Hvordan løse dette?

[Gjest lei_meg]

Sitter her og griner. Har det forferdelig vondt nå.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg forelsket meg i kollegaen min for en stund tilbake. Jeg var veldig usikker da. Har samboer i 5 år nå, men jeg fortsatte å treffe denne kollegaen min, i et halvt år nå ca. Jeg er blitt veldig glad i han nå. Jeg er fortsatt glad i samboeren min, men på en annen måte; mer sånn vennskapelig. Føler at jeg elsker kollegaen min. Alt jeg kunne ønske meg hos en mann, finner jeg i han.

Tingen er at jeg og samboeren har felles venner; det har vi hatt siden vi var små, til og med foreldrene våre er gode venner. Søstra til samboeren min er en av mine bestevenniner. Jeg har et veldig godt forhold til alle i familien hans, og han til min. Jeg og sambo har det fint sammen, men følelsene mine for han er helt vekk nå. Vi har vært sammen i 7 år, og jeg har alltid følt at vi har et sånt "greit" forhold.

Jeg har veldig lyst til å begynne et nytt liv med kollegaen min, men det blir ikke lett å legge alle kortene på bordet for samboeren min. Huff, det skal altså ikke være lett!

Hva med nettverket mitt/vårt?? Har jo ikke lyst til å bli uvenner med søstra hans, og resten av familien; og kanskje noen venner av meg/oss??

Huff

Kanskje jeg får bare bli hos samboeren, og glemme han som er i hjertet mitt og ofre lykken/kjærligheten. :cry:

Håper noen har gode råd.

[Gjest Gjest]

Slike valg er det mange som står overfor i livet. Et forhold uten kjæreste-følelser, kun vennskap, kan du ikke fortsette uansett om du hadde vært forelsket i noen annen eller ikke.

Dere har ikke barn forstår jeg?

Jeg syns du skal hoppe uti det, hvis du har bundet deg så tett til hans familie, uten egne venner, så må du uansett løse litt opp i det. De som blir uvenner med deg, er ikke verdifulle venner åkkesom.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal sette deg ned å tenke deg om. Dersom du går ut av dette forholdet vil du om 7 år kanskje sitte akkurat der du sitter i dag og tenke de samme tankene om den nye mannen. At gresset er grønnere på den andre siden er bare en illusjon. Den opprinnelige forelskelsen går alltid over, og da må man finne andre ting å bygge forholdet på som felles interesser, vennskap, felles venner og lignende. Det høres ut på meg som om du har mye å dele med din nåværende samboer, og jeg vil oppfordre deg til å virkelig tenke positivt på det du har i dag. Du ofrer ikke nødvendigivis lykken med å la være å hoppe over til noe nytt. Tvert i mot kan det hende du etter et år eller to er mer ulykkelig enn noensinne!

Så mitt råd: tenk deg grundig om!

Mie

[Gjest ¤Humlen¤]

Dra fra han om du ikke elsker han. Om du vet at livet uten han er godt og fint. Du skal ikke väre med en, om du er forelsket og elsker en annen.

Hva er det for egenskaper han nye har som din samboer mangler? sett ord på hva som blir annerledes da du går. Så ser du det tydligere.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal sette deg ned å tenke deg om. Dersom du går ut av dette forholdet vil du om 7 år kanskje sitte akkurat der du sitter i dag og tenke de samme tankene om den nye mannen. At gresset er grønnere på den andre siden er bare en illusjon. Den opprinnelige forelskelsen går alltid over, og da må man finne andre ting å bygge forholdet på som felles interesser, vennskap, felles venner og lignende. Det høres ut på meg som om du har mye å dele med din nåværende samboer, og jeg vil oppfordre deg til å virkelig tenke positivt på det du har i dag. Du ofrer ikke nødvendigivis lykken med å la være å hoppe over til noe nytt. Tvert i mot kan det hende du etter et år eller to er mer ulykkelig enn noensinne!

Så mitt råd: tenk deg grundig om!

Mie

←

Det var da fælt til negativt innspill. Tror du ikke det er drøssevis av forhold som etterhvert glir ut i et bror/søster "klima, hvor man etterhvert treffer en ny, som EGENTLIG blir ens livsledsager??

Hvis folk skulle være så redde for å bryte et dårlig forhold, så kom det til å bli mange ulykkelige mennesker. Man kan ikke la et dårlig forhold, der følelsene er borte, suse og gå videre. Man må ta noen viktige beslutninger i livet!!

[Gjest Gjest]

Gresset er ikke grønnere på den andre siden og forelskelse går over. Alle forhold blir hverdagslige etter hvert. Jeg synes det høres ut som du har det trygt og godt med samboeren din og synes du skal bli.

[Gjest Gjest]

Det var da fælt til negativt innspill. Tror du ikke det er drøssevis av forhold som etterhvert glir ut i et bror/søster "klima, hvor man etterhvert treffer en ny, som EGENTLIG blir ens livsledsager??

Hvis folk skulle være så redde for å bryte et dårlig forhold, så kom det til å bli mange ulykkelige mennesker. Man kan ikke la et dårlig forhold, der følelsene er borte, suse og gå videre. Man må ta noen viktige beslutninger i livet!!

←

Hallo det er ikke rart det er mye skilsmisser når folk tenker slik som deg! Hun er jo ikke i noe dårlig forhold..hun har det fint. Men hun har ikke så sterke følelser, men hallo hvem har det etter 7 år? de kan fort komme tilbake. Man skal ikke alltid tro at man får det så mye bedre et annet sted, man skal være glad for det man har.

[Dina]

Gresset er ikke grønnere på den andre siden og forelskelse går over. Alle forhold blir hverdagslige etter hvert. Jeg synes det høres ut som du har det trygt og godt med samboeren din og synes du skal bli.

←

Noen ganger er faktisk gresset grønnere på den andre siden, bare sånn at det er sagt...!!!

[Gjest Gjest]

Noen ganger er faktisk gresset grønnere på den andre siden, bare sånn at det er sagt...!!! 

←

:enig_anim: VELDIG enig!

[Gjest Piper]

Syns du kan avslutte forholdet til samboeren din, uten å fortelle han at du har hatt et forhold på si. Du og kollegaen din har holdt dette hemmelig så lenge, og klarer sikkert helt fint å holde det hemmelig en stund til.

Forklar til samboeren din at følelsene dine er borte, og du ser på han som en venn. Han fortjener ikke at du forteller at du har hatt et forhold til en annen, og at du velger den andre nå. Det vill såre han mer, og det er vel ikke om å gjøre å såre han mest vel?

Avslutt forholdet til samboeren din, la han også få finne en som elsker han for den han er også. For det er tydeligvis ikke deg.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Piper.

Man må ikke på død og liv såre folk mer enn nødvendig.

Hvis du ikke elsker han du er sammen med, så kan du være så fair at du går din vei, og du behøver ikke fortelle om denne nye, det er i tilfelle bare for å lette din egen samvittighet, og det er det i mine øyne liten grunn til når det bare vil såre andre.

Samtidig er en tanke jeg gjør meg når jeg leser slike innlegg at vi på mange måter gjør oss selv så forbannet viktige. Vi lurer på om vi skal bli fordi "samboer/kjæreste/mann elsker oss så høyt", da begynner jeg å lure på om vi ikke tror at denne også kan finne noen andre, noen som elsker vedkommende for den han er?

Det er utrygt, det er ekkelt og det skaper sikkert noen rare situasjoner å rive opp et samliv, men å bli fordi den andre nok så sikkert elsker oss, og vi liker familien til vedkommende er vel premisser som bare gjør at vi går og venter på at den andre parten skal bli "den skyldige" i å bryte ut.

Det finnes enkle valg, og det finnes vanskelige valg, det er bare så fryktelig bittert de gangene det harde valget er det som virker mest riktig.

Lykke til iallfall, også må jeg få presisere at de to overstående avsnittene er ikke spesiellt ment for trådstarter her, det er bare en liten undrende tanke, som nok framstår som mer krass enn undrende, det beklager jeg, men jeg formulerer meg innimellom litt dårlig.

[Leo]

Hvis du/dere klarer å avslutte forholdet på en noenlunde redelig måte, er det vel for så vidt ingen grunn til at det skulle påvirke forholdet til de rundt nevneverdig. Noen vil du sannsynligvis få mindre kontakt med, men de som er virkelig glad i deg fordi du er den du er, vil forbli der. Sannsynligvis vil det være litt vanskelig og turbulent i begynnelsen, men etter noen måneder vil ting etter hvert normalisere seg og falle på plass igjen.

Når du føler som du gjør, bør du etter min mening avslutte forholdet til samboeren din. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men det kan godt være at det er en annen sort som du har bedre håndlag med...

[Gjest Vegard]

Jeg synes det er ett interessant spørsmål du burde tenke på her; mistet du følelsene for samboeren din før eller etter du ble forelsket i denne kollegaen?

Jeg har tro på at selv i de beste forhold så kan man oppleve å bli betatt/forelsket i et annet menneske, uten at det behøver å bety at det er noe feil med forholdet. Om du velger å forlate samboeren din eller ikke burde ideelt sett begrunnes i hvordan dere to har hatt det sammen, uavhengig av en 3. part. Var du lykkelig i forholdet før du falt for kollegaen din? I så fall synes jeg du burde bli. Hvis ikke, så fortjener ingen å være i et dødt forhold.

Uansett, lykke til med avgjørelsen.

[la_luz]

Forelskelse er rus, man tenker ikke rasjonelt. Veldig vanskelig å vinne denne kampen dersom man veier en så fantastisk rus opp mot det vanlig trygge samlivet. Du var vel forelsket når du møtte mannen din?

Enig med andre her tenkt deg nøye igjennom. Hvordan hadde du det iforholdet før du møtte kolegan din? Var du fornøyd da. Jeg syns dersom man skal ut av at forhold bør det være noe galt med forholdet i første omgang, man bør ikke la seg påvirke av andre omstendigheter.

[Gjest Gjest]

Hvis hun ikke elsker samboeren sin, skal hun jo selvfølgelig ikke bli. MEn hun må jo være sikker på hva hun gjør. Er veldig enig med Piper jeg og. Man må jo kunne stå for det i ettertid. Man blir ikke i et forhold fordi folk rundt en forventer det!

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Gresset blir grønnere der du vanner. Men da må du vanne...

[Gjest Gjest]

Hvis hun ikke elsker samboeren sin, skal hun jo selvfølgelig ikke bli. MEn hun må jo være sikker på hva hun gjør. Er veldig enig med Piper jeg og. Man må jo kunne stå for det i ettertid. Man blir ikke i et forhold fordi folk rundt en forventer det!

←

Hun elsker ham nok... følelsene blir bare blendet av forelskelsen til han andre.

[Gjest Gjest]

Sitter her og griner. Har det forferdelig vondt nå.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg forelsket meg i kollegaen min for en stund tilbake. Jeg var veldig usikker da. Har samboer i 5 år nå, men jeg fortsatte å treffe denne kollegaen min, i et halvt år nå ca. Jeg er blitt veldig glad i han nå. Jeg er fortsatt glad i samboeren min, men på en annen måte; mer sånn vennskapelig. Føler at jeg elsker kollegaen min. Alt jeg kunne ønske meg hos en mann, finner jeg i han.

Tingen er at jeg og samboeren har felles venner; det har vi hatt siden vi var små, til og med foreldrene våre er gode venner. Søstra til samboeren min er en av mine bestevenniner. Jeg har et veldig godt forhold til alle i familien hans, og han til min. Jeg og sambo har det fint sammen, men følelsene mine for han er helt vekk nå. Vi har vært sammen i 7 år, og jeg har alltid følt at vi har et sånt "greit" forhold.

Jeg har veldig lyst til å begynne et nytt liv med kollegaen min, men det blir ikke lett å legge alle kortene på bordet for samboeren min. Huff, det skal altså ikke være lett!

Hva med nettverket mitt/vårt?? Har jo ikke lyst til å bli uvenner med søstra hans, og resten av familien; og kanskje noen venner av meg/oss??  

Huff

Kanskje jeg får bare bli hos samboeren, og glemme han som er i hjertet mitt og ofre lykken/kjærligheten.  :cry:

Håper noen har gode råd.

←

Du sier at du føler ikke for din samboer, bare vennskap. Så du vil ut og starte med kolegaen din.

har du tenkt over at du føler slik for din samboer pga du er forelsket og alt er nytt med din kolega?

Når hverdagen kommer der da? Det vil ikke vare evig den rusen du er i nå.

[Gjest Gjest]

Sitter her og griner. Har det forferdelig vondt nå.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg forelsket meg i kollegaen min for en stund tilbake. Jeg var veldig usikker da. Har samboer i 5 år nå, men jeg fortsatte å treffe denne kollegaen min, i et halvt år nå ca. Jeg er blitt veldig glad i han nå. Jeg er fortsatt glad i samboeren min, men på en annen måte; mer sånn vennskapelig. Føler at jeg elsker kollegaen min. Alt jeg kunne ønske meg hos en mann, finner jeg i han.

Tingen er at jeg og samboeren har felles venner; det har vi hatt siden vi var små, til og med foreldrene våre er gode venner. Søstra til samboeren min er en av mine bestevenniner. Jeg har et veldig godt forhold til alle i familien hans, og han til min. Jeg og sambo har det fint sammen, men følelsene mine for han er helt vekk nå. Vi har vært sammen i 7 år, og jeg har alltid følt at vi har et sånt "greit" forhold.

Jeg har veldig lyst til å begynne et nytt liv med kollegaen min, men det blir ikke lett å legge alle kortene på bordet for samboeren min. Huff, det skal altså ikke være lett!

Hva med nettverket mitt/vårt?? Har jo ikke lyst til å bli uvenner med søstra hans, og resten av familien; og kanskje noen venner av meg/oss??  

Huff

Kanskje jeg får bare bli hos samboeren, og glemme han som er i hjertet mitt og ofre lykken/kjærligheten.  :cry:

Håper noen har gode råd.

←

Slapp av det er ikke unormalt å forelske seg i andre, det vil du oppleve vil hende oftere jo eldre du blir.

Det er fordi vi ikke er skapt fra naturens side som monogame, det er genene dine som vil spre seg, det gjør at du og alle vi andre vil kopulere med nye menesker vi møter som vi viner atraktive, det kaller noen forelskelse...

Men så har noen, funnet ut at slik kan det ikke være, de har lært oss om monogami,

og fortalt oss om moral, det er ment å gi oss skyldfølelse før og etter kopulering, slik vil de ha oss til å kopulere i ordnede former.

Det gjør samfunnstrukturen enklere og mer oversiktelig i et land som Norge, barnetrygd, bidrag og farsdag blir mye enklere å holde orden på da:-)

Så da må du spørr deg selv, vil du la andre bestemme hvem du vil tiltrekkes av og kopulere med?

[Gjest Gjest_Frua_*]

Nå må dere lese hva hun faktisk skriver! Hun skriver at hun alltid har følt at de har et "greit" forhold. FOr meg høres det ut som et forhold som antakelig ikke burde vært. Det burde kanskje aldri blitt mer enn et vennskap. Forutsetningen for et godt samliv er ikke tilstede slik jeg leser det.