Jeg er helt knust. Sammen med en 10 år eldre mann som hele tiden har sagt han ville ha barn. I går slapp han bomben etter 5 år...

[AnonymBruker]

VI har vært sammen i 5 år og jeg er nå 35, han 45. Han hadde vært singel en stund når vi møttes, fordi han var sammen med ei som ikke var helt bra. Vi derimot har hatt det veldig bra sammen.

Han vet at jeg alltid har ønsket meg barn og han sa også det samme. Flere ganger. Han vil bli far.  Jeg har jo selvfølgelig trodd på han. Jeg ser jo nå i etterkant at jeg ikke skulle gjort det, da det alltid har vært unnskyldninger.

Først måtte han sikre seg "karrierestigen" som jeg vil kalle det, så måtte vi få kjøpt oss større leilighet. den ville han også pusse opp.

spol fem år frem i tid, så er vi før sommeren helt ferdig med oppussing. Vi skal endelig til utlandet og her tenker jeg det kommer til å skje: At vi skal bli gravide. Men neida. Jeg har ikke villet tatt det opp i sommer og heller ikke etter vi begynte tilbake i jobb etter ferien. Men igår slapp han bomben. Han sa rett ut at han egentlig aldri har ønsket seg å bli far. Når jeg da kommenterte at jeg trodde vi var på samme side, at vi skulle bare ordne sånn og sånn før vi ble gravide, sa han at sa må jeg ha misforstått.

Nå er jeg helt knust. Og jeg er så sint! Føler meg ett og slett ført bak lyset av denne dusten av en mann!

 

Jeg har tidligere fått kommentarer av venner som syns det er rart at jeg er sammen med en som er så mye eldre, de har også kommentert det om han egentlig ville bli far. Jeg har stått opp for han når de har kommet med disse kommentarene. Nå føler jeg må seg dum i tillegg!

Hva i alle dager gjør jeg nå? Hvilke valg har jeg?

Jeg har brukt 5 år på denne fyren. Vi har brukt, har jeg trodd, 5 år på å forberede oss på å få barn, når alt var tilrettelagt for det.

Jeg blir jo ikke yngre med årene og vet at jeg nå ikke har mange årene på meg. Det skaper også mye sorg og stort press på meg. Burde jeg sett faresignalene hos min samboer eller har jeg blitt ført bak lyset her? Og hva i alle dager skal jeg gjøre nå egentlig? Kjenner meg helt tom og som jeg bærer på verdens verste sorg i dag!

Dette ble en lang tråd men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 56dd6...021

[AnonymBruker]

Gi ham er ultimatum: deg og barn eller ingen av delene. Om han velger å ikke få barn så går du fra ham. Er barn det viktigste for deg så ordner du med inseminering og får barn alene. Partner kan man få siden. Bar. Har du kanskje ikke veldig mange år å skaffe deg på. 
 

Mange vil være uenig med meg. Dette er hva jeg ville gjort om jeg var deg. Jeg er lærer og ser stadig vekk velfungerende barn fra atypiske familier som en enslig forelder, to likekjønnede osv. Det går helt fint. Om du har liv, helse og økonomi på stell da vel og merke 

Anonymkode: 26a24...f85

[Kenelz]

Du har blitt lurt og det er faktisk IKKE greit! 

Fortell at det har ikke vært noen misforståelser, du HAR blitt fortalt om at han ønsket seg barn flere ganger og det er over mellom dere to. 

Du kan fortsatt få barn, men jeg hadde pakket sakene mine og skyndet meg bort fra han! 

Du blir ikke kunne å være sammen med han etter å ha blitt lurt. Du kommer bare til å bli bitter og angre mer i ettertid på å ikke finne deg en annen mann.  

[AnonymBruker]

For et svik! Gå fra han i dag, og få barn alene. Du kan ikke vente. 

Anonymkode: a085a...3db

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

VI har vært sammen i 5 år og jeg er nå 35, han 45. Han hadde vært singel en stund når vi møttes, fordi han var sammen med ei som ikke var helt bra. Vi derimot har hatt det veldig bra sammen.

Han vet at jeg alltid har ønsket meg barn og han sa også det samme. Flere ganger. Han vil bli far.  Jeg har jo selvfølgelig trodd på han. Jeg ser jo nå i etterkant at jeg ikke skulle gjort det, da det alltid har vært unnskyldninger.

Først måtte han sikre seg "karrierestigen" som jeg vil kalle det, så måtte vi få kjøpt oss større leilighet. den ville han også pusse opp.

spol fem år frem i tid, så er vi før sommeren helt ferdig med oppussing. Vi skal endelig til utlandet og her tenker jeg det kommer til å skje: At vi skal bli gravide. Men neida. Jeg har ikke villet tatt det opp i sommer og heller ikke etter vi begynte tilbake i jobb etter ferien. Men igår slapp han bomben. Han sa rett ut at han egentlig aldri har ønsket seg å bli far. Når jeg da kommenterte at jeg trodde vi var på samme side, at vi skulle bare ordne sånn og sånn før vi ble gravide, sa han at sa må jeg ha misforstått.

Nå er jeg helt knust. Og jeg er så sint! Føler meg ett og slett ført bak lyset av denne dusten av en mann!

 

Jeg har tidligere fått kommentarer av venner som syns det er rart at jeg er sammen med en som er så mye eldre, de har også kommentert det om han egentlig ville bli far. Jeg har stått opp for han når de har kommet med disse kommentarene. Nå føler jeg må seg dum i tillegg!

Hva i alle dager gjør jeg nå? Hvilke valg har jeg?

Jeg har brukt 5 år på denne fyren. Vi har brukt, har jeg trodd, 5 år på å forberede oss på å få barn, når alt var tilrettelagt for det.

Jeg blir jo ikke yngre med årene og vet at jeg nå ikke har mange årene på meg. Det skaper også mye sorg og stort press på meg. Burde jeg sett faresignalene hos min samboer eller har jeg blitt ført bak lyset her? Og hva i alle dager skal jeg gjøre nå egentlig? Kjenner meg helt tom og som jeg bærer på verdens verste sorg i dag!

Dette ble en lang tråd men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 56dd6...021

Han sa han ville bli far men har utsatt det og sier så at han egentlig aldri har villet. Det er ikke å ombestemme seg på grunn av ny informasjon eller selvrefleksjon men å bevisst ha løyet hele veien. Og det er utrolig stygt gjort. 

[AnonymBruker]

Du skal ikke føle skyld for at du hadde tillit til den personen som skulle stått deg nærmest.

Dette handler ikke så mye om barn/ikke barn akkurat nå, det du må ta stilling til er om du kan leve med tillitsbruddet, eller ikke.
Han har løyet, ført deg bak lyset, sviktet deg, kan du få tilbake tilliten etter dette?

Personlig hadde jeg ikke klart det.  For min del kunne han like gjerne vært utro, brukt opp alle sparepengene våre, tatt opp millioner av lån bak min rygg, resultatet hadde blitt det samme, jeg hadde mistet all tiltro til ham, jeg ville ikke klart å stole på ham igjen.

Anonymkode: dcf28...856

[Carrot]

Jeg ville faktisk tatt opp igjen den samtalen i dag, og startet med "jeg har ikke misforstått deg, du har bevissts lurt meg så det eneste valget slik jeg ser det er at vi går hver til vårt for jeg kan ikke godta at du bevisst har løyet til meg hele vårt forhold"  for å påstå at DU har misforstått er en stygg form for manipulering også nå når han er "avslørt" 

Endret 26. august 2022 av Carrot

[AnonymBruker]

For en jævla drittsekk. Dine beste år har han fått. Feigt og sjofelt av han å ikke si det som det er.

Anonymkode: d432c...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

VI har vært sammen i 5 år og jeg er nå 35, han 45. Han hadde vært singel en stund når vi møttes, fordi han var sammen med ei som ikke var helt bra. Vi derimot har hatt det veldig bra sammen.

Han vet at jeg alltid har ønsket meg barn og han sa også det samme. Flere ganger. Han vil bli far.  Jeg har jo selvfølgelig trodd på han. Jeg ser jo nå i etterkant at jeg ikke skulle gjort det, da det alltid har vært unnskyldninger.

Først måtte han sikre seg "karrierestigen" som jeg vil kalle det, så måtte vi få kjøpt oss større leilighet. den ville han også pusse opp.

spol fem år frem i tid, så er vi før sommeren helt ferdig med oppussing. Vi skal endelig til utlandet og her tenker jeg det kommer til å skje: At vi skal bli gravide. Men neida. Jeg har ikke villet tatt det opp i sommer og heller ikke etter vi begynte tilbake i jobb etter ferien. Men igår slapp han bomben. Han sa rett ut at han egentlig aldri har ønsket seg å bli far. Når jeg da kommenterte at jeg trodde vi var på samme side, at vi skulle bare ordne sånn og sånn før vi ble gravide, sa han at sa må jeg ha misforstått.

Nå er jeg helt knust. Og jeg er så sint! Føler meg ett og slett ført bak lyset av denne dusten av en mann!

 

Jeg har tidligere fått kommentarer av venner som syns det er rart at jeg er sammen med en som er så mye eldre, de har også kommentert det om han egentlig ville bli far. Jeg har stått opp for han når de har kommet med disse kommentarene. Nå føler jeg må seg dum i tillegg!

Hva i alle dager gjør jeg nå? Hvilke valg har jeg?

Jeg har brukt 5 år på denne fyren. Vi har brukt, har jeg trodd, 5 år på å forberede oss på å få barn, når alt var tilrettelagt for det.

Jeg blir jo ikke yngre med årene og vet at jeg nå ikke har mange årene på meg. Det skaper også mye sorg og stort press på meg. Burde jeg sett faresignalene hos min samboer eller har jeg blitt ført bak lyset her? Og hva i alle dager skal jeg gjøre nå egentlig? Kjenner meg helt tom og som jeg bærer på verdens verste sorg i dag!

Dette ble en lang tråd men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 56dd6...021

At han er 10 år eldre har ingenting å si. Jeg er sammen med en som er 13 år eldre enn meg og han vil ha barn hvis jeg vil det. Kjenner også mange par med stor aldersforskjell som har fått barn, til og med når mannen har relativt voksne barn fra før. 

Det som er rart er at samboeren din har sagt at han vil ha barn når han ikke vil ha det. Har han prøvd å si det til deg tidligere uten at du har villet høre? Selv om du fortsatt er ung er du i en alder der sjansene kan bli mindre etterhvert. Hvis du virkelig vil ha barn må du bare gjøre det slutt umiddelbart for du vil uansett ikke ha barn med en som har ført deg bak lyset. Det kommer til å ende med brudd uansett og et barn skal være ønsket av begge foreldre. 

Anonymkode: 9bbc0...ea7

[AnonymBruker]

Jeg ville også stilt et ultimatum. Barn NÅ sammen, eller så ville jeg gått, tatt inseminering og fått barn alene. jeg tror dog jeg ville hatt store problemer med tilliten fremover. I tillegg kan det jo fort brukes mot deg siden han egentlig ikke ville. Å få barn alene går i de første tilfeller helt greit, og det betyr jo ikke at du ikke kan finne kjærligheten igjen. Men å vente på den riktige nå er jo ikke helt enkelt det heller. Synes forøvrig han virker som en stor idiot og at du regelrett har blitt lurt. All sympati fra meg! ❤️

Anonymkode: 22a8d...c7a

[AnonymBruker]

Signerer de andre: Ultimatum med prøving som starter umiddelbart, eller så går du. Og sier han nei (og det har han jo all rett til å gjøre, selvsagt), så går du og starter rett på prosessen med inseminering/IVF. Du har ikke noe tid å kaste bort i det hele tatt hvis du vil ha barn. 

Anonymkode: 1c07d...96e

[AnonymBruker]

Ikke still et ultimatim

Hvorfor skal han få bestemme hva som skjer videre? Du har lov å ta egne valg uten at han skal få påvirke eller forsøke å gi deg et ugenuint svar. Han kommer jo til å si "kanskje jeg vil ha barn senere", også venter du for lenge igjen.

Du vil ha barn og han vil ikke. Si det som det er: "Jeg vil ha barn, men du vil ikke og da kan vi ikke være sammen mer". 

Anonymkode: 41b58...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

VI har vært sammen i 5 år og jeg er nå 35, han 45. Han hadde vært singel en stund når vi møttes, fordi han var sammen med ei som ikke var helt bra. Vi derimot har hatt det veldig bra sammen.

Han vet at jeg alltid har ønsket meg barn og han sa også det samme. Flere ganger. Han vil bli far.  Jeg har jo selvfølgelig trodd på han. Jeg ser jo nå i etterkant at jeg ikke skulle gjort det, da det alltid har vært unnskyldninger.

Først måtte han sikre seg "karrierestigen" som jeg vil kalle det, så måtte vi få kjøpt oss større leilighet. den ville han også pusse opp.

spol fem år frem i tid, så er vi før sommeren helt ferdig med oppussing. Vi skal endelig til utlandet og her tenker jeg det kommer til å skje: At vi skal bli gravide. Men neida. Jeg har ikke villet tatt det opp i sommer og heller ikke etter vi begynte tilbake i jobb etter ferien. Men igår slapp han bomben. Han sa rett ut at han egentlig aldri har ønsket seg å bli far. Når jeg da kommenterte at jeg trodde vi var på samme side, at vi skulle bare ordne sånn og sånn før vi ble gravide, sa han at sa må jeg ha misforstått.

Nå er jeg helt knust. Og jeg er så sint! Føler meg ett og slett ført bak lyset av denne dusten av en mann!

 

Jeg har tidligere fått kommentarer av venner som syns det er rart at jeg er sammen med en som er så mye eldre, de har også kommentert det om han egentlig ville bli far. Jeg har stått opp for han når de har kommet med disse kommentarene. Nå føler jeg må seg dum i tillegg!

Hva i alle dager gjør jeg nå? Hvilke valg har jeg?

Jeg har brukt 5 år på denne fyren. Vi har brukt, har jeg trodd, 5 år på å forberede oss på å få barn, når alt var tilrettelagt for det.

Jeg blir jo ikke yngre med årene og vet at jeg nå ikke har mange årene på meg. Det skaper også mye sorg og stort press på meg. Burde jeg sett faresignalene hos min samboer eller har jeg blitt ført bak lyset her? Og hva i alle dager skal jeg gjøre nå egentlig? Kjenner meg helt tom og som jeg bærer på verdens verste sorg i dag!

Dette ble en lang tråd men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 56dd6...021

Gjør det slutt med han, skaff deg egen bolig, ordne et stabilt hjem, dra til Danmark å ordne deg egne barn. 

Anonymkode: e2a4a...5a9

[AnonymBruker]

Og vil man virkelig ha barn med noen man stiller til veggs og må tvangpules uten prevensjon mot den andres vilje? 

Anonymkode: 41b58...a80

[Lorieen]

Gå fra ham, reis til Danmark og få barn alene.

[AnonymBruker]

Fy f*en! Så utrolig dårlig gjort av ham. Tipper han blir en av disse ensomme, single på 50+ som klager over barnløshet om noen år. Sier som de andre her, dump ham og få barn alene.

Anonymkode: 7f2b0...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fy f*en! Så utrolig dårlig gjort av ham. Tipper han blir en av disse ensomme, single på 50+ som klager over barnløshet om noen år. Sier som de andre her, dump ham og få barn alene.

Anonymkode: 7f2b0...cac

Mer sannsynlig at han ikke vil ha barn med TS. Derfor må ikke han få valget hva hun skal gjøre med resten av sitt liv. 

Anonymkode: 41b58...a80

[GammelKaktus]

Han har jo bevisst løyet for deg er, bare tull at han har ombestemt seg. Jeg hadde dumpet fyren og reist til Danmark eventuelt tatt et år med dating for å se om jeg traff en brukandes mann som ønsket seg barn RASKT,.

Har mer enn en venninne som har truffet "drømmemannen" på tampen av fruktbarheten og de har som regel klart å få seg både et og to barn før det var for seint, så det er nå håp for de fleste. 

Men å fortsette et forhold med en som har ført deg bak lyset på denne måten, det hadde jeg ikke gjort.

[Gjest fransine]

Uffda 🥺

Du burde sett signalene ja, at han har utsatt og utsatt med vilje...

Hvis barn er viktigst for deg, så bør du finne en annen å gjøre det med. Alternativt kan du bare slutte på prevensjon (vet ikke om han bruker prevensjon selv da) så kan du få hans barn med eller uten han...

Dette er et svik fra hans side.

Jeg vet ikke hva som er normalt jeg, med hvor tidlig man får barn, men da vi hadde vært sammen i 6 år så hadde vi fått 4 barn. Kanskje litt ekstremt andre veien, men vil tro de fleste  har fått barn etter sånn 2 - 3 år hvis de ser for seg å få en familie sammen.

Får vondt av deg, og ønsker deg det beste 💕

[PM75]

Det er et stygt tillitsbrudd! Det virker som han har ventet med å si det til du blir eldre… Hadde han sagt det med en gang, ville du ha gått fra han. Nå er du 35 og jeg tipper at du tenker på om det er verdt å slå opp eller ikke, siden barneønsket er mindre realistisk nå enn da du var 30. I alle fall barn med en partner.