Utro

[AnonymBruker]

 

Jeg trenger å skrive min historie, kanskje få noen gode råd. 

Skjønner om noen vil fordømme meg, det gjør jeg selv allerede. Er helt syk av hele situasjonen.

Jeg er gift. Vært med min mann i 15 år. De siste årene har vi sklidd fra hverandre, og jeg har prøvd å snakke om det, finne løsninger, komme nærmere hverandre. Uten at det har hjulpet. Det har vært null sex, lite kommunikasjon, lite nærhet. Og jeg har vært så ensom i mange år.

Så fikk jeg kontakt med en venn fra 25 år tilbake i tid. Først var det bare via sms, så telefonsamtaler. Og vi ble fort ganske nære. Han kom på et tidspunkt der jeg var helt ødelagt. Jeg har ikke vært så glad på mange år. Han gjorde meg rett og slett glad igjen.
Så møttes vi, og det gikk som det gikk. Vi kyssa og var veldig nære, men ikke sex. Har møtt han 4 ganger, og det samme har skjedd.

Jeg er forelsket. Han er forelsket, og tror at jeg er singel. Mannen vet ingenting.
Jeg føler meg helt elendig, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er glad i mannen og kan ikke tenke meg et liv uten han. Er glad i elskeren, og kan i allefall ikke tenke meg et liv uten han. 
Føler meg som verdens verste menneske. Dette her var ikke planen! Aldri vært utro før.
Nå er jeg jo egentlig utro mot de begge to. 
Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 8fc58...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er glad i mannen og kan ikke tenke meg et liv uten han. Er glad i elskeren, og kan i allefall ikke tenke meg et liv uten han. 
Føler meg som verdens verste menneske. Dette her var ikke planen! Aldri vært utro før.
Nå er jeg jo egentlig utro mot de begge to. 
Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 8fc58...883

Du kan være sammen med begge to og se hvor lenge det går.

Eller du kan si ifra til mannen at du vil være gift fortsatt, men du vil ha en elsker... og så se hvordan mannen tar det.

Du kan gi avkall på elskeren din og leve i et sexløst, kjedelig ekteskap bare fordi du er vant til det og "tross alt" er glad i mannen din.

Eller. Du kan skille deg og være lykkelig og forelsket med den nye. 

 

Det du MÅ gjøre for å være mest mulig ryddig og ikke en slimål, er å holde elskeren på is til du har fått avsluttet forholdet du har med mannen din. Evt. bare avslutte med elskeren din.

 

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg skilt meg. Jeg syns livet er for kort til å leve i et dødt forhold, jeg vil elske og bli elsket, kjenne blodet bruse og ha det deilig. 

Du fortjener å ha det bra, men mannen din fortjener en ærlig kone (snart ekskone?) 

Anonymkode: d5d68...173

[AnonymBruker]

Denne posten kommer til å bli stengt pga dårlig overskrift

Anonymkode: 708fc...d3d

[AnonymBruker]

Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, som jeg kjenner meg igjen i. 
Jeg er også utro.

Du skriver ingenting om hvorvidt dere har barn sammen? For meg er det et avgjørende punkt. 

Du skriver at du er glad i mannen din og ikke vil leve uten ham? Men dere kommuniserer ikke, har ikke nærhet eller sex, og du føler deg ensom. Hva er det da som holder deg igjen hos ham? Hva legger du i å være glad i ham?

Ligger det pliktfølelsen hos deg i forhold til din mann? 

Jeg tenker du må avklare følelser rundt dette, hva holder deg igjen? Først da kan du gjøre opp regnskapet og finne ut hva du egentlig ønsker. 

Anonymkode: 92af0...5e7

[AnonymBruker]

var i akkurat samme situasjon som deg bortsett fra:
jeg og mannen hadde snakket om og avtalt åpent forhold.

vennen min viste om min mann og denne avtalen.
jeg og vennen min brukte mer tid samme (digitalt) på ett år, enn hva jeg om min eks mann hadde gjort de siste 5-7 årene. jeg var alltid ensom i ekteskapet.

da jeg dro til min venn ombestemte mannen min seg ang. hva han mente han skulle tåle, og kalte det for utroskap og ville skilles da han mente jeg nå var utro.

jeg har siden giftet meg med min nye flamme og har det mye bedre

Anonymkode: 7704a...43d

[AnonymBruker]

Det er ett råd som det faktisk er veldig lett å gi: kutt ut utroskapen umiddelbart. Det finnes ingenting i det du forteller som er i nærheten av kunne rettferdiggjøre slik oppførsel. Det å leve på løgn og bedrag er ikke bare dypt uetisk, men også selvødeleggende.

Så er jo spørsmålet hvem du skal velge, om noen. Slik du beskriver forholdet, bør du kanskje uansett avslutte forholdet til mannen din hvis han ikke, mot forformodning går med på et åpent forhold. Det siste er jo for de aller fleste av oss naturstridig; sikkert også for mannen din.

Når du har ryddet opp i forholdet til mannen, får du vurdere om du skal være sammen med «elskeren» din. Når du har fortalt ham hva du har gjort, kan det jo godt være at han dumper deg, men det vil tiden vise.

Det beste ville kanskje være å avslutte begge forholdene, og ta en alvorlig runde med deg selv og din egen oppførsel.

Anonymkode: 05e23...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ett råd som det faktisk er veldig lett å gi: kutt ut utroskapen umiddelbart. Det finnes ingenting i det du forteller som er i nærheten av kunne rettferdiggjøre slik oppførsel. Det å leve på løgn og bedrag er ikke bare dypt uetisk, men også selvødeleggende.

Så er jo spørsmålet hvem du skal velge, om noen. Slik du beskriver forholdet, bør du kanskje uansett avslutte forholdet til mannen din hvis han ikke, mot forformodning går med på et åpent forhold. Det siste er jo for de aller fleste av oss naturstridig; sikkert også for mannen din.

Når du har ryddet opp i forholdet til mannen, får du vurdere om du skal være sammen med «elskeren» din. Når du har fortalt ham hva du har gjort, kan det jo godt være at han dumper deg, men det vil tiden vise.

Det beste ville kanskje være å avslutte begge forholdene, og ta en alvorlig runde med deg selv og din egen oppførsel.

Anonymkode: 05e23...b5e

Enig. Man ødelegger seg selv og egen integritet ved å holde på slik.

TS, med mindre du har tungtveiende grunner til å bli så hadde jeg skilt mer fra mannen uavhengig av elskeren.

Anonymkode: 997df...6c8

[AnonymBruker]

Og du, du MÅ fortelle til elskeren at du ikke er singel! Det er kjempeviktig. Noen folk har sterk moral og ønsker ikke å bidra til utroskap på den måten. Det er også et svik å ikke fortelle han at du er gift.

Anonymkode: 997df...6c8

[AnonymBruker]

Du må fortelle vennen din at du er gift, fort! Du må vite om du vil beholde det kjedelige livet ditt med din mann. Dere er forelsket, dere kommer til å ha sex snart. Du må vite hvem du vil ha. Om du vil ha begge, må de vite om hverandre, mest ryddig. Be evt om åpent forhold. Der begge har lov. Men det anbefales ikke til den stakkars vennen din som har fått følelser. Han blir bare knust av dette. 

Anonymkode: 86922...287

[Fremmed fugl]

Det å ikke gjøre noe kan virke enkelt på kort sikt, men er et dårlig valg. Du vet hva du må gjøre.

Skal du prøve å få orden på ekteskapet ditt, eller skal du skilles?

Du kan ikke få i pose og sekk uten å være ugrei og noe du ikke liker å være. Så det er ikke et alternativ.

Velger du å satse på ekteskapet, må denne nye mannen 100 % ut av livet ditt. 100 % bort.

Velger du samlivsbrudd, så er det bare å ta den praten med din mann.

[Nymerïa]

Elskeren din kommer til å finne ut at du er gift. Da risikerer du at han ser ned på deg og forteller det til mannen din. Tror du mannen din foretrekker å høre dette fra deg eller en fremmed?

[Antiviruset]

Fremmed fugl skrev (4 minutter siden):

Det å ikke gjøre noe kan virke enkelt på kort sikt, men er et dårlig valg. Du vet hva du må gjøre.

Skal du prøve å få orden på ekteskapet ditt, eller skal du skilles?

Du kan ikke få i pose og sekk uten å være ugrei og noe du ikke liker å være. Så det er ikke et alternativ.

Velger du å satse på ekteskapet, må denne nye mannen 100 % ut av livet ditt. 100 % bort.

Velger du samlivsbrudd, så er det bare å ta den praten med din mann.

Dette er fasiten! Det TS gjør er selvrettferdig gjøring av egne bedritne handlinger. Fordi ekteskapet ikke fungerer slik hun ønsker det så er utroskap løsningen. I stedet for å stase på ekteskapet, ta en lang alvorlig prat med mannen, få hjelp av noen som kan sette ord på dette.(parterapi) Hjelper sikkert ikke, men da får man luftet alt, satt noen forutsetninger og så ta et valg. Ri to hester går galt rimelig fort.

Så om man velger å skilles er det ikke noen automatikk i at den nye flammen er noe som kommer til å vare ut over forelskelsen og den fasen der. Alt er rosenrødt da, og om TS ikke endrer seg kan hun fort gli inn i en ny situasjon akkurat lik den hun kom fra. For i et forhold er det faktisk to stykker som har ansvaret for å dyrke dette forholdet. Det er veldig lett å gli inn i en fase etter noen år der man tar hverandre for gitt, lite sex og det ele er bare et "bokollektiv". Alt for mange går i den fellen i det forholdet de har, og tar dette med seg inn i nye forhold etter en tid når ting ikke er like spennende lenger.

[AnonymBruker]

Håper du er kona til han som jeg elsker. Det hadde gjort livet vårt 90 ganger enklere! 

Anonymkode: f4919...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det hadde gjort livet vårt 90 ganger enklere! 

Anonymkode: f4919...fd9

Neppe. 

Anonymkode: 03d29...418

[Gjest Muffin man]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2022 den 11.34):

 

Jeg trenger å skrive min historie, kanskje få noen gode råd. 

Skjønner om noen vil fordømme meg, det gjør jeg selv allerede. Er helt syk av hele situasjonen.

Jeg er gift. Vært med min mann i 15 år. De siste årene har vi sklidd fra hverandre, og jeg har prøvd å snakke om det, finne løsninger, komme nærmere hverandre. Uten at det har hjulpet. Det har vært null sex, lite kommunikasjon, lite nærhet. Og jeg har vært så ensom i mange år.

Så fikk jeg kontakt med en venn fra 25 år tilbake i tid. Først var det bare via sms, så telefonsamtaler. Og vi ble fort ganske nære. Han kom på et tidspunkt der jeg var helt ødelagt. Jeg har ikke vært så glad på mange år. Han gjorde meg rett og slett glad igjen.
Så møttes vi, og det gikk som det gikk. Vi kyssa og var veldig nære, men ikke sex. Har møtt han 4 ganger, og det samme har skjedd.

Jeg er forelsket. Han er forelsket, og tror at jeg er singel. Mannen vet ingenting.
Jeg føler meg helt elendig, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er glad i mannen og kan ikke tenke meg et liv uten han. Er glad i elskeren, og kan i allefall ikke tenke meg et liv uten han. 
Føler meg som verdens verste menneske. Dette her var ikke planen! Aldri vært utro før.
Nå er jeg jo egentlig utro mot de begge to. 
Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 8fc58...883

Her må du nesten begynne å ta ansvar for ditt eget liv og dine egne handlinger. Her fører du to personer bak lyset. Syntes du egentlig burde starte med å se bort i fra deg selv og fokusere på hva som er det riktige å gjøre for de egentlige offrene her. Fortell sannheten og la dem velge hva de vil gjøre.

 Å være ulykkelig i et ekteskap forsvarer skillsmisse. Ikke utroskap.  Å rettferdiggjøre utroskap er tommel ned.