Ufør venninne vil bare ha andre venninner som er ufør

[AnonymBruker]

Jeg har flere venner som har uføretrygd, dette har jeg aldri brydd meg noe om. Nå er det ei jeg har vært venninne med i mange år som har droppet meg basert på at jeg ikke er ufør. Jeg syns det er veldig merkelig, men hun liker kun de hun kan henge med på dagtid. Jeg jobber fra 7 til 15 hver dag så jeg inngår ikke i det. 

Hun har faktisk droppet all kontakt basert på dette. Jeg visste ikke at det fantes folk som brydde seg om sånt. Vi prater veldig sjeldent om jobb og den slags. Kun våre felles interesser, barn og familieliv. 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: a3ea5...bc5

[Carrot]

Spesielt men jeg ville ikke sett på det som et tap tror jeg for det betyr jo bare at hun har vist deg at hun mangler enkelte verdier som en god venn bør ha.. 

[Gjest Athena Catalina]

Høres merkelig ut, men samtidig er det ikke akkurat noe tap å miste en slik venninne, som er så overfladisk.

[AnonymBruker]

Kan det være at hun kun ee aktiv  når du jobber . 

Anonymkode: 58ec2...863

[Pipaluk]

Kan det være sjalusi og bitterhet som ligger bak? Kanskje hun også ønsker å bidra men det er vondt å innse at det ikke fungerer.

Har hun problemer som hun ikke finner støtte hos de hun kjenner som er i jobb?

Bare noen tanker 

[AnonymBruker]

Er sånn mange kvinnfolk tenker. Moren til en kompis ble skilt etter 25+ år med ekteskap. Hun ble ikke invitert til champagne frokost fordi hun var eneste som var singel og alle andre av damene i vennegjengen hadde partner. Venninna mente det så rart ut at hun satt alene og ikke hadde partner. Begge to er damer i 50 årene.

Og så lurer mange damer på hvorfor jeg ikke har respekt for kvinner eller deres såkalte kognitive egenskaper 🤣🤣🤣 

Anonymkode: 00560...dba

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og har for det meste bare dagtidsvenner som jeg kaller det. Kveldene går med til barn og aktiviteter alle veier, så energinivået når bunn tidlig kveld. Det handler ikke om at jeg har problemer med de som jobber over hodet, men mest om egen helse og funksjonsnivå. Kan det være noe lignende i hennes tilfelle? 

Anonymkode: 945db...24b

[AnonymBruker]

Høres rart ut.

Men jeg er også ufør selv, og kan kjenne meg igjen i at jeg bare har overskudd på dagtid. Med en gang skoledagen til barna er slutt føler jeg plutselig at jeg må være hjemme, hjelpe med lekser, lage middag osv. og siden jeg har lite overskudd flyr kvelden avgårde uten at jeg klarer å gjøre mer enn det som er absolutt nødvendig. Selv om jeg ikke gjør ting hele tiden trenger jeg å hvile imellom det jeg gjør. Og da blir det ingen tid til venner på den tiden du ikke er på jobb.

Anonymkode: e874b...685

[AnonymBruker]

Hun vil ikke være venn med deg fordi du jobber. Hun vil møte venninner på cafe mens du er på jobb..

Anonymkode: 0a696...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er ufør og har for det meste bare dagtidsvenner som jeg kaller det. Kveldene går med til barn og aktiviteter alle veier, så energinivået når bunn tidlig kveld. Det handler ikke om at jeg har problemer med de som jobber over hodet, men mest om egen helse og funksjonsnivå. Kan det være noe lignende i hennes tilfelle? 

Anonymkode: 945db...24b

Jeg har overskudd til helgene, for det går mye energi til mine barn etter jobb også. 

Anonymkode: a3ea5...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun vil ikke være venn med deg fordi du jobber. Hun vil møte venninner på cafe mens du er på jobb..

Anonymkode: 0a696...75c

Ja, akkurat sånn. Hennes uføre venner drar hun på turer med i helgene og slikt. Kjedelig å se på at man ikke blir inkludert basert på at man har jobb.

Anonymkode: a3ea5...bc5

[AnonymBruker]

Jeg er omvendt😄har mye helseavtaler på dagtid, blant annet trener jeg 3 ganger i uka med fysioterapeut. Tannlege, lege og div oppmøte på sykehus kommer i tillegg. Jeg har ikke råd til å spise ute, så er avhengig av et greit måltid mellom kl 12 og 14(er for kvalm til å spise frokost).  Opplever en del negativitet ift dette🙈Men må innrømme at jeg har kuttet ut et par mennesker som absolutt skulle skravle i tlf/treffes rundt kl 12 hele tiden, fordi da var mann og barn ute av hus(de er uføre)🙄Følte meg såpass lite verdt i de relasjonene til slutt, at jeg gadd bare ikke mer😂(var flere faktorer enn jeg uttrykker her da)

Anonymkode: 37ef0...9f8

[AnonymBruker]

Er også ufør, naturlig at jeg flokker meg med andre på dagtid som også er det. På kvelden må jeg slappe av og hvile, da har jeg gjort mitt. Orker ingenting da.

Anonymkode: 7b0e5...694

[Ænema]

jeg er ufør og foretrekker uføre venninner, ikke pga jeg er sjalu eller av andre grunner. kun fordi de forventer ikke at jeg skal bli med på alt mulig jeg ikke orker. og sier man nei til folk for mange ganger, så hører du ikke fra de igjen. andre som er ufør har forståelse for at man ikke bare kan slippe alt man har i hånda og bli med på alt mulig når som helst når bare  det å tørke av benken kan ta flere timer å komme igang med. det finnes ikke nok energi til det tempoet de "friske" fører. 

[AnonymBruker]

Foretrekker også uføre venner. Føler meg som en mindreverdig liten dritt når jeg er sammen med folk som har alt jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde. Når jeg har vært sammen med dem så drar jeg hjem og er lei meg og nede. 

Anonymkode: 71387...2cf

[AnonymBruker]

Ænema skrev (10 minutter siden):

jeg er ufør og foretrekker uføre venninner, ikke pga jeg er sjalu eller av andre grunner. kun fordi de forventer ikke at jeg skal bli med på alt mulig jeg ikke orker. og sier man nei til folk for mange ganger, så hører du ikke fra de igjen. andre som er ufør har forståelse for at man ikke bare kan slippe alt man har i hånda og bli med på alt mulig når som helst når bare  det å tørke av benken kan ta flere timer å komme igang med. det finnes ikke nok energi til det tempoet de "friske" fører. 

Nettopp. Er ikke ufør for morroskyld.

Anonymkode: 7b0e5...694

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør og synes det er enklest med venner som også er uføre. De som vet at jeg ikke har "konstant ferie", som skjønner at jeg ikke har råd til dyre restauranter og som har full forståelse for at jeg ikke alltid klarer å ha det strøkent hjemme selv om jeg har mye tid hjemme. Rett og slett de som lever i samme verden som meg.

Jeg har jo sett flere som er i jobb skrive at de foretrekker venner om også er i jobb, eller som har like lang utdannelse, fordi de er mer interessante å snakke med. Vel, sånn kan det være for noen av oss uføre også, at det fungerer bedre med de vi har mer til felles med. Også slipper man kanskje å føle på mindreverdighetskomplekser eller være redd for å bli dømt.

Når det er sagt så ville jeg aldri kuttet ut en venninne jeg allerede hadde, kun på grunnlag av at hun var i jobb. Jeg avskriver heller ingen nye kun på det grunnlaget, jeg bare merker at det ofte fungerer bedre med de som er i omtrent samme situasjon som meg.

Anonymkode: bd60f...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er også ufør og synes det er enklest med venner som også er uføre. De som vet at jeg ikke har "konstant ferie", som skjønner at jeg ikke har råd til dyre restauranter og som har full forståelse for at jeg ikke alltid klarer å ha det strøkent hjemme selv om jeg har mye tid hjemme. Rett og slett de som lever i samme verden som meg.

Jeg har jo sett flere som er i jobb skrive at de foretrekker venner om også er i jobb, eller som har like lang utdannelse, fordi de er mer interessante å snakke med. Vel, sånn kan det være for noen av oss uføre også, at det fungerer bedre med de vi har mer til felles med. Også slipper man kanskje å føle på mindreverdighetskomplekser eller være redd for å bli dømt.

Når det er sagt så ville jeg aldri kuttet ut en venninne jeg allerede hadde, kun på grunnlag av at hun var i jobb. Jeg avskriver heller ingen nye kun på det grunnlaget, jeg bare merker at det ofte fungerer bedre med de som er i omtrent samme situasjon som meg.

Anonymkode: bd60f...946

Godt skrevet! min besteveninne jobber nesten fullt, og vi er venner fordi vi aksepterer hverandre-på godt og vondt. Og hun får meg ikke til å føle meg mindreverdig fordi jeg er ufør, og hun jobber. Som hun selv sier; jeg jobber jo i form av å møte opp på helseavtaler, trening, sende søknader, styre med medisiner mm. Ikke en høy stilling😊men mye styr er det jo! Og man får aldri fri fra smerter og utmattelse, dessverre. Så for meg handler det ikke om jobb vs ufør. Det handler om kjemi og aksept🥰

Anonymkode: 37ef0...9f8

[AnonymBruker]

Dette tror jeg ikke på. Kun et nytt forsøk på å shame uføre.

Anonymkode: 4c0fd...cf2

[Million]

Nei, kjenner meg ikke igjen. Høres merkelig ut. 

Jeg har bare venninner som jobber, og de har jeg hatt som venninner siden jeg selv jobbet. Ble uføretrygdet da jeg var 39, og da hadde jeg jobbet i mange år.