Hvordan takle negativitet på jobb?

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg er ganske fersk i jobben jeg har nå, vi er et lite team på fire pers, i en større produksjonsanlegging. Problemet er at jeg passer ikke inn, det er alltid mye skitsnakk og problemer. Det er alltid frustrasjon som diskuteres om andre avdelinger, men ingen er villige til å løse problemer som kan fikse frustrasjonen. 
Jeg orker ikke delta, og gjør heller bare jobben min, noe som gjør at jeg blir fryst ut av teamet. Det var vanskelig en periode, men har innfunnet meg med at det får være sånn. All negativiteten påvirker meg, for det er prat hele dagen, alltid… på alle møter, i alle arbeidsmoment, i det sosiale….

Jeg har vært i kontakt med bedrifthelsetjenesten, og snakket med sjefen min om det. At jeg ikke trives pga arbeidsmiljøet, men sjefen jobber bare halvtid og får ikke med seg alt. 
Skal til bedrifthelsetjenesten på samtale om tre uker, men hvordan holder jeg ut til det?

 

Kjenner at det tar imot å møte kollegaene hver dag… blir fysiskt kvalm. Jeg har vært ansatt i litt over ett år, de andre har jobbet her i over 15år og er godt «innarbeidet»…

Anonymkode: f3f35...83b

[AnonymBruker]

Har jobbet et slikt sted selv. 

Problemet er at frustrasjonen gjerne har bygget seg opp over mange, mange år. De har gjerne prøvd å gjøre noe med det i starten, men har nå resignert etter å ha stanget hodet i veggen i åresvis. Noe du da ikke ser, som kommer ny inn, så du skjønner gjerne ikke den tilsynelatende "tafatte" klagingen og sytingen. 

Jeg hadde det slik i min første jobb. Det var voldsom misnøye med ledelsen, organiseringen, de andre avdelingene, osv. Jeg synes det var helt håpløs sutring i starten. Men etter å ha jobbet der i seks år, skjønte jeg så alt for godt hvorfor de søt - det var ikke uten grunn, og det var ikke som om de ikke hadde prøvd - det var bare at ingenting de gjorde hjalp, og det er faktisk ikke rart man gir opp etter åresvis med dritt. 

Det er heller ikke bare å slutte og finne seg en ny jobb, spesielt ikke om man er litt gammel og satt, og det er et litt vanskelig marked i utgangspunktet. 

Jeg valgte å slutte etter seks år, da orket jeg ikke mer - verken av sytingen, eller drittet som var opphavet til sytingen. 

Anonymkode: 6775e...3cd

[AnonymBruker]

Ta det opp med fastlegen også. Kanskje en kortere sykemelding for å hvile ut litt

Anonymkode: a21d7...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har jobbet et slikt sted selv. 

Problemet er at frustrasjonen gjerne har bygget seg opp over mange, mange år. De har gjerne prøvd å gjøre noe med det i starten, men har nå resignert etter å ha stanget hodet i veggen i åresvis. Noe du da ikke ser, som kommer ny inn, så du skjønner gjerne ikke den tilsynelatende "tafatte" klagingen og sytingen. 

Jeg hadde det slik i min første jobb. Det var voldsom misnøye med ledelsen, organiseringen, de andre avdelingene, osv. Jeg synes det var helt håpløs sutring i starten. Men etter å ha jobbet der i seks år, skjønte jeg så alt for godt hvorfor de søt - det var ikke uten grunn, og det var ikke som om de ikke hadde prøvd - det var bare at ingenting de gjorde hjalp, og det er faktisk ikke rart man gir opp etter åresvis med dritt. 

Det er heller ikke bare å slutte og finne seg en ny jobb, spesielt ikke om man er litt gammel og satt, og det er et litt vanskelig marked i utgangspunktet. 

Jeg valgte å slutte etter seks år, da orket jeg ikke mer - verken av sytingen, eller drittet som var opphavet til sytingen. 

Anonymkode: 6775e...3cd

Takk for svar! 
 

Jeg har begynt å lete etter andre jobber, men her jeg bor kan det ta litt tid. Evt må jeg flytte veldig langt.
 

Jeg har forstått hvorfor det er problemer, og kilden til mye av det. Og jeg forstår frustrasjonen, men samtidig er veldig mye av problemene utenfor vår makt i denne avdelingen og burde ikke få så stor plass som det gjør… Litt av problemet er også at ingen her vil adressere problemet der det hører hjemme, og ofte virker det som at med en gang det skjer noe trives de i mitt team bedre ved å lage masse drama…

Anonymkode: f3f35...83b