har gått til psykolog endel men har ikke blitt ferdig utredet eller noe slikt. Det kommer med tid. 

Anonymkode: 68e08...16f

[AnonymBruker]

Ingen? 😔

Anonymkode: 68e08...16f

[AnonymBruker]

Men k-ptsd er ikke noe man får etter noen dårlige forhold, forskjellen på det og ptsd er at c-ptsd får man når traumer er alt man har, altså at det ikke var noe før traumet. Derfor er det verre å behandle det. Du husker vel livet før kjærlighetsrelasjonene dine?

Anonymkode: d3e86...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men k-ptsd er ikke noe man får etter noen dårlige forhold, forskjellen på det og ptsd er at c-ptsd får man når traumer er alt man har, altså at det ikke var noe før traumet. Derfor er det verre å behandle det. Du husker vel livet før kjærlighetsrelasjonene dine?

Anonymkode: d3e86...d5d

Dette er ikke helt riktig vel? Dessuten kan det være at TS ikke har fortalt alt av grunnen som har gitt diagnosen K-PTSD... Jeg har diagnosen selv pga traumer fra ungdomsårene osv. Husker jo en tid før dette.

Vet ikke om jeg har noen gode råd til deg TS. Har slitt mye med nye relasjoner og kjærlighetsforhold jeg også. Det viktigste jeg kan tenke meg er å være åpen og ærlig om det. 

 

Anonymkode: 610d9...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke helt riktig vel? Dessuten kan det være at TS ikke har fortalt alt av grunnen som har gitt diagnosen K-PTSD... Jeg har diagnosen selv pga traumer fra ungdomsårene osv. Husker jo en tid før dette.

Vet ikke om jeg har noen gode råd til deg TS. Har slitt mye med nye relasjoner og kjærlighetsforhold jeg også. Det viktigste jeg kan tenke meg er å være åpen og ærlig om det. 

 

Anonymkode: 610d9...c61

Jo, jeg fikk dette forklart av psykiater. 

Anonymkode: d3e86...d5d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men k-ptsd er ikke noe man får etter noen dårlige forhold, forskjellen på det og ptsd er at c-ptsd får man når traumer er alt man har, altså at det ikke var noe før traumet. Derfor er det verre å behandle det. Du husker vel livet før kjærlighetsrelasjonene dine?

Anonymkode: d3e86...d5d

Jeg må bare spørre, er det ikke mulig å få kompleks PTSD hvis man blir utsatt for langvarig fysisk, psykisk eller seksuell vold i et parforhold? Kompleks PTSD er jo traume type 2, altså relasjonelle traumer av alvorlig karakter som pågår over tid. 

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 minutt siden):

Jeg må bare spørre, er det ikke mulig å få kompleks PTSD hvis man blir utsatt for langvarig fysisk, psykisk eller seksuell vold i et parforhold? Kompleks PTSD er jo traume type 2, altså relasjonelle traumer av alvorlig karakter som pågår over tid. 

Nei, for selv etter det så hadde man et liv å sikte seg inn på i behandlingen, det er derfor man behandler det ulikt. C-ptsd så har man ikke hatt noe liv før det og man har ikke noe "før" traume å gå tilbake til for å prøve å ta opp tråden på. Det er snakk om traumer som oppståri de første viktigste utviklingsårene. 

Anonymkode: d3e86...d5d

[Silva Pluvialis]

Jeg tror ikke det er umulig å ha et parforhold med denne diagnosen, men det fordrer jo at man er bevisst på triggerne sine. Jeg tror man bør ha en empatisk partner når man har denne diagnosen. En som kan romme følelser, forstå og være en trygg havn. Det er alltid viktig, men kanskje ekstra viktig for oss med en utrygg grunnmur.

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2022 den 0.14):

Nei, for selv etter det så hadde man et liv å sikte seg inn på i behandlingen, det er derfor man behandler det ulikt. C-ptsd så har man ikke hatt noe liv før det og man har ikke noe "før" traume å gå tilbake til for å prøve å ta opp tråden på. Det er snakk om traumer som oppståri de første viktigste utviklingsårene. 

Anonymkode: d3e86...d5d

Det gir mening. På Modum Bad skiller de veldig på enkel PTSD og kompleks PTSD. Hvis traumene har skjedd i voksen alder blir de overført til angstavdelingen, der de behandler PTSD etter traumer i voksen alder.

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2022 den 13.09):

Jeg føler meg litt rådløs til tider og da er det godt å kunne betro seg til folk som kjenner seg igjen eller har vært gjennom noe lignende selv. Jeg har kompleks ptsd(hatt det siden 2014 ish) pga mye vonde forhold og hendelser i kjærlighetsrelasjonene. I hverdagen går det sånn tålig. Jeg er bare endel på vakt, blir fort sliten og sliter med å stole på folk. Men med engang jeg får meg kjæreste eller inngår et forhold så blir så mange triggere på høygir at det er helt utmattende. 
 

Nå er jeg sammen med verdens fineste fyr, som er helt fantastisk mot meg. Naturligvis vet han jo ikke helt hvordan jeg har det da det er vanskelig for folk uten diagnosen å forstå helt. Vi har et avstandsforhold på 2-3 timer unna hverandre og det går greit for nå. Men jeg merker veldig mye på usikkerhet og tunge følelser. Jeg har en tendens til å føle meg veldig ensom i alle forhold da normen i mitt hode sier at man skal føle seg så i ett og samkjørt med den personen og det vil man jo gjerne også, men jeg føler meg så lite forstått mtp diagnosen og ensomheten tar veldig overhånd inni meg til tider. Og han prøver så godt han kan, mens jeg prøver å ikke la det ta knekken på forholdet eller overdøyve noe annet. Vil ikke det skal være et problem eller for stort fokus heller. 
 

har noen erfaringer med Kompleks PTSD i forhold, gjerne nyere forhold - hvordan man gikk frem for å foreks føle seg mer forstått eller mindre ensom osv? Må det alltid bare være sånn? 
 

til info; har gått til psykolog endel men har ikke blitt ferdig utredet eller noe slikt. Det kommer med tid. 

Anonymkode: 68e08...16f

Hvorfor må du være i et forhold hvis det er det sim har gitt deg denne diagnosen?? Vet at da er det bedre å være for seg selv og styre som du vil. Slipper å stole på menn og gå å være bekymret osv .. 

Anonymkode: 7d15b...5c2

[AnonymBruker]

Jeg leser Tilbake til nåtid, utgitt av Modum bad nå. Den er helt genial. Du kan også lese The body keeps the score av Bessel van Der Kolk. Podcasten Kjærlighetsmønster er også bra. 
 

Jeg har slitt i samtlige forhold jeg har vært i, og er veldig ambivalent uten å ha forstått hvorfor. Før nå. 
 

Nettopp begynt i ny behandling, men ikke fått noen ny diagnose, men psykologen påpekte traumer fra barndommen, og øvelsene i boken fra Modum bad hjelper. Det var psykologen som tipsa meg om boka. Så mistenker K-PTSD. 
 

Jeg har vært i et forhold, og vi prøver nå å få det til å fungere. 
 

Det å kobles på kroppens følelser er nytt for meg - spesielt under sex. Jeg er også veldig overrasket over at det å bare være sammen uten å gjøre noe som helst, er fantastisk for ham. Men jeg nærmer meg. 😂😂. Nå er jeg bortreist noen dager, og ble veldig overrasket da han ikke ville passe huset mitt, siden jeg ikke var der. Han måtte forklare i klartekst at eneste grunnen til at han vil være i huset mitt er fordi jeg er der. Rart. 😂😂😂

Anonymkode: 42c36...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2022 den 13.09):

 

til info; har gått til psykolog endel men har ikke blitt ferdig utredet eller noe slikt. Det kommer med tid. 

Anonymkode: 68e08...16f

Du burde kanskje ikke hive rundt deg en diagnose og pårope deg en så alvorlig diagnose, uten å få den satt av en psykolog. Det er flere relasjonsproblematikker som gir problemer i kjærlighetsrelasjoner, uten at det er snakk om en så alvorlig diagnose som kompleks PTSD. 
Kompleks PTSD er ikke en godkjent diagnose en gang. På papiret så har jeg emosjonell ustabil pf, men riktig diagnose er k-PTSD og eupf vil bli stående frem til icd-11 blir tatt i bruk. Det står k-PTSD i journalen flere steder og den er satt etter flere år med utredning og behandling. Bare for å nevne det før noen kommer å si "du kan umulig ha fått diagnosen", jo det har jeg, men den er ikke skrevet i stein enda på grunn av utdatert icd-10 som er i bruk i Norge i dag. 

Ingenting av det du beskriver her er kjennbart for meg som har denne diagnosen, ikke i det hele tatt. Du beskriver ikke et eneste diagnosekriterie for diagnosen. Ikke sleng rundt deg diagnoser du ikke har fått satt av en psykolog. 

Men uti fra det du skriver, så høres det ut som at det å være alene om ting er det som gjør deg ensom. Løsningen på problemet blir jo da å snakke om det du føler og tenker, det du synes er vanskelig. Slik at du ikke blir så alene med dine følelser og reaksjoner. Det å føle seg alene sammen med andre kan bety mye. Det at noen vet hva du føler og tenker er en del av det å være nær noen. Forståelse og aksept er viktigere enn man skulle tro. Det handler ikke om at man skal være hobbypsykolog for kjæresten, men bare det å vite om ting og å forstå det er mer enn nok. Det å ikke være så alene om det man bærer på. Så det høres ut for meg, uti fra det du skriver, at du bør slippe han inn, helt inn. Kanskje det vil hjelpe på ensomheten? 

Anonymkode: f3322...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du burde kanskje ikke hive rundt deg en diagnose og pårope deg en så alvorlig diagnose, uten å få den satt av en psykolog. Det er flere relasjonsproblematikker som gir problemer i kjærlighetsrelasjoner, uten at det er snakk om en så alvorlig diagnose som kompleks PTSD. 
Kompleks PTSD er ikke en godkjent diagnose en gang. På papiret så har jeg emosjonell ustabil pf, men riktig diagnose er k-PTSD og eupf vil bli stående frem til icd-11 blir tatt i bruk. Det står k-PTSD i journalen flere steder og den er satt etter flere år med utredning og behandling. Bare for å nevne det før noen kommer å si "du kan umulig ha fått diagnosen", jo det har jeg, men den er ikke skrevet i stein enda på grunn av utdatert icd-10 som er i bruk i Norge i dag. 

Ingenting av det du beskriver her er kjennbart for meg som har denne diagnosen, ikke i det hele tatt. Du beskriver ikke et eneste diagnosekriterie for diagnosen. Ikke sleng rundt deg diagnoser du ikke har fått satt av en psykolog. 

Men uti fra det du skriver, så høres det ut som at det å være alene om ting er det som gjør deg ensom. Løsningen på problemet blir jo da å snakke om det du føler og tenker, det du synes er vanskelig. Slik at du ikke blir så alene med dine følelser og reaksjoner. Det å føle seg alene sammen med andre kan bety mye. Det at noen vet hva du føler og tenker er en del av det å være nær noen. Forståelse og aksept er viktigere enn man skulle tro. Det handler ikke om at man skal være hobbypsykolog for kjæresten, men bare det å vite om ting og å forstå det er mer enn nok. Det å ikke være så alene om det man bærer på. Så det høres ut for meg, uti fra det du skriver, at du bør slippe han inn, helt inn. Kanskje det vil hjelpe på ensomheten? 

Anonymkode: f3322...fca

Ts her. Ikke meningen å kaste rundt noe, forstår godt at det kan virke sånn. Er psykologen min selv som tok opp dette pga min fortid. Men uansett, takk for tipsene. Er veldig vanskelig å slippe ned den innerste muren for meg med alle, men spesielt i en kjærlighetsrelasjon. Viktigste er vel bare å prøve videre. 

Anonymkode: 68e08...16f