Orker ikke mennesker og samfunnet mer, Tror jeg bare skal leve alene heretter

[AnonymBruker]

Er så drittlei alt og alle! Føler hele samfunnet er skikkelig råttent og bygd opp til at alle må være velykket, ha god jobb, masse venner, A4 liv osv. Hvis ikke blir man utestengt, sett rart på, snakket om, ledd av osv. Noenganger føler jeg meg som det eneste menneske på jord som mener noe annet enn alle andre. I en vennegjeng f eks virker det som at alle MÅ mene det samme, kle seg på samme måte, ikke skille seg ut osv. Tro meg, har selv erfaring og føler 99% av alle folk er slik. Skjønner ikke hva som er greia? Folk vil nok si at det er jeg som er problemet for alle andre mener det samme og ikke jeg. Føler folk flest er idioter, har idiotiske meninger, folk som mobber osv. Også har vi de som mener at mobbing er «greit», utfrysning er greit, baksnakking er greit🤢 Har ikke ord. Vurderer å bare leve alene. Har gitt folk sjanse på sjanse men jeg blir like skuffet hver gang.. har gitt opp.

Hilsen kvinne 24 (ja, jeg er ikke en gammel sur kjerring).

Anonymkode: 094c5...f97

[AnonymBruker]

Og nå kommer det sikkert masse svar om at «Du burde virkelig oppsøke psykolog! Du må endre tankemønsteret ditt og holdningen til andre mennesker», eller så kommer det sikkert sure nedlatende svar «voks opp jente!», «skjerp deg!» osv. Jeg har vært på KG et par år nå og er skremt over alle de nedlatende svar som florerer her inne..  En psykolog kan ikke endre hvordan verden er. Jeg ser jo hvordan folk holder på, og ja, jeg kan jo late som at verden er et fantastisk sted med enhjørninger og regnbuer i hvert hjørnet men det forandrer ikke sannheten om at folk flest er kynisk, egoistiske og mange, ikke alle men mange er sykt nedlatende og rett og slett onde. Sånn det var min utblåsning.

Ts 

Anonymkode: 094c5...f97

[AnonymBruker]

Antakelig omgir du deg med feil mennesker. Skift miljø. Begynn på utdannelse, kurs, kor for å komme inn på andre typer mennesker. 

Anonymkode: 41347...ae5

[Vhgj]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I en vennegjeng f eks virker det som at alle MÅ mene det samme, kle seg på samme måte, ikke skille seg ut osv. Tro meg, har selv erfaring og føler 99% av alle folk er slik. Skjønner ikke hva som er greia?

Man trenger virkelig ikke å mene det samme for at man skal være gode venner. Enten så har du hatt få venner eller dårlig venner. 

Krangler og er uenig stadig med mine venner, men vi blir virkelig ikke uvenner av det. 

[AnonymBruker]

Velkommen etter

livet er godt når man kutter ut folk som ikke er bra for en

og så kan man bruke tiden sin på det man har lyst til å bruke tiden på

jeg har uføre og koser meg masse hver dag - alene

Anonymkode: de327...d42

[Queen of the North]

Tror dette er mer holdningen til din generasjon enn til resten av samfunnet.  Men det er dere som skal vokse opp og oppdra deres barn så det blir vel det som er normalen etterhvert.  Dere har holdninger som ekskluderer alt som dere ikke er enige i eller er likt, men hvis det ikke er  tilpasset spesifikt til deres situasjon er dere krenket fordi dere er ekskludert. Om dere identifiserer dere som tulipan eller biseksuell er klinkende likegyldig,  men majoriteten er mann eller dame så det er det tryggeste å anta inntill man blir informert om noe annet. Og det er fullstendig umulig å gjette seg frem i bokstavjungelen og bommer man så blir man verbalt halshugd fordi det burde man forstå uten å bli fortalt hvordan du ser ditt indre bilde. Det er en generasjon som er altfor opptatt av å definere og putte inn i kategorier. Hva med å akseptere en person som den er istedet for å måtte definere i hjel og forstå seg ihjel? 

Sånn.. Det var min utblåsning. 

[- Brian]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Er så drittlei alt og alle! Føler hele samfunnet er skikkelig råttent og bygd opp til at alle må være velykket, ha god jobb, masse venner, A4 liv osv. Hvis ikke blir man utestengt, sett rart på, snakket om, ledd av osv. Noenganger føler jeg meg som det eneste menneske på jord som mener noe annet enn alle andre. I en vennegjeng f eks virker det som at alle MÅ mene det samme, kle seg på samme måte, ikke skille seg ut osv. Tro meg, har selv erfaring og føler 99% av alle folk er slik. Skjønner ikke hva som er greia? Folk vil nok si at det er jeg som er problemet for alle andre mener det samme og ikke jeg. Føler folk flest er idioter, har idiotiske meninger, folk som mobber osv. Også har vi de som mener at mobbing er «greit», utfrysning er greit, baksnakking er greit🤢 Har ikke ord. Vurderer å bare leve alene. Har gitt folk sjanse på sjanse men jeg blir like skuffet hver gang.. har gitt opp.

Hilsen kvinne 24 (ja, jeg er ikke en gammel sur kjerring).

Anonymkode: 094c5...f97

Jeg forstår at du føler det slik, og i slike øyeblikk kan det være lett å gi opp fordi alt kan føles så meningsløst, men hvis man ser logisk på det, vet vi jo alle at livet vårt ikke kommer til å vare evig.

Og de årene eller tiårene som er igjen av livet vårt, kan man bruke på forskjellig vis - man kan enten sitte der alene og se dagene og ukene passere, eller man kan ta vare på denne tiden, og gjøre det beste ut av det. For min del vet jeg at jeg aldri kommer til å bli en stor personlighet som historiebøkene vil skrive om, heller kommer jeg aldri til å bli en stor kunstner og aller minst musiker; jeg er bare et lite, ufullkomment menneske som aldri vil klare å redde verden, men det lille jeg gjør med oppmuntringene jeg deler ut her og der, har likevel en mening.

For der ute, i den store verden, finnes det utallige mennesker som ikke har det så bra; det er folk som virkelig sliter, jenter som har blitt voldtatt og opplevd mer smerte enn man kan forestille seg, eller andre som forsøker å ta livet sitt, eller faktisk gjør det. Og disse menneskene som lever i livets skygger, trenger ikke store villaer eller tykke lommebøker; de vil bare at noen skal bry seg om dem.

Så selv de små tingene man gjør, kan bety mye for noen som er langt nede - og disse menneskene lever ikke på en fjern planet, de lever her, blant oss. Slik at små oppmuntringer er på ingen måte bortkastet - det er opp til oss selv å bruke tiden livet vårt består av, for øyeblikket som er her og nå kommer aldri tilbake igjen, og den sjansen man får der og da, vil være borte før man vet ordet av det - derfor er tiden så uendelig dyrebar; den varer ikke evig.

Ethvert menneske lever sitt eget liv, og det er opp til en selv å avgjøre hva man egentlig vil med livet sitt - og man behøver på ingen måte å følge etter resten av saueflokken.

Unnskyld om jeg ble litt vel filosofisk nå, men er bare så utrolig sliten - det jeg i alle fall forsøker å si, er at man ikke burde gi opp, da også små ting kan bety veldig mye. Og at man kan gi blaffen i hva "alle andre" gjør; det er vårt eget liv dette handler om - om andre gjør tåpelige ting, får være deres sak. Ens eget liv er ikke avhengig av dem; man står fritt til å gå sine egne veier. Men man trenger ikke å gi opp meningen mer livet av den grunn - noen enhjørninger finner man neppe, men mange pingviner.

Ønsker deg uansett lykke til videre på alle måter, og håper at alt ordner seg for deg.

[AnonymBruker]

Trist at mennesker ikke tør å velge sin egen vei, gjøre det DE vil med livet, uten å tenke om hva andre mennesker mener om det. Hvor kommer det fra at enkelte mennesker nærmest må ha "tillatelse" til å leve det livet de selv vil?

Jeg har jobbet masse med meg selv for å komme hit jeg er idag og jeg er stolt av det jeg har fått til! Jeg er ikke så glad i A4-livet selv og lever vel et liv enkelte/mange vil mene er noen rare valg, når det kommer til både valg av jobb og bosituasjon f.eks.

Utdannet jurist og jobber når som assistent i barnehage og stortrives! Solgte huset jeg og mannen hadde, nå bor vi billig, lite og enkelt. Kan ikke bry meg om hva andre mener, de får heller bry seg om sitt eget liv. Barnløse er vi også, etter eget valg. Nei, men må leve livet slik man er ment for, uten å henge seg opp i hva andre mener.

Anonymkode: 472ed...0c8

[AnonymBruker]

Hvis du velger å se på verden slik, go ahead. Ditt liv, ditt valg. Selv er du nok ikke så special snowflake som du tror du er, men det er lett å tenke slik når man er yngre. Jeg tenkte ganske likt deg selv da jeg var på din alder.

Anonymkode: c8dac...e5f

[Vera]

- Brian skrev (15 minutter siden):

Jeg forstår at du føler det slik, og i slike øyeblikk kan det være lett å gi opp fordi alt kan føles så meningsløst, men hvis man ser logisk på det, vet vi jo alle at livet vårt ikke kommer til å vare evig.

Og de årene eller tiårene som er igjen av livet vårt, kan man bruke på forskjellig vis - man kan enten sitte der alene og se dagene og ukene passere, eller man kan ta vare på denne tiden, og gjøre det beste ut av det. For min del vet jeg at jeg aldri kommer til å bli en stor personlighet som historiebøkene vil skrive om, heller kommer jeg aldri til å bli en stor kunstner og aller minst musiker; jeg er bare et lite, ufullkomment menneske som aldri vil klare å redde verden, men det lille jeg gjør med oppmuntringene jeg deler ut her og der, har likevel en mening.

For der ute, i den store verden, finnes det utallige mennesker som ikke har det så bra; det er folk som virkelig sliter, jenter som har blitt voldtatt og opplevd mer smerte enn man kan forestille seg, eller andre som forsøker å ta livet sitt, eller faktisk gjør det. Og disse menneskene som lever i livets skygger, trenger ikke store villaer eller tykke lommebøker; de vil bare at noen skal bry seg om dem.

Så selv de små tingene man gjør, kan bety mye for noen som er langt nede - og disse menneskene lever ikke på en fjern planet, de lever her, blant oss. Slik at små oppmuntringer er på ingen måte bortkastet - det er opp til oss selv å bruke tiden livet vårt består av, for øyeblikket som er her og nå kommer aldri tilbake igjen, og den sjansen man får der og da, vil være borte før man vet ordet av det - derfor er tiden så uendelig dyrebar; den varer ikke evig.

Ethvert menneske lever sitt eget liv, og det er opp til en selv å avgjøre hva man egentlig vil med livet sitt - og man behøver på ingen måte å følge etter resten av saueflokken.

Unnskyld om jeg ble litt vel filosofisk nå, men er bare så utrolig sliten - det jeg i alle fall forsøker å si, er at man ikke burde gi opp, da også små ting kan bety veldig mye. Og at man kan gi blaffen i hva "alle andre" gjør; det er vårt eget liv dette handler om - om andre gjør tåpelige ting, får være deres sak. Ens eget liv er ikke avhengig av dem; man står fritt til å gå sine egne veier. Men man trenger ikke å gi opp meningen mer livet av den grunn - noen enhjørninger finner man neppe, men mange pingviner.

Ønsker deg uansett lykke til videre på alle måter, og håper at alt ordner seg for deg.

Noen ganger snubler man over innlegg som setter seg fast i hodet og hjertet - dette var ett av dem. Tusen takk for refleksjon og gode ord! 
 

Jeg håper dette er et innlegg som fester seg hos deg Ts.
 

 

[AnonymBruker]

Synes akkurat det samme som deg. 
Dette samfunnet er ikke bærekraftig og inkluderende for ALLE.
Forbanna drittsamfunn. 
K56

Anonymkode: 32944...63c

[Carrot]

Det er forskjell på å ha ulikt syn på ting, ulike meninger, diskutere disse og å krangle tenker jeg - jeg kan ikke huske å ha kranglet med noen av mine venner i voksen alder, det var liksom noe osm hørte barndommen til. Krangler heller ikke med mannen min, visst er vi uenige og kan diskutere ganske kraftig før det roer seg, men vi krangler ikke akkurat. Kjekling og krangling er utmattende og lite konstruktivt. Mennesker som krangler er slitsomme og det orker jeg ikke forholde meg til. Dialog mellom mennesker skal være på en slik måte at begge parter blir høry og respektert, selv når (og kanskje spesielt når) man er uenig. 

Når det er sagt, jeg er enig med deg TS og jeg er dobbelt så gammel som deg 😄 generelt er folk slitsomme, fargeløse, uniforme og kjedelige - det gjelder å finne de utskuddene som er motsatt. Finne de som er spennende å være rundt fordi de har meninger og sier dem, fordi de tenker selv, har kunnskap, eventyrlyst, livsglede, er fargerike på innsiden og på utsiden og som ikke følger strømmen og er redd for å stikke seg frem eller vises igjen. De finnes helt sikkert også i ditt liv om du ser etter dem og ikke lar deg blinde av de som er en del av hverdagen din med all sin konformitet liksom.. Selv om konformitet er bra er mangfold bedre! 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er så drittlei alt og alle! Føler hele samfunnet er skikkelig råttent og bygd opp til at alle må være velykket, ha god jobb, masse venner, A4 liv osv. Hvis ikke blir man utestengt, sett rart på, snakket om, ledd av osv. Noenganger føler jeg meg som det eneste menneske på jord som mener noe annet enn alle andre. I en vennegjeng f eks virker det som at alle MÅ mene det samme, kle seg på samme måte, ikke skille seg ut osv. Tro meg, har selv erfaring og føler 99% av alle folk er slik. Skjønner ikke hva som er greia? Folk vil nok si at det er jeg som er problemet for alle andre mener det samme og ikke jeg. Føler folk flest er idioter, har idiotiske meninger, folk som mobber osv. Også har vi de som mener at mobbing er «greit», utfrysning er greit, baksnakking er greit🤢 Har ikke ord. Vurderer å bare leve alene. Har gitt folk sjanse på sjanse men jeg blir like skuffet hver gang.. har gitt opp.

Hilsen kvinne 24 (ja, jeg er ikke en gammel sur kjerring).

Anonymkode: 094c5...f97

Du er ung og har unge venner. Noen på den alderen er skikkelig barnslige..finn deg noen voksne venner du 😊

[AnonymBruker]

Jeg lever også utenfor, er ufør. Men ikke syk heldigvis, trives godt med å styre meg selv. Utrolig glad jeg ikke lever A4-hamsterhjulet. Kan stå opp når jeg våkner, gjøre det jeg vil selv.

Tidlig ut på cafe, se på folket som stresser seg av gårde til jobb.

Anonymkode: c7457...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lever også utenfor, er ufør. Men ikke syk heldigvis, trives godt med å styre meg selv. Utrolig glad jeg ikke lever A4-hamsterhjulet. Kan stå opp når jeg våkner, gjøre det jeg vil selv.

Tidlig ut på cafe, se på folket som stresser seg av gårde til jobb.

Anonymkode: c7457...c75

Pardon me, men er du ikke syk når du er ufør?🧐Jeg er ufør og syk og hater det. Kan ikke gå på kafe heller🥺

Anonymkode: 1d747...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Pardon me, men er du ikke syk når du er ufør?🧐Jeg er ufør og syk og hater det. Kan ikke gå på kafe heller🥺

Anonymkode: 1d747...d18

Mange som er ufør uten å være syk, flere grunner til det. Ikke alle passer inn i arbeidslivet/a4-livet. Mange av våre nye landsmenn blir også ufør pga de ikke har noen andre valg etter x-antall år i NAV-systemet.

Anonymkode: c7457...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mange som er ufør uten å være syk, flere grunner til det. Ikke alle passer inn i arbeidslivet/a4-livet. Mange av våre nye landsmenn blir også ufør pga de ikke har noen andre valg etter x-antall år i NAV-systemet.

Anonymkode: c7457...c75

Det er jo veldig synd for de; den såkalte integreringen bør absolutt forbedres. Men jeg som nærmest hetses for å være syk er jo ikke i den kategorien-der jeg kunne vært i jobb men passer ikke inn🙃

Anonymkode: 1d747...d18

[Maskinfører]

Samme føler jeg 

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2022 den 22.51):

Er så drittlei alt og alle! Føler hele samfunnet er skikkelig råttent og bygd opp til at alle må være velykket, ha god jobb, masse venner, A4 liv osv. Hvis ikke blir man utestengt, sett rart på, snakket om, ledd av osv. Noenganger føler jeg meg som det eneste menneske på jord som mener noe annet enn alle andre. I en vennegjeng f eks virker det som at alle MÅ mene det samme, kle seg på samme måte, ikke skille seg ut osv. Tro meg, har selv erfaring og føler 99% av alle folk er slik. Skjønner ikke hva som er greia? Folk vil nok si at det er jeg som er problemet for alle andre mener det samme og ikke jeg. Føler folk flest er idioter, har idiotiske meninger, folk som mobber osv. Også har vi de som mener at mobbing er «greit», utfrysning er greit, baksnakking er greit🤢 Har ikke ord. Vurderer å bare leve alene. Har gitt folk sjanse på sjanse men jeg blir like skuffet hver gang.. har gitt opp.

Hilsen kvinne 24 (ja, jeg er ikke en gammel sur kjerring).

Anonymkode: 094c5...f97

Ja, jeg har gitt opp kvinner. Skjønner hvordan samfunnet fungerer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er jo veldig synd for de; den såkalte integreringen bør absolutt forbedres. Men jeg som nærmest hetses for å være syk er jo ikke i den kategorien-der jeg kunne vært i jobb men passer ikke inn🙃

Anonymkode: 1d747...d18

Glem alt som heter integrering, fleste kommer pga å leve på NAV. Ellers ville de ikke kommet hit.

Anonymkode: c7457...c75