Har vi egentlig noen fremtid sammen?

[AnonymBruker]

Min kjæreste gjennom ett år, vil ikke omgås meg når han har barna hos seg. Altså annenhver uke. Dette er i og for seg ikke noe stort problem alene, men når begrunnelsen skyldes at hans eks ikke ønsker meg i nærheten av barna, og at han etterkommer dette kravet, er dette noe som sårer dypt. På grunn av dette, klarer han heller ikke å snakke om fremtiden vår sammen, fordi han bare ser problemer i forhold til barna sine og sin eks. De ukene han ikke har barna er vi mer eller mindre samboere, og vi elsker hverandre. Vi har prøvd å avslutte forholdet vårt et par ganger i løpet av året som har gått, pga vanskelighetene rundt barna hans, men vi finner alltid tilbake til hverandre igjen. Han har heller ikke introdusert meg for familien sin, men han har vært med på hyttetur med meg, mine barn og min familie. Etter dette trodde jeg han hadde endret holdning, og at ting skulle bli lettere for oss som kjærester ifht hans barn. Men der tok jeg feil.

Jeg kan ikke tvinge han til å verken trosse eksen og slik stå opp for meg, eller å introdusere meg som kjæreste for familien sin. Men hvor lenge bør jeg finne meg i dette? Bør jeg gå?

Anonymkode: 15bc2...beb

[AnonymBruker]

Håpløst. Hadde aldri orket et forhold til en mann som føyer seg for eksen i ett og alt.

Hva skal til for at han skal endre adferd? Blir det plutselig greit for mor at du omgås barna? Du kan jo sette deg en frist, så 6mnd til... Hvis ingenting har skjedd så hadde jeg gitt opp.

Anonymkode: a698f...5da

[AnonymBruker]

Altså, det er han x som bestemmer dette? 

Anonymkode: 7fcea...739

[AnonymBruker]

Ja, han har lovt eksen sin at jeg ikke skal være i nærheten av barna hans. Dette ble gjort tidlig i forholdet vårt, da hun har vært meget tydelig på at hun ikke liker meg, og hun lagde en hel del bråk rundt dette.

Anonymkode: 15bc2...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, han har lovt eksen sin at jeg ikke skal være i nærheten av barna hans. Dette ble gjort tidlig i forholdet vårt, da hun har vært meget tydelig på at hun ikke liker meg, og hun lagde en hel del bråk rundt dette.

Anonymkode: 15bc2...beb

Lovd x’en sin at du ikke skal være i nærheten av barna?? Hva faen! Dette hadde jeg ikke godtatt (har prøvd). Det går en liten stund. Jeg hadde forlatt han, han kan jo faktisk aldri ha kjæreste, fordi hand x bestemmer det, og han adlyder kjerringa🙄

Anonymkode: 7fcea...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Håpløst. Hadde aldri orket et forhold til en mann som føyer seg for eksen i ett og alt.

Hva skal til for at han skal endre adferd? Blir det plutselig greit for mor at du omgås barna? Du kan jo sette deg en frist, så 6mnd til... Hvis ingenting har skjedd så hadde jeg gitt opp.

Anonymkode: a698f...5da

Prøv å lev livet som den som skiller lag fra sin kone og mor til sine barn 1 uke. Så tenker jeg du endrer mening ganske fort og enkelt. 

Det finnes tusenvis av menn som, selv om de har skilt lag med sin kone og mor til sine barn som lever under sosial kontroll av sin eks. De har regler de må forholde seg til, følges ikke disse reglene opp så vil det få konsekvenser. Konsekvenser for relasjonen mellom far og barn. Dette er en realitet de aller fleste kvinner ikke tør å ta til seg. 

Du bevitner det ukentlig her på Kvinneguiden, hvor mor mener og føler så mye om hva far gjør med sine barn og ønsker å trappe ned på samværet. Helt uforståelige forklaringer, men så lenge mor har disse sterke følelsene så er det ingen som får gjort noe med saken. 

Det som derimot er trist er at ikke flere kvinner går i mot disse mødrene og minner de på at de ikke lenger lever et liv sammen, og at de ikke lenger er berettighet til å ha kontrollere fars hverdag. Derimot stiller de seg bak mor og heier henne opp og frem - slik at hun får styrke til fortsette videre med dette tyraniet sitt. 

Heldigvis får vi si så er barnevernet uenig i de aller fleste tilfeller når mor sender bekymringsmelding, og domstolen deler heller ikke det samme synet. 

En bekjent av meg gikk fra sin kone, de hadde tre felles barn. Intet mindre enn 4 bekymringsmeldinger ble sendt fra mor, alle i påskudd av at far ikke egnet å ha samvær med barna. Far og barna måtte alle fire gangene være under oppsyn av barnevernet. Den siste gangen tok den bekjente av meg kontakt med advokat, så han var der under hele seansen med barnevernet. Etter observasjonen så henvdte advokaten seg til den oppnevnte i barnevernet og sa at hvis de reagerer 1 gang til på mors bekymringsmeldinger så vil far gå til rettsak mot mor for å få all omsorg og samvær med barna. For dette hun holder på med er ubegrunnet, og kun for å få all samvær med barna, slik at hun kan leve på fars bidrag. 

Mor er selvfølgelig ufør, så hun trenger alle penger hun kan få. 

Anonymkode: 31a4d...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Prøv å lev livet som den som skiller lag fra sin kone og mor til sine barn 1 uke. Så tenker jeg du endrer mening ganske fort og enkelt. 

Det finnes tusenvis av menn som, selv om de har skilt lag med sin kone og mor til sine barn som lever under sosial kontroll av sin eks. De har regler de må forholde seg til, følges ikke disse reglene opp så vil det få konsekvenser. Konsekvenser for relasjonen mellom far og barn. Dette er en realitet de aller fleste kvinner ikke tør å ta til seg. 

Du bevitner det ukentlig her på Kvinneguiden, hvor mor mener og føler så mye om hva far gjør med sine barn og ønsker å trappe ned på samværet. Helt uforståelige forklaringer, men så lenge mor har disse sterke følelsene så er det ingen som får gjort noe med saken. 

Det som derimot er trist er at ikke flere kvinner går i mot disse mødrene og minner de på at de ikke lenger lever et liv sammen, og at de ikke lenger er berettighet til å ha kontrollere fars hverdag. Derimot stiller de seg bak mor og heier henne opp og frem - slik at hun får styrke til fortsette videre med dette tyraniet sitt. 

Heldigvis får vi si så er barnevernet uenig i de aller fleste tilfeller når mor sender bekymringsmelding, og domstolen deler heller ikke det samme synet. 

En bekjent av meg gikk fra sin kone, de hadde tre felles barn. Intet mindre enn 4 bekymringsmeldinger ble sendt fra mor, alle i påskudd av at far ikke egnet å ha samvær med barna. Far og barna måtte alle fire gangene være under oppsyn av barnevernet. Den siste gangen tok den bekjente av meg kontakt med advokat, så han var der under hele seansen med barnevernet. Etter observasjonen så henvdte advokaten seg til den oppnevnte i barnevernet og sa at hvis de reagerer 1 gang til på mors bekymringsmeldinger så vil far gå til rettsak mot mor for å få all omsorg og samvær med barna. For dette hun holder på med er ubegrunnet, og kun for å få all samvær med barna, slik at hun kan leve på fars bidrag. 

Mor er selvfølgelig ufør, så hun trenger alle penger hun kan få. 

Anonymkode: 31a4d...c48

Ja, det er selvfølgelig ikke enkelt for far. Det har jeg ikke påstått noe sted. Og ja, en del ekskoner er kjipe og driver samværssabotasje. Men å gå inn som stemor i det rotet der, det hadde jeg ikke orket. Ærlig talt, hadde du orket det?

Anonymkode: a698f...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det er selvfølgelig ikke enkelt for far. Det har jeg ikke påstått noe sted. Og ja, en del ekskoner er kjipe og driver samværssabotasje. Men å gå inn som stemor i det rotet der, det hadde jeg ikke orket. Ærlig talt, hadde du orket det?

Anonymkode: a698f...5da

Man er ikke stemor, man er kjæreste.

Dere som ikke takler det, hold dere unna!

Men selvfølgelig, typisk nok, de mennene som velger seg en mor til sine barn som viser seg å være en heks og en tyrann, velger ofte ikke så fryktelig mye bedre kvinne neste gang. 

Anonymkode: 15365...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Min kjæreste gjennom ett år, vil ikke omgås meg når han har barna hos seg. Altså annenhver uke. Dette er i og for seg ikke noe stort problem alene, men når begrunnelsen skyldes at hans eks ikke ønsker meg i nærheten av barna, og at han etterkommer dette kravet, er dette noe som sårer dypt. På grunn av dette, klarer han heller ikke å snakke om fremtiden vår sammen, fordi han bare ser problemer i forhold til barna sine og sin eks. De ukene han ikke har barna er vi mer eller mindre samboere, og vi elsker hverandre. Vi har prøvd å avslutte forholdet vårt et par ganger i løpet av året som har gått, pga vanskelighetene rundt barna hans, men vi finner alltid tilbake til hverandre igjen. Han har heller ikke introdusert meg for familien sin, men han har vært med på hyttetur med meg, mine barn og min familie. Etter dette trodde jeg han hadde endret holdning, og at ting skulle bli lettere for oss som kjærester ifht hans barn. Men der tok jeg feil.

Jeg kan ikke tvinge han til å verken trosse eksen og slik stå opp for meg, eller å introdusere meg som kjæreste for familien sin. Men hvor lenge bør jeg finne meg i dette? Bør jeg gå?

Anonymkode: 15bc2...beb

Selvfølgelig bør du gå, det virker ikke som om du har forstått konseptet familie.

Skal man være i et slikt forhold så må det være fordi man vet at man ALDRI finner en bedre mann, og at det er verdt å vente.

Har man ønsker om en 24/7 mann eller familie, så må man skaffe seg en barnløs mann og skape en egen familie.

Anonymkode: 15365...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det er selvfølgelig ikke enkelt for far. Det har jeg ikke påstått noe sted. Og ja, en del ekskoner er kjipe og driver samværssabotasje. Men å gå inn som stemor i det rotet der, det hadde jeg ikke orket. Ærlig talt, hadde du orket det?

Anonymkode: a698f...5da

ALDRI MER! Tøyde det til 2,5 år i hemmelighet for barna. Pga x bestemte over mann og barn. Hun bestemte også at høytider og ferier var forbeholdt «kjernefamilien» så ble ekskludert der også. Vi fikk lite kjærestetid pga hans x bestemte det. Forholdet ble utholdelig!

Anonymkode: 7fcea...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Min kjæreste gjennom ett år, vil ikke omgås meg når han har barna hos seg. Altså annenhver uke. Dette er i og for seg ikke noe stort problem alene, men når begrunnelsen skyldes at hans eks ikke ønsker meg i nærheten av barna, og at han etterkommer dette kravet, er dette noe som sårer dypt. På grunn av dette, klarer han heller ikke å snakke om fremtiden vår sammen, fordi han bare ser problemer i forhold til barna sine og sin eks. De ukene han ikke har barna er vi mer eller mindre samboere, og vi elsker hverandre. Vi har prøvd å avslutte forholdet vårt et par ganger i løpet av året som har gått, pga vanskelighetene rundt barna hans, men vi finner alltid tilbake til hverandre igjen. Han har heller ikke introdusert meg for familien sin, men han har vært med på hyttetur med meg, mine barn og min familie. Etter dette trodde jeg han hadde endret holdning, og at ting skulle bli lettere for oss som kjærester ifht hans barn. Men der tok jeg feil.

Jeg kan ikke tvinge han til å verken trosse eksen og slik stå opp for meg, eller å introdusere meg som kjæreste for familien sin. Men hvor lenge bør jeg finne meg i dette? Bør jeg gå?

Anonymkode: 15bc2...beb

Må et forhold ha «fremtid» for å ha verdi? Ta heller vurderingen av om forholdet gir deg økt livskvalitet her og nå. Eller om det ikke gjør det.

Siden dere begge har barn, antar jeg at ytterligere formering ikke er et uttalt poeng. Å være særboere til ungene flytter ut (som jo absolutt maks må være 16-17 år) er trolig en helt kurant løsning? Veldig mange med normalt god økonomi og null planer om formering velger jo å særbo i forhold fordi det gir økt livskvalitet over kompromisser og hverdag og nedsatt privatliv.

Anonymkode: 26712...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man er ikke stemor, man er kjæreste.

Dere som ikke takler det, hold dere unna!

Men selvfølgelig, typisk nok, de mennene som velger seg en mor til sine barn som viser seg å være en heks og en tyrann, velger ofte ikke så fryktelig mye bedre kvinne neste gang. 

Anonymkode: 15365...a01

Ja, om man aldri får møtt barna og ikke har noe med dem å gjøre så forblir man kun fars kjæreste og blir aldri stemor. Eller bonusmor som noen kaller det (typisk når det fungerer og fars kjæreste faktisk er en bonus for barna).

Anonymkode: a698f...5da

[AnonymBruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon som du ts er i nå.

Ble kjent med en mann som jeg begynte å date da hans baby var 8 måneder, og det var forlengst slutt mellom han og moren og han hadde flyttet ut.

Moren fikk vite om oss halvannen måned senere, og klikket fullstendig.

Nektet han samvær med barnet i to måneder, og jeg ble bannlyst og fikk beskjed om å holde meg unna, hvis ikke fikk ikke han se sitt barn.

Advokat var inne i bildet, men han kunne ikke gjøre så mye så lenge hun nektet å komme på møte.

De var også på mekling men der var det hun som førte ordet hver gang, og terapeuten var visst helt tafatt og kom ingen vei.

I 4 år holdt jeg meg unna når han hadde samvær, og på en måte styrket det forholdet vårt fordi vi savnet hverandre mer og det ble på en måte oss to mot moren.

Det som var stress var at jeg måtte planlegge min egen fremtid, kjøpe meg egen bolig og forklare for barnet mitt hvorfor vi ikke kunne leke med kjæresten min sitt barn.

Grunnen til at jeg holdt ut var fordi jeg var så forelsket, var kronisk syk og trengte tid for meg selv innimellom.

På det tidspunktet hadde det vært slitsomt å bo sammen med et lite barn som skrek om natten eller var i trassalder.

Når moren fikk type etter fire år fikk han møte barnet hennes ganske tidlig i forholdet, og når kjæresten min konfronterte henne med at hun krevde at jeg skulle holde meg borte, sa hun at hun ikke kunne huske at hun hadde krevd det.😐🖕

Damen er ikke helt i vater og har nok en liten psykopat diagnose i tillegg til at hun er bipolar.

 

 

Anonymkode: 316c2...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Damen er ikke helt i vater og har nok en liten psykopat diagnose i tillegg til at hun er bipolar.

 

 

Anonymkode: 316c2...f94

Dere som snakker drit om eksen hans må huske at man gjerne velger samme type partner igjen og igjen  

Anonymkode: 15365...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere som snakker drit om eksen hans må huske at man gjerne velger samme type partner igjen og igjen  

Anonymkode: 15365...a01

Jeg er ikke hverken psykopat eller bipolar😀

Anonymkode: 316c2...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg var i akkurat samme situasjon som du ts er i nå.

Ble kjent med en mann som jeg begynte å date da hans baby var 8 måneder, og det var forlengst slutt mellom han og moren og han hadde flyttet ut.

Moren fikk vite om oss halvannen måned senere, og klikket fullstendig.

Nektet han samvær med barnet i to måneder, og jeg ble bannlyst og fikk beskjed om å holde meg unna, hvis ikke fikk ikke han se sitt barn.

Advokat var inne i bildet, men han kunne ikke gjøre så mye så lenge hun nektet å komme på møte.

De var også på mekling men der var det hun som førte ordet hver gang, og terapeuten var visst helt tafatt og kom ingen vei.

I 4 år holdt jeg meg unna når han hadde samvær, og på en måte styrket det forholdet vårt fordi vi savnet hverandre mer og det ble på en måte oss to mot moren.

Det som var stress var at jeg måtte planlegge min egen fremtid, kjøpe meg egen bolig og forklare for barnet mitt hvorfor vi ikke kunne leke med kjæresten min sitt barn.

Grunnen til at jeg holdt ut var fordi jeg var så forelsket, var kronisk syk og trengte tid for meg selv innimellom.

På det tidspunktet hadde det vært slitsomt å bo sammen med et lite barn som skrek om natten eller var i trassalder.

Når moren fikk type etter fire år fikk han møte barnet hennes ganske tidlig i forholdet, og når kjæresten min konfronterte henne med at hun krevde at jeg skulle holde meg borte, sa hun at hun ikke kunne huske at hun hadde krevd det.😐🖕

Damen er ikke helt i vater og har nok en liten psykopat diagnose i tillegg til at hun er bipolar.

 

 

Anonymkode: 316c2...f94

Sinnsykt barnslig å finne opp diagnoser på barnets mamma, psykopat er hun nok ikke selvom hun var vanskelig.

Anonymkode: b7fe3...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke hverken psykopat eller bipolar😀

Anonymkode: 316c2...f94

Det sier garantert eksen hans om seg selv også.

Og når det er over med dere, så sier han likevel dette om deg.

Anonymkode: 15365...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sinnsykt barnslig å finne opp diagnoser på barnets mamma, psykopat er hun nok ikke selvom hun var vanskelig.

Anonymkode: b7fe3...c3d

Nettopp.

Enten er det han som har gjort det, og da skjer det samme med neste dame.

Eller så er det nye dama som har gjort det, og da sier det det meste om henne.

Anonymkode: 15365...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Sinnsykt barnslig å finne opp diagnoser på barnets mamma, psykopat er hun nok ikke selvom hun var vanskelig.

Anonymkode: b7fe3...c3d

Bipolar var hun fra før av, men tror ikke det var grunnen til denne ondskapsfulle psykopatiske oppførselen.

Har bare skrevet litt av det hun holdt på med her inne.

Anonymkode: 316c2...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det sier garantert eksen hans om seg selv også.

Og når det er over med dere, så sier han likevel dette om deg.

Anonymkode: 15365...a01

Jeg er rolig som et lam og har knapt startet en krangel på de tolv årene vi har vært sammen.😉

Anonymkode: 316c2...f94