Årsaker til brudd

[AnonymBruker]

Jeg ble separert fra min kone for litt over ett år siden. Jeg har aldri fått noen god grunn, og forstår at det er det mest vanlige. Jeg har også forstått at i 6 av 10 smlivsbrudd er det kvinnen som går, og at det bare er i ca 1 av 10 brudd at man er enige om «å gå fra hverandre».

Så til dere kvinner: Hva var det som dukke dere til å gå? Tenkte dere i gjennom det?

Jeg var til opplysning i perioder svært misfornøyd med samlivet selv, og da hun flyttet ut var jeg glad til. Men det har vært et sant helvete jeg gjerne skulle vært foruten.

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

Du svarer jo på ditt eget spørsmål her, du var svært misfornøyd og glad til da hun flyttet.

En bedre grunn enn det skal man vel lete lenge etter.

Det sier vel seg selv at hun har hatt litt samme tanker her.

Brudd er et sant helvete, men når samlivet er så dårlig som du beskriver, så tenkte hun nok det var bedre å avslutte og å finne lykken hver for dere i stedet. For dere hadde den ikke sammen. 

Anonymkode: a3e33...9c5

[AnonymBruker]

Første gang var fordi han ikke bidro til familien AS. Kunne aldri stole på at han f.eks sto opp med barn. Snudde døgnrytmen. Var flink med ord, men ingen handling. Andre gangen fordi noen trodde jeg var en hushjelp + noe mer som jeg ikke har lyst til å dele.

Ja, jeg virkelig prøvde i begge forholdene, men når du ikke blir respektert. Da velger du å gå til slutt.

Anonymkode: 09377...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Første gang var fordi han ikke bidro til familien AS. Kunne aldri stole på at han f.eks sto opp med barn. Snudde døgnrytmen. Var flink med ord, men ingen handling. Andre gangen fordi noen trodde jeg var en hushjelp + noe mer som jeg ikke har lyst til å dele.

Ja, jeg virkelig prøvde i begge forholdene, men når du ikke blir respektert. Da velger du å gå til slutt.

Anonymkode: 09377...1ae

Jeg hadde gått litt i meg selv, hva er årsaken til at ingen av mennene du har levd sammen med har respektert deg. 

Anonymkode: 79745...6de

[AnonymBruker]

Første samboer og far til eldste var sykelig sjalu og kontrollerende. Jeg følte meg kvalt av ham, og alle gode følelser forsvant i anklager og drama for minste ting. 

Andre langvarige forhold fungerte ikke seksuelt. Han var ekstremt ego i senga, og ble også besatt av analsex. Uansett hvordan jeg tryglet og ba plukket han meg i analen, eller prøvde å snike penis inn i analen under sex. Tok det opp igjen og igjen, men han "glemte seg". Forholdet endte med at han voldtok meg analt. Det pluss et annet svik. 

Tredje lange forhold ble mannen bare lat generelt, og sur når jeg tok det opp med ham. Følelser forsvant i dårlig stemning. 

Det rare er at selv om jeg i hvert forhold tok gjentatte ganger sa fra om hva som ødela alt godt mellom oss sa alle som deg, at det kom som sjokk, og at de ikke visste årsaken til at jeg gikk. Selv han som voldtok meg. Han hadde jo bare "gjort en liten feil". Og bare så det er påpekt, jeg er ikke dårlig på å kommunisere. Det var lytteegenskaper som manglet. Samt respekt for meg selvfølgelig. Førstemann hadde nok også et såpass stort problem at behandling hadde vært på sin plass (men det var ikke noe feil ved ham påsto han). 

Forhold går under når gode følelser forsvinner i dritt. 

Anonymkode: bc9fe...e15

[AnonymBruker]

Takk for respons. Det var egentlig bagateller vi kranglet om, vi unngikk å prate om det som virkelig var utfordringen: Hun ville bo et annet sted, et problem som kunne vært løst i teorien. Hun evnet ikke ta det opp, jeg ønsket ikke / var redd for å ta det opp fordi hun ble så fæl i disse kranglene. Det lå liksom bare mellom linjene og traff meg.

Men jeg tilbydde henne å snakke om det og alt annet og å få hjelp til å snakke om det. Begge deler forstod hun ikke vitsen med (gjennom hele samlivet)… I stedet disse evinnelige kranglene. 

Til deg som sier at han ikke bidro til AS familien: Gikk han på jobb? Gjorde han absolutt ingenting hjemme?

Noen fæle historier her, det må ha vært fælt. Sjalusi er en vond følelse både for den som har den og den det går utover, men som er dessverre svært naturlig. 

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

Vold. Han banket meg. Mye og ofte. Klarte til slutt å komme meg unna 

Anonymkode: 67426...138

[AnonymBruker]

Her blir grunnen til brudd straks følgende:

Manglende sexliv (fra hans side)

Manglende kjærtegn

Sier (nesten) aldri at han elsker eller er glad i meg. Gjentakende over 10 år. Kun når jeg sier at jeg vil skille meg så sier han at han er glad i meg.

Vil ikke ha flere barn.

Brukt mitt barneønske som forsøk på utpressing for å bli kvitt mitt første barn

Misliker mitt første barn med tilhørende oppførsel

Forskjellsbehandler barna ekstremt

Dytter meg og min jobb med i søla. Kun han og hans jobb som er viktig

Spør meg aldri hvordan jeg har det eller viser omsorg.

Sier og har sagt mange stygge ting om meg til blant annet barna

Tidvis ekstremt kontrollerende og sjalu

Får mye kjeft og ekstremt sjeldent noe positivt tilbake uansett hva jeg gjør.

Vil ikke tillate at jeg er med på organisert trening fordi han skal ikke ofre en kveld hjemme i uka.

Dette og mye annet bryter ned det meste av selvtillit. Det at han sier at andre ikke vil være interessert i meg (selv om andre er det). Jeg får (mye) mer ros og oppmerksomhet fra andre enn min egen mann.

Positive ting ved ekteskapet:

Holder barna samlet.

Stabil god økonomi og alt vi trenger.

Barnepass ved jobbreiser.

 

Det sier seg vel sitt hva resultatet her blir. Han nekter terapeut, skilsmisse og åpent ekteskap. 

Anonymkode: 73838...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her blir grunnen til brudd straks følgende:

Manglende sexliv (fra hans side)

Manglende kjærtegn

Sier (nesten) aldri at han elsker eller er glad i meg. Gjentakende over 10 år. Kun når jeg sier at jeg vil skille meg så sier han at han er glad i meg.

Vil ikke ha flere barn.

Brukt mitt barneønske som forsøk på utpressing for å bli kvitt mitt første barn

Misliker mitt første barn med tilhørende oppførsel

Forskjellsbehandler barna ekstremt

Dytter meg og min jobb med i søla. Kun han og hans jobb som er viktig

Spør meg aldri hvordan jeg har det eller viser omsorg.

Sier og har sagt mange stygge ting om meg til blant annet barna

Tidvis ekstremt kontrollerende og sjalu

Får mye kjeft og ekstremt sjeldent noe positivt tilbake uansett hva jeg gjør.

Vil ikke tillate at jeg er med på organisert trening fordi han skal ikke ofre en kveld hjemme i uka.

Dette og mye annet bryter ned det meste av selvtillit. Det at han sier at andre ikke vil være interessert i meg (selv om andre er det). Jeg får (mye) mer ros og oppmerksomhet fra andre enn min egen mann.

Positive ting ved ekteskapet:

Holder barna samlet.

Stabil god økonomi og alt vi trenger.

Barnepass ved jobbreiser.

 

Det sier seg vel sitt hva resultatet her blir. Han nekter terapeut, skilsmisse og åpent ekteskap. 

Anonymkode: 73838...c03

Det høres ut som du har grunner her, selv om mye av dette vil se helt annerledes ut fra hans ståsted. Min ex nektet også terapeut, men det er jo egentlig ikke nødvendig tenker jeg i dag. Det handler om å akseptere ting og gjøre noe med det man kan selv.

Blir det tid til trening nå/hvis du skilles? Man må jo jobbe seg i hjel de dagene barna er borte…og sikkert ikke råd.. får du tid til (å finne) ny partner?

Hvorfor er han så stresset, kontrollerende og kjeftet - har du spurt han om det?

Han er/var tydeligvis misfornøyd. Gjorde du noe for å muntre han opp, finne på ting osv?

Det er mye lettere å både gi og få oppmerksomhet på en arbeidsplass enn hjemme inen småbarnsfamilie når man er trøtte etter jobb…. Par som jobber sammen har ekstremt lav skilsmisserate….

 

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2022 den 21.06):

Jeg hadde gått litt i meg selv, hva er årsaken til at ingen av mennene du har levd sammen med har respektert deg. 

Anonymkode: 79745...6de

Jeg har gått ut av forhold fordi de respekterte meg nesten for mye.

Anonymkode: eb4f6...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2022 den 23.07):

Det høres ut som du har grunner her, selv om mye av dette vil se helt annerledes ut fra hans ståsted. Min ex nektet også terapeut, men det er jo egentlig ikke nødvendig tenker jeg i dag. Det handler om å akseptere ting og gjøre noe med det man kan selv.

Blir det tid til trening nå/hvis du skilles? Man må jo jobbe seg i hjel de dagene barna er borte…og sikkert ikke råd.. får du tid til (å finne) ny partner?

Hvorfor er han så stresset, kontrollerende og kjeftet - har du spurt han om det?

Han er/var tydeligvis misfornøyd. Gjorde du noe for å muntre han opp, finne på ting osv?

Det er mye lettere å både gi og få oppmerksomhet på en arbeidsplass enn hjemme inen småbarnsfamilie når man er trøtte etter jobb…. Par som jobber sammen har ekstremt lav skilsmisserate….

 

Anonymkode: 11594...5f5

Han mener vi ikke trenger terapeut fordi vi kan snakke om det, men vil kun snakke om følelser når det er totalt krise (i 10-15 min) og jeg vil avslutte forholdet (ca hver 3-5 år). Vi klarer ikke å kommunisere. Han bryr seg kun om sine ting, felles barn og ser bare ned på alt annet som har med meg å gjøre (eller stebarnet).

Det blir tid til trening med en samværsordning ja. Da tvinges far til å være mer hjemme. Han ser ned på treningsformen jeg ønsket også. Har disset den i flere år nå hver gang jeg har nevnt at jeg ønsker å starte igjen. Jeg har en grei inntekt og kontigenten er minimal. Utstyret har jeg allerede fra tidligere. Kjenner flere de som trener der også. 

Når det gjelder alternative partnere er det interessenter som venter på at jeg skal bli singel. Tid finner man med delt omsorg for den yngste. Jeg har ikke manglet tilbud og forespørsler selv om mannen tror at ingen andre vil ha meg. Var han jeg giftet meg med, men et sted går grensen.

jeg har spurt han ang kjefting og han sier at de som blir kjeftet på fortjener det og ikke har gjort riktige ting (i henhold til hans regler, kotyme, oppførsel osv). Kontrollerende mener han at han ikke er. Han mener også at han ikke har vært sjalu noen gang… hans virkelighetsoppfatning er en annen enn min og de andre i familien i alle fall. Barna har begynt å foreslå at jeg skal skaffe meg en annen mann/date så han kjenner nok litt på den når jeg ikke avviser snakket deres.

Jeg setter av tid nesten hver kveld for å se på tv med han. Foreslår spill, foreslått middag ute og barnevakt, foreslått kino (han liker sjeldent noe særlig annet enn 2 sjangre så er vanskelig) og legge oss tidlig for å kose oss. Alt her blitt avslått opp gjennom årene. Ser serier som han liker. Filmer som han liker osv. Jeg har forsøkt å oppmuntre han til å trene, gå turer, skaffe seg en hobby, ta kontakt med tidligere kompiser osv uten hell.

Han er flinkere med sine kollegaer enn han er med meg som kone. 
 

Mener du fortsatt at forholdet er liv laga? Dette er pent innpakket ut i fra hvordan situasjonen er og har vært her hjemme.

Anonymkode: 73838...c03

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut, nei… Jeg bare sier av egen erfaring, jeg og hadde det litt slik med min kone som du beskriver, at livet etter bruddet blir ikke helt som man tror etterpå.

Du vet ikke hva slags h***vete han kan finne på i forhold til økonomi og barnefordeling f eks, og du vet ikke dine fysiske og psykiske reaksjoner. Jeg innbilte meg også at et brudd ville være bra for meg av og til, men det ble ikke det. Men det går bedre nå. 
 

Jeg har vært rake motsetningen av din mann, men ble dumpa for det. Kjenner flere i samme situasjon. Faktisk vet jeg om få som har blitt dumpa av kvinner av de grunnene du beskriver. De mest populære mennene er slik, og du vil garantert finne en ny slik mann. De og er jo hyggelige med deg som kollega………. Som mannen din er med sine…..

Lykke til

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle gått fra mannen, så hadde det vært hans sjalusi som var utløsende. 

Etter at vi flyttet sammen og ble gravide, har han vært ekstremt mistenksom og lurt på om det har foregått noe mellom meg og en kollega eller meg og en eks. Han begrunner dette med en periode før jeg ble gravid der jeg var mye og sent ute på byen. Jeg har beklaget at jeg tok lite hensyn til ham i denne perioden (vi hadde ikke flyttet sammen ennå), men jeg har fortsatt opplevd det som ekstremt belastende at jeg har blitt anklaget for å være utro når jeg ikke har vært det.

Stadig kommer det kvelder der følelsene velter over ham og han renner over av de samme spørsmålene. Det er ekstremt slitsomt, og han vet godt at jeg ikke lenger orke å svare på de samme tingene igjen og igjen. Jeg blir fryktelig sint, og nå går jeg fra 0 til 100 på en gang.

Vi har ellers et godt forhold, og det positive veier opp for det negative. Men jeg håper vi en dag - til slutt - blir ferdige med dette.

Anonymkode: fdefe...7e0

[AnonymBruker]

Det er godt dokumentert at (norske) gutter og menn opplever seksuell utroskap som veldig mye mer smertefullt enn kvinner, uavhengig av alder ogverfaring. Forskerne forklarer det med at kvinner alltid vet at de er mor til sitt barn, mens mennene må stole på kvinnen. Prevensjon er noe nye greier….

Du kan:

A) Fortsette å bli provosert / irritere deg over sjalusien hans

B) Innse at det i utgangspunktet er en naturlig reaksjon, jf at du faktisk var mye ute på byen. Du kunne latt være. Og se på det som noe positivt fordi det henger sammen med at han er veldig glad i deg og at det også handler om at han er veldig glad i barnet og ønsker å investere tid og ressurser i det (hvis det et hans).

man får ikke i pose og sekk. Hadde mannen vært en selvsikker kald j***vel som ga blaffen i hus og hjem hadde han sikkert ikke vært så sjalu, men du hadde nok vært det….

 

 

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er godt dokumentert at (norske) gutter og menn opplever seksuell utroskap som veldig mye mer smertefullt enn kvinner, uavhengig av alder ogverfaring. Forskerne forklarer det med at kvinner alltid vet at de er mor til sitt barn, mens mennene må stole på kvinnen. Prevensjon er noe nye greier….

Du kan:

A) Fortsette å bli provosert / irritere deg over sjalusien hans

B) Innse at det i utgangspunktet er en naturlig reaksjon, jf at du faktisk var mye ute på byen. Du kunne latt være. Og se på det som noe positivt fordi det henger sammen med at han er veldig glad i deg og at det også handler om at han er veldig glad i barnet og ønsker å investere tid og ressurser i det (hvis det et hans).

man får ikke i pose og sekk. Hadde mannen vært en selvsikker kald j***vel som ga blaffen i hus og hjem hadde han sikkert ikke vært så sjalu, men du hadde nok vært det….

 

 

Anonymkode: 11594...5f5

Hvis dette er din tankegang og argumentasjon så forstår jeg utmerket godt at du er separert...

"Hvis barnet er hans"? Jeg har aldri vært utro, mot noen. 

Og nei, dette er ikke en naturlig reaksjon, og heller ikke normal i de fleste forhold. Derfor et problem.

Anonymkode: fdefe...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis dette er din tankegang og argumentasjon så forstår jeg utmerket godt at du er separert...

"Hvis barnet er hans"? Jeg har aldri vært utro, mot noen. 

Og nei, dette er ikke en naturlig reaksjon, og heller ikke normal i de fleste forhold. Derfor et problem.

Anonymkode: fdefe...7e0

Jeg har ikke vært særlig sjalu nei. Men jeg har kjent på mistenksomhet - hun ble svært aggressiv - slik paranoide mennesker gjør. De bærer også nag i lang tid. Mistenkte og misforstod mye. Hun var ikke sjalu, rett og slett fordi jeg ikke traff så mange kvinner gjennom arbeidsdagen eller gikk på byen.
 

så jeg er enig i at det er svært ubehagelig å bli mistenkeliggjort, særlig når det er aggresjon inne i bildet. Det fører lett til aggresjon tilbake osv osv…. Så jeg forstår at disse beskyldningene er vonde!!!

Kanskje han har opplevd å bli bedratt? Paranoide trekk blir ofte utløst av reelle svik, og så blir man mistenksom på alt og alle. Men er vel også veldig arvelig…

Anonymkode: 11594...5f5

[AnonymBruker]

da jeg gikk fra en jeg var sammen med var det pga at jeg fortalte han at jeg hadde altfor mange sex partnere

Anonymkode: c2360...504

[AnonymBruker]

1. manglende følelser og forskjellig syn på livet. Han satte meg i stor økonomisk gjeld og på slutten tror jeg han møtte en annen. Vi var enige om brudd. 
 

2. utroskap

3. han jeg er gift nå driver med psykisk og muntlig vold og jeg prøver å bygge opp mot til å forlate han. Så det vil være grunnen den dagen jeg går. 

Anonymkode: ecc12...28a

[AnonymBruker]

Når jeg leser svarene dine her ts, så skjønner jeg hvorfor hun gikk fra deg. Svarene du har fått her er gode grunner til at et forhold går i oppløsning, men du mistror dem alle sammen og legger skylden på kvinnene selv. 

Anonymkode: 07841...42b

[Mardina]

Med eksen, så var det alkoholen. Han valgte alkoholen fremfor meg... Jeg prøvde å snakke han til fornuft flere ganger, men det nytta ikke. Det var hans penger og om han ville bruke dem på alkohol, så var det ikke noe jeg kunne gjøre med det. 

I tillegg presterte han i fylla og si til en kompis at han aldri hadde elska meg. Men at jeg var grei å ha der. Ikke visste han at jeg lå i andre rommet, grein og hørte alt han sa.

Så det forholdet var dødsdømt og det var på tide å komme seg videre... 

Endret 27. august 2022 av Mardina