Får du "kjeft" når du er syk?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ofte forkjølet, 2-4 ganger i løpet av 10 år kanskje, men jeg er kronisk syk og da virker det som om jeg ikke skal få lov til å feile andre vanlige sykdommer.

Hadde bronkitt i mars/april 2020, og fikk korona i vinter som har preget meg i månedsvis.

Har lest at etter korona kan man bli lettere syk enn tidligere med luftveisplager, og det kjenner jeg på nå i sommer.

Spesielt fra min mor kommer det kommentarer som: "Hører aldri du sier du er frisk", "hører mange har fått korona, men de er fin igjen etter noen dager", "er du syk nå igjen?", "det er så gale at du er syk nå igjen, skjønner ikke hva det er med deg"...

Hele livet har jeg hørt uffing og klaging når jeg eller mine søsken er syke, og det har fortsatt inn i godt voksen alder.

Noen andre som har det sånn?

Anonymkode: 86305...74c

[AnonymBruker]

Niks 

Anonymkode: bb160...8ac

[AnonymBruker]

Aldri. Og jeg er kronisk syk selv. Jeg får heller høre motsatt, at jeg kan fremdeles bli syk selv om jeg ikke er frisk i hverdagen. At jeg må huske på at det finnes mye annet i tillegg til og være kronisk syk og at det kan ta mer tid for meg og bli frisk, så jeg må ta det rolig og passe på meg selv. Så jeg føler jeg får mer sympati for og bli «vanlig syk». 

Snakker du mye om sykdom? Klager du mye? Henger du deg opp i og fortelle om alt når folk spør om hvordan du har det? Hvordan snakker du om dine utfordringer i hverdagen? 

Jeg spør for jeg har lagt merke til at andre har en tendens til og ikke snakke om annet når man er kronisk syk. Og det kan bli slitsomt i lengden. Jeg sier ikke dette gjelder deg, bare en refleksjon jeg har. Det blir en slags konkurranse om og ha det verst, og aldri se noe positivt.  Det blir litt altoppslukende, og andre distanserer seg fra det, for man får ikke til og ha vanlige samtaler lenger, eller snakke om seg selv. Andre får ikke ha det kjipt eller tøft, for den kronisk syke har det alltid verst og skal trumfe gjennom alltid hvordan de har det. «Bare tenk på meg».

Jeg hadde fra tidlig en regel på at helse og sykdom er ikke et tema: vi kan svippe innom det, men det er masse annet og snakke om  

Anonymkode: 8f6ce...812

[AnonymBruker]

Jeg skal innrømme at jeg tenker det om en venninne. Tenker det. IKKE sier det. Hun er jo pinadø alltid syk. En ting er kronisk sykdom. Men når det absolutt, hver gang jeg snakker med henne, er forkjølet, litt vondt i halsen, "noe" i brystet, osv, så herregud så lei meg blir av å høre om det... 

Anonymkode: cad6f...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aldri. Og jeg er kronisk syk selv. Jeg får heller høre motsatt, at jeg kan fremdeles bli syk selv om jeg ikke er frisk i hverdagen. At jeg må huske på at det finnes mye annet i tillegg til og være kronisk syk og at det kan ta mer tid for meg og bli frisk, så jeg må ta det rolig og passe på meg selv. Så jeg føler jeg får mer sympati for og bli «vanlig syk». 

Snakker du mye om sykdom? Klager du mye? Henger du deg opp i og fortelle om alt når folk spør om hvordan du har det? Hvordan snakker du om dine utfordringer i hverdagen? 

Jeg spør for jeg har lagt merke til at andre har en tendens til og ikke snakke om annet når man er kronisk syk. Og det kan bli slitsomt i lengden. Jeg sier ikke dette gjelder deg, bare en refleksjon jeg har. Det blir en slags konkurranse om og ha det verst, og aldri se noe positivt.  Det blir litt altoppslukende, og andre distanserer seg fra det, for man får ikke til og ha vanlige samtaler lenger, eller snakke om seg selv. Andre får ikke ha det kjipt eller tøft, for den kronisk syke har det alltid verst og skal trumfe gjennom alltid hvordan de har det. «Bare tenk på meg».

Jeg hadde fra tidlig en regel på at helse og sykdom er ikke et tema: vi kan svippe innom det, men det er masse annet og snakke om  

Anonymkode: 8f6ce...812

Neida jeg snakker kun om mine kroniske plager hvis noen spør, men det preger meg i hverdagen så min familie merker det.

Min mor tåler dårlig å høre at det feiler meg noe, og tolker det som om jeg har gjort noe galt.

Er jeg forkjølet er det helt sikkert fordi jeg ikke har kledt på meg nok klær og har vært ute i kaldt vær, spist dårlig eller sovet for lite.

Da jeg fikk korona var det mye gnål om at jeg helt sikkert var veldig uforsiktig.

Ts

Anonymkode: 86305...74c

[AnonymBruker]

Jeg tipper moren din sliter med dårlig samvittighet blandet med skam fordi du er syk. Og følelsene ligger der hele tiden, så når hun må forholde seg til helsen din så blir det for mye for henne å håndtere. 

Anonymkode: 0e399...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tipper moren din sliter med dårlig samvittighet blandet med skam fordi du er syk. Og følelsene ligger der hele tiden, så når hun må forholde seg til helsen din så blir det for mye for henne å håndtere. 

Anonymkode: 0e399...c0c

Lite trolig med dårlig samvittighet siden hun ikke kan for at jeg er kronisk skadet/syk, men skam kan det hende hun har overfor meg fordi hun ikke har et friskt barn.

Hadde jeg feks hatt kreft eller en annen alvorlig sykdom som kan ha et dødelig utløp, hadde hverken hun eller andre reagert på at jeg ble forkjølet/korona.

Hun er ikke alene om å tro at folk som feiler noe kronisk enten det er sykdom eller skade, er fritatt fra å få sykdommer som går rundt.

Når man har én plage er det jo lettere for at andre plager baller på seg også, siden kroppen henger sammen.

Ts

Anonymkode: 86305...74c

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg har litt mer enn vanlig fravær på jobb. Sjefen vet. Dette gjør at jeg føler at jeg ikke kan ha fravær for noe annet. Så jeg propper inn Paracet og går på jobb med lungebetennelse. Har ikke hatt fravær ved omgangssyke. Og misunner de som er friske som føler det er naturlig å være hjemme ved slike forbigående sykdommer.

Ang moren din så tenker jeg at jeg ville latt være å informere henne hver gang du er småsyk. Da slipper du reaksjonen hennes og hun slipper å bli «trigget» av helsa di. Husk at hun har kjent deg hele livet. Kanskje du var et barn/ungdom som alltid klaget og hadde vondt her og der(ikke sikkert du husker det). Jeg har ett barn som er slik, alt er verre for henne og et lite sår blir klaget på i dagesvis. Ja jeg er voksen og takler dette, men jeg kjenner jo at jeg kan føle meg irritert. Og da er nok veien kort til å fortsette å bli småirritert ved hyppig ufarlig sykdom når hun blir voksen.

Anonymkode: 8c454...ee5

[AnonymBruker]

Faren min er sånn og. Har alltid vært sånn. For en stund siden fikk søsteren min korona (hun går på ungdomsskolen). Han ble sånn sykt sint og kjeftet mye på søsteren min. 

Anonymkode: 6a1bc...762

[Carrot]

Kan du ikke svar din mor "det ligger vel i genene da" 😎 og så heve deg over det etterpå?

Endret 26. august 2022 av Carrot

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Neida jeg snakker kun om mine kroniske plager hvis noen spør, men det preger meg i hverdagen så min familie merker det.

Min mor tåler dårlig å høre at det feiler meg noe, og tolker det som om jeg har gjort noe galt.

Er jeg forkjølet er det helt sikkert fordi jeg ikke har kledt på meg nok klær og har vært ute i kaldt vær, spist dårlig eller sovet for lite.

Da jeg fikk korona var det mye gnål om at jeg helt sikkert var veldig uforsiktig.

Ts

Anonymkode: 86305...74c

Hvis noen spør om de kroniske plagene - eller hvis noen spør «Hvordan går det»? Jeg tenker bare det virker som om moren din er lei og oppgitt, jeg sier ikke det er din feil, men det må ligge noe mer bak. Støtter forslaget om og unngå snakke om sykdom og helse med henne en periode, og få det litt på avstand for deg selv også  

Anonymkode: 8f6ce...812

[AnonymBruker]

Fikk alltid kjeft og skyld når jeg ble syk når jeg var yngre og bodde hjemme. «da har du tatt på deg for lite klær, man blir syk når man kler seg sånn» og «har du lånt ut vannflasken din til andre på skolen nå, det er dumt å gjøre derfor blir du syk» er eksempler, som ikke stemmer med virkeligheten. Jeg var livredd for å bli syk og spesielt omgangssyken, kunne aldri delt flaske med noen. Har alltid hatt utehobby og prøvd å kle meg så jeg ikke fryser. Ble syk selv om jeg ikke hadde fryst. 
Nå bor jeg heldigvis langt unna denne forelderen og forteller aldri om når jeg er syk, orker ikke høre på h*n!

Anonymkode: 61fd6...089

[AnonymBruker]

Selvsagt får jeg ikke kjeft når jeg er syk

Anonymkode: 51b82...a56

[AnonymBruker]

Sjefen min prøvde seg litt en gang, men da fortalte jeg han hvor skapet skulle stå. Jeg er selvfølgelig mann selv. 

Anonymkode: 98133...67a

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 timer siden):

Kan du ikke svar din mor "det ligger vel i genene da" 😎 og så heve deg over det etterpå?

Haha, kongesvar! 

Anonymkode: 4b359...82e

[AnonymBruker]

Kjeft og kjeft, men jeg er visst aldri syk ifølge foreldrene mine. Om jeg så skulle vært sengeliggende med feber og muskelsmerter ville jeg bare fått et spørsmål om jeg måtte på sykehus. Hvis nei, da fikk jeg ta meg sammen og gå ut på tur, for frisk luft var bra. 

Da jeg var ung så var jeg nok absolutt et av de barna som spredde omganssyke til resten av elevene på skolen 😅 Om jeg kastet opp kl 04 så var det jo 4 timer mellom oppkast og første time på skolen, så da ble jeg jo selvsagt sendt til skolen for jeg var sikkert blitt frisk. Worst case så ble jeg jo sendt hjem igjen om jeg ble verre. Var ikke snakk om å holde seg hjemme fra skolen i 24 timer.

Så jeg fikk/får ikke kjeft, men mer krasse kommentarer om at jeg ikke er dårlig nok til å være syk. Holder det derfor heller for meg selv om jeg føler meg dårlig enn å nevne det i en telefonsamtale med foreldrene mine. 

Anonymkode: 4750f...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skal innrømme at jeg tenker det om en venninne. Tenker det. IKKE sier det. Hun er jo pinadø alltid syk. En ting er kronisk sykdom. Men når det absolutt, hver gang jeg snakker med henne, er forkjølet, litt vondt i halsen, "noe" i brystet, osv, så herregud så lei meg blir av å høre om det... 

Anonymkode: cad6f...fad

Hehe jeg har et par sånne veninner. Hver gang vi treffes så går det ca en time der de klager over tilstander/plager som er FORBIGÅENDE😂Jeg sliter med kraftig funksjonsnedsettelse pga kronisk sykdom, og mottar symptomlindrende behandling. Uten at jeg orker å fokusere veldig på det når jeg er med andre. Har lege og terapeut til det. Lurer ofte på om jeg skal si noe😌🙈Men er redd for å ødelegge vennskapene. Har selv fått kjeft mange ganger fra min eksmann, for å være syk. EKS😉

Anonymkode: c2e50...69f

[Gjest Warrior]

Nei får ikke kjeft for å være syk, men når jeg var liten så var jeg alltid redd for å si i fra at jeg var blitt syk. Som om jeg var redd for å få kjeft. Vet ikke hvorfor for fikk aldri kjeft for å bli syk. Alle ble jo syk av og til. Det var som om jeg skammet meg for å komme med smitte men jeg hadde ingen grunn til det. 

Eneste søsken likte ikke alltid at jeg ble syk og holdt seg litt unna, og det var forståelig. Men fikk aldri kjeft for det. 

Noen blir bare lettere syk enn andre. Ingen skal ha kjeft av den grunn. Synes det er dårlig gjort av moren din å si sånt til deg, ts. Prøv å ikke bry deg om det eller si i fra at du liker ikke at hun sier sånt❤️

[AnonymBruker]

Nei, aldri.

Er jeg syk har mamma alltid lyst til å hive seg i bilen, komme hit, og gjøre hva som helst for at jeg skal ha det bedre (jeg er 40).

Er jeg syk vet ikke mannen hva godt han skal gjøre, tar unna alt, stryker og snakker litt, kjører byen rundt om det er noe som helst jeg har lyst til å spise. 

Anonymkode: c487d...0d9