Får «angst» etter å ha tatt litt plass, og overveldet av ansvarsfølelse

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at hver gang jeg har sagt meningen min eller tatt ordet på et møte eller tatt litt plass osv, så får jeg en slags angst lenge etterpå. Kverner om og om igjen om det jeg har sagt og går gjennom samtaler (generelt de fleste samtaler) i hodet. Veldig slitsomt, hva kan man gjøre for å ikke plages sånn?

føler også på at jeg har et slags ansvar for at alt fungerer feks på jobb, og hvis noe ikke fungerer et sted så er det jeg som burde gjort noe annerledes eller settt det eller whatever. Føler meg fort overveldet av alt pga dette og da også utilstrekkelig. Hva kan man gjøre for å jobbe med dette?

Anonymkode: 4967a...53f

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi kan hjelpe med slik type tanker! Veldig lurt å ta tak i det før det utvikler seg til en skikkelig angstlidelse. Dessverre er det vanskelig å få plass hos helsevesenet og lang ventetid.
Prøv å Google litt om overtenking, grubling og tankekjør, det er mange bra selvhjelps-artikler og lignende om det.

Ellers er det eneste rådet jeg kan gi at du bare må prøve å gi litt f*en (vet det er lettere sagt enn gjort 😅) Prøv å tenke at du er bra nok, at alt du har sagt i møte osv er greit nok, at andre folk lever i sin egen boble uansett, og hvis du tror du har sagt noe dumt så er det mest sannsynlig bare deg selv som har lagt merke til det. Folk får helt seriøst ikke med seg så mye av slike ting, de fleste er opptatt med sitt og seg selv 😄

Anonymkode: 832f5...7ba

[AnonymBruker]

Åh, sånt kjenner jeg også på! Det er så slitsomt! Det er litt som fylleangst på en måte, en slags "oppesen"-angst. At jeg følte meg bra og kompetent og var litt frampå, også får jeg den hangoveren etterpå. Hva VAR det jeg sa egentlig, de må jo tenke jeg er helt idiot.

Anonymkode: f844b...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sliter med at hver gang jeg har sagt meningen min eller tatt ordet på et møte eller tatt litt plass osv, så får jeg en slags angst lenge etterpå. Kverner om og om igjen om det jeg har sagt og går gjennom samtaler (generelt de fleste samtaler) i hodet. Veldig slitsomt, hva kan man gjøre for å ikke plages sånn?

føler også på at jeg har et slags ansvar for at alt fungerer feks på jobb, og hvis noe ikke fungerer et sted så er det jeg som burde gjort noe annerledes eller settt det eller whatever. Føler meg fort overveldet av alt pga dette og da også utilstrekkelig. Hva kan man gjøre for å jobbe med dette?

Anonymkode: 4967a...53f

Du føler at du har dette ansvaret. Har du det virkelig eller er det noe du føler? 

Og hvis dette er noe du føler: hvorfor? 

Anonymkode: a7878...611

[AnonymBruker]

Dette gjelder nok veldig mange av oss kvinner. Tror ikke menn flest har det slik. Det viktigste er nok å fortsette å ta plass, si meningene sine osv. Det motsatte av det angsten vil, som er svaret på det meste av angst. 

Anonymkode: 029ef...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Åh, sånt kjenner jeg også på! Det er så slitsomt! Det er litt som fylleangst på en måte, en slags "oppesen"-angst. At jeg følte meg bra og kompetent og var litt frampå, også får jeg den hangoveren etterpå. Hva VAR det jeg sa egentlig, de må jo tenke jeg er helt idiot.

Anonymkode: f844b...6db

Nettopp dette. 

Anonymkode: 4967a...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Åh, sånt kjenner jeg også på! Det er så slitsomt! Det er litt som fylleangst på en måte, en slags "oppesen"-angst. At jeg følte meg bra og kompetent og var litt frampå, også får jeg den hangoveren etterpå. Hva VAR det jeg sa egentlig, de må jo tenke jeg er helt idiot.

Anonymkode: f844b...6db

Samme her. Ble alltid gjort narr av eller ledd av som barn for å ta plass eller si meninga mi. Eller kjeft

Anonymkode: d09bf...841