Å begynne å spille cello i 40-åra (tips og erfaringer søkes)

[AnonymBruker]

Kvinne på 43. 😊 Jeg skulle egentlig bare la det ene barnet mitt begynne med celloundervisning. Dette har vekket en gammel drøm i meg. Jeg har begynt å følge barnets undervisning i smug og elsker det! 

Er endelig på et sted i livet der jeg kjenner bittelitt overskudd til å lære noe nytt. Mer enn bittelitt. Har stor glede i dette - men prøver å holde meg på den realistiske matta. Tør ikke ta av helt. Har mye oppfølging med jobb, barn og fritidsaktiviteter, men har altså tenkt til å lære meg å spille cello nå i voksen alder. Innen helgen har jeg min egen cello i hus.

Finnes det flere? Kan noen dele tips og erfaringer? Hvordan var det å lære sent? Jeg kan basic noter, har hatt musikk i utdanningen min og har spilt gitar tidligere. Bare ikke gått videre med ting pga livets omstendigheter. 

 

Åpen for alle slags innspill! Jeg må også finne meg en egen lære etterhvert. 

 

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

Egen LÆRER, skulle det stå.

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

Det tror jeg vil gå helt fint, hvis du er motivert og klar for å øve masse.

Jeg spiller i spelmannslag (fele). Vi har hatt nybegynnere i godt voksen alder, som har gått kurs og etter et par år er de klare til å bli med i laget. Dvs, de fleste slutter, men det er alltid et par motiverte og dedikerte i gruppa som fortsetter og blir flinke etter hvert. Det hjelper å være vant til noter og spille andre instrumenter fra tidligere.

Anonymkode: a0893...856

[AnonymBruker]

Takk for innspill! Fint å lese om andre voksne som lærer seg å spille et instrument.
Det er så lett å tenke at «toget har gått». 

 

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med å starte med musikkinstrument i voksen alder, men spilte en del som barn og ungdom. Vil bare si at jeg støtter deg i å begynne å lære et instrument i voksen alder; man trenger ikke å bli proffmusiker for ha glede av spillingen. Og så cello da, som er så utrolig nydelig!

Anonymkode: bcd03...895

[Gjest Neria]

Det er aldri for sent å lære seg et instrument. Jeg vil på det aller sterkeste anbefale deg å ta en time eller to med lærer nå helt i starten sånn at du lærer deg å holde buen riktig og får riktig stilling på instrument og fingre. Det er så fort gjort å lære seg en eller annen uvane på egenhånd og det er nesten umulig å avlære. Men med en proff som korrigerer litt i starten så kommer du langt. 

Og finn noen andre voksne nybegynnere å spill sammen med. Musikk er morsomst når man deler den med noen

[AnonymBruker]

On 9/14/2022 at 2:54 PM, Neria said:

Det er aldri for sent å lære seg et instrument. Jeg vil på det aller sterkeste anbefale deg å ta en time eller to med lærer nå helt i starten sånn at du lærer deg å holde buen riktig og får riktig stilling på instrument og fingre. Det er så fort gjort å lære seg en eller annen uvane på egenhånd og det er nesten umulig å avlære. Men med en proff som korrigerer litt i starten så kommer du langt. 

Og finn noen andre voksne nybegynnere å spill sammen med. Musikk er morsomst når man deler den med noen

Akkurat dette vil jeg påstå er en myte.

Som usikker nybegynner er man kanskje opptatt av hvordan ting "bør" gjøres, men etter en tids spilling blir man mer selvsikker og oppdager at det finnes alternative måter å gjøre dette på som i mange tilfeller er et bedre alternativ.

For min del har jeg spilt tangenter en stund, og mye av det jeg lærte i begynnelsen, er lagt bort - i enhver lærebok finner man 5432 for en C-dur-skala i venstre hånd, men 1432 er mer praktisk når tommelen likevel skal treffe grunntonen i oktaven over; tommel under i høyre hånd er en gjenganger lærebøkene skriver om, men tommel over gir bedre flyt i håndbevegelsene, og pekefingeren på kvint i venstre er blitt erstattet med langfinger for å strekke ut hånden når dette er nødvendig. I stedet for å bruke bestemte fingre, er fleksibilitet en stor fordel - Mozart brukte til og med nesen i en av komposisjonene sine for å treffe en tone ingen finger kunne spille.

Jimi Hendrix lærte sikkert i sin tid at man skulle spille gitar slik folk vanligvis spiller gitar, noe som ikke hindret ham i å spille med gitaren bak ryggen og bruke tennene i scenshowet sitt; akkurat som andre aktiviteter handler også musikk om fysiske bevegelser, og man finner neppe mange fotballspillere som etter noen år fortsatt spiller som da de begynte med fotball - man utvikler seg, og finner egne måter å gjøre bevegelsene på som er mer individuelt tilpasset.

For øvrig er cello et praktfullt instrument - blant annet brukt i denne Beatles-sangen; lykke til videre med spillingen, TS ...!

- Brian

 

Anonymkode: 6497a...011

[Maskinfører]

Du skal ikke heller gå over til kontrabass da ? da kan du bare stå og fingre med strengene og slå på strengene med to fingre  sånn som han i Oddvar Nygaards Kvartett det var liv i stua da pappa lærte meg og spille trekkspill   

 

[skruf]

Ikke akkurat cello, men piano  mannen min lærte seg å spille piano i voksen alder (og å lese noter), og han fikk rask fremgang. Han gikk til privat pianolærer.  Jeg kjøpte gitar til han i bursdagsgave ett år, og den lærte han seg selv å spille på via YouTube . Og nå holder han på å lære seg trekkspill da han arvet farens trekkspill. Men han har ett utrolig godt øre og gehør for musikk og er musikalsk anlagt, 

(tror datteren vår er det også, hun fikk seg banjo, og etter å ha lært grepene så spiller hun som bare det) 

Men få deg en lærer og lær det grundig. 

Sånn som med noter så tror jeg at det er som å sykle. Har du lært det skikkelig så sitter det. Jeg begynte å spille piano da jeg var 6 år. Var ikke kulturskole eller musikkskole der vi bodde, så foreldrene mine skaffet privatlærer som kom hjem til oss. Hadde privatlærer fra jeg var 6 år til vi flyttet til en by da jeg var 10. Begynte da på musikkskole og fortsatte å spille piano til jeg var 14. Da ble jeg drittlei og sluttet. Rørte ikke ett piano før mannen min fikk lyst å lære seg og vi kjøpte ett. Og alle årene med spilling satt der fortsatt. Men selv om jeg lærte fra jeg var barn og mannen min i voksen alder så er han mye flinkere da han kjappere tar ett nytt stykke enn meg. Jeg må øve inn mye mere enn han før det sitter 

Masse lykke til, dette er jeg sikker på at du får til🌷og tenk så kjekt og motiverende det er for barnet at også mamma lærer det samme  

[AnonymBruker]

Bor du i Oslo? I så fall er det noe som heter Bryn orkesterforening, veldig fin gjeng (hørt de live en gang) 

 

https://brynorkesterforening.wordpress.com/

Anonymkode: f4166...061

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle flotte, nyttige og herlige innspill! Det ble litt travle dager for meg, blant annet oppfølging av h*n som har begynt med cello (og litt sniklæring) ved siden av jobb og de andre barnas fritidsaktiviteter. Jeg glemte helt å gå inn å lese her.😊 Så bra at jeg kom på det! Noterer meg alle tips! Har lært meg litt i smug via barnets spilletimer og ellers hørt utrolig mye på vakker cellomusikk. Har drømt meg bort og virkelig kommet i kontakt med følelser inni meg. Synes det er helt fantastisk! Tror jeg må vente med egen undervisning til etter jul, men enn så lenge bygger jeg opp litt lærdom her og der, slik at det evt vil lette prosessen hvis/når jeg begynner. 
 

TAKK! 💕

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2022 den 17.03):

Bor du i Oslo? I så fall er det noe som heter Bryn orkesterforening, veldig fin gjeng (hørt de live en gang) 

 

https://brynorkesterforening.wordpress.com/

Anonymkode: f4166...061

Jeg bor dessverre ikke i Oslo. Men - en togtur unna, så jeg sjekker ut nettsiden for sikkerhets skyld. Takk! 🌟

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2022 den 9.23):

Akkurat dette vil jeg påstå er en myte.

Som usikker nybegynner er man kanskje opptatt av hvordan ting "bør" gjøres, men etter en tids spilling blir man mer selvsikker og oppdager at det finnes alternative måter å gjøre dette på som i mange tilfeller er et bedre alternativ.

For min del har jeg spilt tangenter en stund, og mye av det jeg lærte i begynnelsen, er lagt bort - i enhver lærebok finner man 5432 for en C-dur-skala i venstre hånd, men 1432 er mer praktisk når tommelen likevel skal treffe grunntonen i oktaven over; tommel under i høyre hånd er en gjenganger lærebøkene skriver om, men tommel over gir bedre flyt i håndbevegelsene, og pekefingeren på kvint i venstre er blitt erstattet med langfinger for å strekke ut hånden når dette er nødvendig. I stedet for å bruke bestemte fingre, er fleksibilitet en stor fordel - Mozart brukte til og med nesen i en av komposisjonene sine for å treffe en tone ingen finger kunne spille.

Jimi Hendrix lærte sikkert i sin tid at man skulle spille gitar slik folk vanligvis spiller gitar, noe som ikke hindret ham i å spille med gitaren bak ryggen og bruke tennene i scenshowet sitt; akkurat som andre aktiviteter handler også musikk om fysiske bevegelser, og man finner neppe mange fotballspillere som etter noen år fortsatt spiller som da de begynte med fotball - man utvikler seg, og finner egne måter å gjøre bevegelsene på som er mer individuelt tilpasset.

For øvrig er cello et praktfullt instrument - blant annet brukt i denne Beatles-sangen; lykke til videre med spillingen, TS ...!

- Brian

 

Anonymkode: 6497a...011

Takk for YouTube-snutter! Nydelig! 😍

 

Anonymkode: d7c02...a9e

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for YouTube-snutter! Nydelig! 😍

 

Anonymkode: d7c02...a9e

Koselig at svarene på denne siden kunne være til hjelp. Et annet tips man kanskje kunne forsøke er rett og slett å henge opp en lapp på steder der dette blir lest av musikere, og spørre om det er noen som ønsker å spille sammen på stedet der man bor - husker at man på gamle Deichman før i tiden hadde en oppslagstavle i musikkavelingen der musikere lette etter andre med felles interesser, noe som sikkert førte til at mange amatørband og rockegrupper fikk utvidet besetningen sin.

Ellers er det ingen ulempe å lære seg å spille tangenter samtidig som man lærer seg et strykeinstrument som cello; kan man spille ett instrument, blir det også enklere å lære seg et annet, både som følge av opptrente fingre og kjennskap til musikkteori - i så fall er du velkommen til tangenttråden her i forumet; er det noe jeg kan hjelpe til med der, er det bare å spørre. Å kunne spille flere instrumenter er også en fordel hvis man en dag begynner å lage egne sanger og vil spille inn musikk på PC-en; digitale musikkprogrammer finnes det mange av, men ingenting kan erstatte den analoge opplevelsen.

Med ønske om en fortsatt fin høst, og som sagt - lykke til med spillingen ...!

- Brian

Anonymkode: 6497a...011

[AnonymBruker]

Hei. Hvordan går det med deg? Jeg har selv samme interesse, men har overhodet ingen musikalsk erfaring. Har du begynt å ta timer noe sted?

Anonymkode: e5c04...cc6

[AnonymBruker]

Kom over denne:

Is Cello Hard to Learn? Read THIS Before Taking Lessons

https://takelessons.com/blog/is-cello-hard-to-learn

Det å spille cello byr på utfordringer som følge av instrumentets størrelse, noe man ikke har når man for eksempel spiller filoin, men en ting som er felles nesten uansett hvilket instrument man spiller, er at det er en stor fordel å ha sterke og smidige fingre, og dette er noe som er mulig å øve opp helt uavhengig av musikken - i desto bedre form fingrene er i, desto enklere vil det bli å lære seg å spille.

Noe som for øvrig også gjelder musikkteori og rytmetrening; har man lært dette på forhånd, blir veien mot å kunne mestre instrumentet kortere, og verken godt opptrente fingre eller teori er avhengig av en musikklærer; man kan lære dette allerede nå, uten å måtte vente "til man begynner å spille".

- Brian

Anonymkode: 6497a...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2022 den 9.23):

Akkurat dette vil jeg påstå er en myte.

Som usikker nybegynner er man kanskje opptatt av hvordan ting "bør" gjøres, men etter en tids spilling blir man mer selvsikker og oppdager at det finnes alternative måter å gjøre dette på som i mange tilfeller er et bedre alternativ.

For min del har jeg spilt tangenter en stund, og mye av det jeg lærte i begynnelsen, er lagt bort - i enhver lærebok finner man 5432 for en C-dur-skala i venstre hånd, men 1432 er mer praktisk når tommelen likevel skal treffe grunntonen i oktaven over; tommel under i høyre hånd er en gjenganger lærebøkene skriver om, men tommel over gir bedre flyt i håndbevegelsene, og pekefingeren på kvint i venstre er blitt erstattet med langfinger for å strekke ut hånden når dette er nødvendig. I stedet for å bruke bestemte fingre, er fleksibilitet en stor fordel - Mozart brukte til og med nesen i en av komposisjonene sine for å treffe en tone ingen finger kunne spille.

Jimi Hendrix lærte sikkert i sin tid at man skulle spille gitar slik folk vanligvis spiller gitar, noe som ikke hindret ham i å spille med gitaren bak ryggen og bruke tennene i scenshowet sitt; akkurat som andre aktiviteter handler også musikk om fysiske bevegelser, og man finner neppe mange fotballspillere som etter noen år fortsatt spiller som da de begynte med fotball - man utvikler seg, og finner egne måter å gjøre bevegelsene på som er mer individuelt tilpasset.

For øvrig er cello et praktfullt instrument - blant annet brukt i denne Beatles-sangen; lykke til videre med spillingen, TS ...!

- Brian

 

Anonymkode: 6497a...011

Brian, du Brian😊 Du vet, selv om du ikke vil gå og ta timer og følge en dyktig lærers råd, så er det litt dumt å anbefale andre å gjøre det samme. Det er absolutt ikke en myte at man lett kan lære seg uvaner som vil skape problemer, dersom man velger å lære seg et instrument selv. Ikke alle er Jimi Hendrix, vet du😊 Jeg har lest noe av det du har skrevet i den tangent-tråden din, og har vridd meg i smerte mang en gang, men valgt å fjerne meg fra tråden for å unngå å kjenne på trangen til å svare. Men nå klarte jeg ikke dy meg mer. Det er så mange råd du kommer med som er helt på villspor, og jeg er litt redd for at det kan slå dårlig ut for nybegynnere som velger å følge rådene dine. Jeg har selv drevet med musikk i hele mitt liv, og er utdannet klassisk pianist på mastergradsnivå. Jeg kan underskrive på at dess mer man lærer, dess mer skjønner man at man ikke kan enda. Man er helt avhengig av dyktige instrumentalpedagoger for å utvikle seg selv, både musikalsk og teknisk, på så uendelig mange måter. Det er også svært viktig med riktig teknikk for å unngå belastningsskader. Jeg underviser selv, og ser tydelig hvor mye øving og terping som skal til sammen med elever for at de skal få til både tekniske og musikalske utfordringer. Klart, man kan leke seg på instrumentet på egen hånd, og få til mye fint, for all del, men da må man ta et aktivt valg om at man bare vil leke litt. Ønsker man en god utvikling på alle måter, så anbefaler jeg alle å oppsøke lærer😊

Ang den fingersetningen på skalaen du nevner helt ut av det blå her (i en tråd som handler om cello), så lurer jeg veldig på hva du mener med at det er bedre med tommel over enn tommel under..? Og i venstrehånd starter man en skala på 54321321 ja, for deretter å fortsette på 4321321 når spiller over flere oktaver. Dette gjelder ved ren skalaøving i C-dur. Skalaer i noen av de andre toneartene kan ha andre fingersetninger. Når skalaer og andre løp og sekvenser dukker opp i stykker, endrer man selvsagt fingersetning ut fra hva som er best der og da. Men for å komme dit, må man begynne et sted. Derfor er lærebøker lagt opp sånn som de er.
 

Alle disse tingene du snakker om, får man jo diskutert med lærer, og man vokser og utvikler seg nettopp pga av de diskusjonene. Er sikker på du hadde fått en del aha-opplevelser hvis du hadde funnet deg en dyktig lærer😊

Anonymkode: fb7e4...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2023 den 11.42):

og verken godt opptrente fingre eller teori er avhengig av en musikklærer; man kan lære dette allerede nå, uten å måtte vente "til man begynner å spille".

Jo, dette er man helt avhengig av hjelp fra lærer for å få til på riktig måte. Man kan lett få belastningsskader hvis man begynner med dette på egenhånd. Hvordan i all verden skal en person som aldri har spilt før, vite hvordan man skal trene opp styrke og smidighet i fingrene? Det er så uendelig mye å tenke på her, og man må ha en lærer som kan småjustere underveis i prosessen, en prosess som tar årevis. Jeg må bare kommentere her, sånn at folk forstår viktigheten av å finne god hjelp.

Anonymkode: fb7e4...2b7

[AnonymBruker]

Kanskje Ts kommer tilbake i tråden?

Jeg er få år eldre enn Ts, og har spilt cello i nærmere to år nå.

Jeg må si meg enig med pianolæreren over her. Jeg hadde erfaring med et helt annet instrument tidligere som jeg spilte noen år, mange år tilbake, og jeg kan fjuske litt på piano, helt enkle ting.

Jeg har dessuten en god del erfaring med å lære meg ting som krever nøyaktig koordinering, gjennom utdanning og yrke, noe komplisert.

Men cello - det er uten tvil det mest komplekse jeg noen gang har forsøkt å mestre!

Skal man spille cello må man ha lærer! Og et par timer er ikke i nærheten nok!

Spiller man cello med feil holdning, feil teknikk, så er det stor fare for belastningsskader. Og kompleksiteten i alt som skal koordineres for å skape pen lyd, den er så stor at det er nesten umulig å lære seg alt uten å ha en lærer. Jeg vet det finnes noen ytterst få i verden som har vært "selvlært" på cello og blitt brukbare/gode, men de er så få at de kan man vel telle på en hånd som har et par fingre amputert

Skal man få glede av å spille cello så må man lære seg riktig teknikk, og det er ikke gjort med bare et par timer. Og det er med et slikt instrument egentlig en livslang prosess.

Jeg har kommet ganske langt på disse snart to årene, men jeg har fremdeles en lang vei å gå med tanke på riktig teknikk. Cello er komplisert, og jeg tror det er veldig lett å gi opp, nettopp fordi det for mange kan føles uoverkommelig. Derfor er det så viktig med en dyktig lærer, en som kan lære opp teknikk fra bunn. Det er langt vanskeligere å avlære uvaner og skadelig teknikk enn det er å lære det riktig fra begynnelsen av. Selv å lære det riktig er komplisert, man trenger ikke gjøre det verre enn det er med å øve inn uvaner man kanskje bruker år på å plukke av seg igjen.

Celloer er i seg selv forskjellige også, og det kan være vanskelig å vite om det er egen dårlige teknikk og feil som er årsaken til at noe ikke låter som det skal, eller om det kanskje er tilpasninger av celloen som trengs. Bor man ikke nært et verksted som kan strykeinstrument og cello spesielt, så kan det være nesten umulig å finne ut av selv. Der kan en lærer skille, om det er elev eller instrument. Som oftest er det elev som er årsaken til ulyder

Cello er et utrolig givende, når man får litt fremgang, får trent opp øre, trent opp teknikk. Noe av det mest utfordrende når man spiller et instrument som er såpass fysisk krevende, det er å spille uten ekstra spenninger, når koordinasjonen er så kompleks. Det er fascinerende hvordan lyden i celloen nærmest kan gjenspeile hvordan den som spiller har det, den avslører om man er for spent, om man er oppmerksom nok, om man er kraftløs og lei eller trist. Den låter ulikt om den som spiller puster overfladisk, holder pusten eller puster rolig og dypt. En liten spenning ett sted forplanter seg og gir seg utslag i lyden man produserer - og slike små spenninger, små teknikkfeil, det er nesten håpløst å skulle oppdage om man skal lære seg selv å spille et strykeinstrument.

For å forebygge skader og lære seg korrekt teknikk - og ikke minst, for å sikre spilleglede og mestringsfølelse, så må man ha en lærer hvis man skal lære å spille seg cello!

Anonymkode: 1e525...371

[AnonymBruker]

Vil tilføye litt til det jeg skrev over her.

Det å lære seg å spille cello er en enormt givende prosess, hvis man ser på det som et langvarig prosjekt, har tålmodighet med seg selv, kompleksiteten, instrumentet, alle feil man underveis vil gjøre.

Frustrasjonene står i kø, men merkelig nok er selv disse frustrasjonene gledesfylte

Jeg elsker følelsen av å ta frem ting jeg strevde med for et år siden, for et halvt år siden og så oppdage at det jeg da strevde med og kanskje ikke fikk helt til, det får jeg i dag til uten større problemer. Det gir en mestring og en enkel, men stor glede

Jeg tror noe av hemmeligheten i å fortsette å spille er å greie å fascineres over denne prosessen, alle utfordringene, tålmodigheten som kreves, terping på detaljer, alle de uendelige smågledene underveis, mestring, alt man lærer om seg selv.

Gleden ved å kjenne instrumentets lyd, kjenne vibrasjonene, høre lyden. Og en dag man ikke får til noe, bare sitte med lukkede øyne og spille på åpne strenger, lokke frem de fineste lydene fra de åpne strengene, kjenne på hvordan tyngden i armen endrer lyden, kjenne på lettheten, støtten, kjenne hvordan noe så enkelt kan føles så godt og riktig.

Så Ts - jeg håper inderlig at du har begynt din celloreise, at du har funnet en dyktig lærer og fortsetter å gå til denne

Anonymkode: 1e525...371