Deprimert i svangerskapet?

[AnonymBruker]

Jeg gikk forbi ultralydbildene som lå på kjøkkenbordet i morges og ønsket ikke å se på dem… Begynte da å lure på hvorfor?

Jeg har veldig ambivalente følelser rundt dette svangerskapet, kontra det første (da jeg gledet meg enormt til å bli mamma). 

Jeg har vært veldig syk de 7 siste ukene, og nå som formen endelig var bittelitt bedre har jeg blitt smittet med noe influensa-greier. Gikk fra å klare litt mer i hverdagen til å ligge rett ut i senga igjen. Jeg er sååå lei av å være syk. Samboer takler det ikke sånn veldig bra, selvom han gjør det jeg ber han om (tar lite insj til å ta vare på huset), men han er flink med førstefødte😊

Jeg er også veldig redd for det store ansvaret for to barn vs ett. Det går veldig fint med ett, men er kjemperedd for at to blir som ti🙁 I tillegg gjør jobben til min mann at han vanligvis bare er hjemme i helger. Hvordan skal to gå? Selvom jeg vet andre klarer det.

Jeg opplever lite glede om dagen, siden jeg stort sett er hjemme og syk. Det er få sosiale møtepunkter og jobben er jeg mye borte fra. Jeg leker lite med barnet mitt, og kjærlighetslivet består av null og niks akkurat nå. Vi sover til og med på ulike rom fordi han snorker og jeg sover lett siden formen er så laber…

Jeg spiser greit. Og sover når jeg ikke har for vondt. 
Kanskje jeg bare er i en dårlig periode, eller er dette depresjon?

Anonymkode: b4609...e37

[AnonymBruker]

Det kan være både en begynnende depresjon og bare bekymringer. Har du snakket med jordmor om det på kontroller? Jeg ville startet der, ganske snart og tatt tak i det. Når det er sagt, så var ikke jeg superlykkelig og blid hele tiden, det gikk opp og ned med hvor mange tanker og bekymringer jeg hadde i hodet mitt.  

Mannen din har ikke mulighet til og endre på jobbrutinene sine en periode mens du har det slik? For at du skal få hente deg inn igjen.

Når det kommer til det sosiale: Er det noen muligheter for og ta noen digitale kaffer med kollegaer eller venner? Dette var en av tingene jeg ønsket jeg husket på eksisterte før når jeg ble veldig dårlig sent i svangerskapet og bare kunne ligge. Jeg var så nedfor og lei meg, men det hjalp så utrolig mye på psyken og si hei til noen i bare 10-20 minutter  selv om det gjorde meg veldig sliten. Det var helt magisk når jeg følte meg innesperret.

Anonymkode: e1710...03d