Planlegge graviditet i en travel periode på jobben

[AnonymBruker]

Føler meg litt i en skvis her. Mannen min vil at vi skal prøve på nr.2 nå, men jeg føler at jeg burde vente 1-2 år på grunn av at det passer dårlig for arbeidsplassen, hvor det skjer mye for tiden. Utbygging, omorganisering, stor vekst samtidig som nøkkelpersoner skal trappe ned og pensjonere seg. Ser for meg at det er jeg som må ordne vikar for meg og instruere denne.

Er det noen som har kombinert permisjon og litt jobb tidlig? Er jeg helt teit som lar jobbstyret påvirke vurderingen? Er det dårlig gjort å forsvinne ut i permisjon i en sånn kaotisk periode?

Anonymkode: a6b90...478

[Gjest EmKay]

Kommer vel an på hva du mener er tidlig, men jeg begynte å jobbe 50% i gradert permisjon når småen var 5 mnd (etter full mammaperm + 4 uker ferie). Jobbet da dels hjemmefra og hadde dels småen med på kontoret. Litt stress, men funket greit. 

Ellers har jeg selv "kastet" bort tid ift barn fordi det passet dårlig med tanke på jobb. Det angrer jeg på, og neste gang skal jeg lytte til hva som føles rett for oss og ikke for arbeidsplassen min.  

[AnonymBruker]

Jobb er ihvertfall nederst på min prioriteringsliste så jeg ville ikke latt forhold på arbeidsplassen påvirke min familieplanlegging. 

Anonymkode: 814b9...260

[AnonymBruker]

Jobbet 20% fra hjemmekontor fra 3 mnd. Det fungerte ok, men da må du ha oppgaver som enten er veldig avgrensede i tid og omfagn, eller små slik at du kan flekse dem inn "nårsomhelst". 

Anonymkode: d00ed...f5b

[Topsi]

Hvor gammel er du? For det har jo også litt å si ift hvor lett en graviditet statistisk går, samt risikoen for utviklingsavvik. 

Ellers så virker du jo svært pliktoppfyllende,  men så.mye hensyn til jobb hadde nok ikke jeg tatt

Endret 25. august 2022 av Topsi

[AnonymBruker]

Kjenner mange som har kombinert jobb og permisjon. Du må nesten kjenne på det selv

Anonymkode: 7a432...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler meg litt i en skvis her. Mannen min vil at vi skal prøve på nr.2 nå, men jeg føler at jeg burde vente 1-2 år på grunn av at det passer dårlig for arbeidsplassen, hvor det skjer mye for tiden. Utbygging, omorganisering, stor vekst samtidig som nøkkelpersoner skal trappe ned og pensjonere seg. Ser for meg at det er jeg som må ordne vikar for meg og instruere denne.

Er det noen som har kombinert permisjon og litt jobb tidlig? Er jeg helt teit som lar jobbstyret påvirke vurderingen? Er det dårlig gjort å forsvinne ut i permisjon i en sånn kaotisk periode?

Anonymkode: a6b90...478

Jeg hadde aldri latt jobben styre over livet mitt. Alle må jobbe, alle har en jobb - men det er faktisk ikke jobben som er livet. Synd det blir slik for mange.

Anonymkode: c1acf...94e

[AnonymBruker]

2 år er veeeldig lenge. Hva gjør du om dere ikke klarer det da? 

Potensielt kan dere allerede nå bruke 1 år på å bli gravide + gå gravid i 9 mnd. Da er jo nesten to år allerede gått

Det er også mulighet for å dele opp permisjonen ved å jobbe noen dager hver ukentlig. Tror i tillegg at når du faktisk blir gravid så endrer dine prioriteringer. Jobb er bare jobb. 

Anonymkode: 6eb3e...5c9

[AnonymBruker]

Jeg valgte å utsette graviditet litt pga. at det passet litt dårlig med tanke på jobb. Alle de som hadde lik type stilling/kompetanse som meg var av ulike grunner på vei ut, og jeg følte meg forpliktet til å holde fortet. 

Vel, spol halvannet år frem i tid og situasjonen var fortsatt det samme, da ledelsen så sitt snitt til å bemanne ned mitt kompetanseområde/bruke mye midlertidig arbeidskraft og jeg skjønte til slutt at jeg ikke kan gå og vente på at situasjonen skulle bedre seg. 

Angrer egentlig på at jeg ikke bare kjørte på. Angrer også på at jeg ikke benyttet meg av amme-fri og andre rettigheter. Istedet følte jeg meg presset til å slutte å amme ved 7 mnd for at det skulle passe bedre med jobb. 

 

Anonymkode: 6ff44...8b8

[AnonymBruker]

Det vil alltid være en hektisk periode på jobb, og det vil aldri helt passe med alle planene man har og bli gravid - hvis man skal ta hensyn til alt som alt og alle som skjer rundt seg. Det kan også ta tid og bli gravid, som forskyver egne planer. Jeg har lært gjennom meg selv og andre at «det passer jo nesten aldri». Når babyen kommer, så er det jo mulighet å ta permisjonen som man ønsker hvis jobben er åpen for det og det passer. Fx jobbe 20-60% etter 4 mnd, eller før og senere, mer eller mindre, alt etter hva som passer dere og din situasjon. Dette lærte jeg også er noe man kan melde inn på etterskudd måned til måned for og få rett permisjonstid, hvis man jobbet mer eller mindre, avhengig av hvordan ukene blir. 

Vi har hvertfall delt permisjonen 50/50 fra ca 4 mnd, siden vi har begge et ønske om og være hjemme og jobbe i likt en periode. Det krever ikke så mye ekstra fra oss, da vi har ganske fleksible jobber med mye hjemmekontor. Vi får vært hjemme med babyen hver dag, vi spiser lunsj sammen eller tar en trilletur, men én har ansvar hver dag, og natt, samtidig som begge får faglig påfyll og kunnskap hver uke. Og det gjør meg så glad at mannen min har kjempelyst og får en unik babytid og tilknytning til barnet vårt, på lik linje som meg, og vi er alle tre fornøyd  

Anonymkode: f3ec4...1a2

[AnonymBruker]

Min jobb kommer ikke til å bli glade når de får vite at jeg er gravid. Jeg jobber som lærer, og har akkurat begynt i en klasse hvor det har vært myyye utskifting av lærere og det er et veldig dårlig klassemiljø, bl.a av den grunn. Jeg fant ut for ca en mnd siden at jeg er gravid. Jeg VET at det kommer til å bli et helvete på jobb med vikar. Men hva skal jeg gjøre mrd den saken liksom? Ta abort? Jeg må tenke på meg selv først. Folk blir gravide. Det vet alle.

Anonymkode: 7a82f...cbb

[AnonymBruker]

On 8/25/2022 at 1:46 PM, AnonymBruker said:

Føler meg litt i en skvis her. Mannen min vil at vi skal prøve på nr.2 nå, men jeg føler at jeg burde vente 1-2 år på grunn av at det passer dårlig for arbeidsplassen, hvor det skjer mye for tiden. Utbygging, omorganisering, stor vekst samtidig som nøkkelpersoner skal trappe ned og pensjonere seg. Ser for meg at det er jeg som må ordne vikar for meg og instruere denne.

Er det noen som har kombinert permisjon og litt jobb tidlig? Er jeg helt teit som lar jobbstyret påvirke vurderingen? Er det dårlig gjort å forsvinne ut i permisjon i en sånn kaotisk periode?

Anonymkode: a6b90...478

Virker som du er ganske sentral i dette selskapet. og hvis det stemmer får du også arbeidsplassen til å f.eks betale mannen din lønn for å være hjemme hele perioden f.eks.

nå er ikke jeg dame, men har disse fancy 3 bokstavene i jobb tittelen min. jobben min betalte fruen 20% mer enn hennes vanlige lønn for at jeg ikke skulle gå ut i permisjon.

Anonymkode: 492ac...3c7

[snurk]

Jeg ville ikke tatt hensyn til jobben her og jeg ville aldri i livet latt jobben få snike seg inn i permisjonen. Når jeg gikk gravid med mitt første barn var jeg veldig opptatt av å vise jobben hvor flink jeg var selv om jeg var gravid. Presset meg masse selv om jeg til tider var utslitt av kvalme og kom hjem med migrene. Tok 7 mnd permisjon og var tilbake på jobb. Også da skulle jeg vise at jeg ikke var noe dårligere enn de andre. Jobbet mye og jobbet sene kvelder. Det er dyrebar tid med min lille baby som jeg aldri blir å få tilbake. Jeg angrer utrolig mye på at jeg lot jobben styre livet i så høy grad. Hva får man egentlig igjen for det? Ingenting. 

Med mitt andre barn satte jeg foten ned. Når legen ga meg sykemelding på grunn av kvalme aksepterte jeg det. Jeg tok permisjon på 9 måneder, ammefri og benyttet meg skamløst av hjemmekontor og fleksitid. Det er den beste avgjørelsen jeg har gjort. Har jeg tapt noe på det? Nei, tvertimot.

[AnonymBruker]

Har du lyst til å begynne prøvingen da, eller er det mest mannen som har lyst? Jeg kan kjenne meg igjen i å ha veldig lyst på neste/første, men samtidig føle at det ikke er rett timing. Det er på ingen måte dårlig gjort å bli gravid nå, ved en graviditet får man jo som oftest tid til å forberede arbeidsplassen på at man blir borte 😊 Men, jeg syns også du har fullt lov til å føle at du har lyst til å prioritere jobben framfor prøving litt lengre, så i bunn og grunn er det viktigere hva du ønsker enn hva du føler blir rett før omgivelsene.

Jeg kjenner flere som har startet å jobbe litt raskt etter fødsel, som har syntes at det har vært supert. Også ei som kjeda seg såpass hjemme at hun bare måtte jobbe litt igjen. Men personlig så vil jeg heller ha lengre permisjon neste gang enn kortere. Skulle egentlig startet i jobb etter 6mnd med første, men det merket jeg raskt at ikke ville funka, og tok derfor hele fellesperioden. Kanskje du gjorde deg noen tanker rundt dette ved første selv? Tror det fort er beste pekepinnen på om å starte tidlig i jobb igjen er en god løsning for deg.

Anonymkode: d7367...0fe

[Anonym6789]

. 

Endret 28. august 2022 av Anonym6789