Hvorfor er det så mye hat mot uføre her inne?

[AnonymBruker]

Observerer stadig at det kommer nye tråder som omhandler uføre mennesker. Hovedinnlegget virker ofte å være et fordomsfullt angrep på disse personene. Andre ganger makter ikke folk som svarer å begrense seg. Gjerne forekommer begge deler samtidig. Klarer rett og slett ikke å forstå, hva som er så tilfredsstillende med å håne dem, eller kun tilegne gruppen negative egenskaper. 

For det første er jo disse ofte i en vanskelig livssituasjon. En blir ikke friskere av å bli møtt med uforskammede holdninger. Mennesker som uheldigvis har blitt tilegnet en slik stønad, er like forskjellige som alle andre der ute i samfunnet. Bare fordi noen virker ganske stereotypiske, gjelder jo dette langt fra alle. Og nettopp derfor skal man være forsiktig med å anse uføretrygd som en slags dødsdom.

En god del klarer jo å komme i ordinært arbeid på sikt. eller få utnyttet ressursene sine på andre måter. Uansett er det levende personer man har med å gjøre, og de fortjener like mye respekt som alle andre. De har bare vært litt mindre heldige enn gjennomsnittet. Ting går ikke alltid helt som planlagt, og noen ganger kommer de negative overraskelsene, i tillegg på de minst gunstige tidspunktene i livet.  

Det er riktig at noen kanskje har fått tildelt trygden på gale premisser, men en skal vel ikke mane opp til lynsjestemning mot alle uføre, fordi noen er kalkulerende kjeltringer med tvilsomme hensikter. Uærlige sjeler finner du til informasjon ellers i samfunnet også. Som vi har vært inne på,  kan uønskede hendelser i teorien ramme alle. Noe som også tilsier at det kan ramme nettopp DEG en vakker dag. Ville du da likt å bli møtt med bare kjeft, latterliggjøring og stygge blikk? Det tviler jeg vel egentlig på, så det kan være fornuftig å stige ned fra din høye hest, og faktisk begynne å tenke litt mer over hva du kan bidra med istedenfor. Og bare fordi andre land kanskje har det litt verre på enkelte områder, så betyr ikke det at man skal godta kritikkverdige tilstander i eget land. 

Anonymkode: 5b8a6...c84

[AnonymBruker]

Jeg tenker mange uføre sliter virkelig. Men har vanskelig for å ta mange seriøst på dette. Kjenner 3 stk som syns det er så deilig å være ufør. «Skryter» over at de kan jobbe men det er mye mer behagelig la være. 
 

Da mister jeg respekten og det går dessverre utover andre som er uføre. Blir automatisk litt fordomsfull. 

Anonymkode: 27893...754

[AnonymBruker]

Pga det jeg har lest på Kvinneguiden så skammer jeg meg veldig over å være ufør. Jeg sliter veldig økonomisk, men etter å ha lest her inne så har jeg skjønt at jeg bare burde være takknemlig for at jeg ikke sulter ihjel, så trøster meg med det hver mnd.. Unngår bevisst å date menn i jobb, fordi jeg er redd for å bli sett ned på sånn som jeg gjør her inne. 

Anonymkode: 4a0db...cd7

[AnonymBruker]

Etter å ha ett for mye av NAV-gjengen på Tik Tok, så forstår jeg godt hvorfor folk hater oss som er ufør. Jeg hater oss, jeg hater meg selv. Skulle ønske jeg ikke var bunnslammet i samfunnet. Vet at mye av hatet her på KG er bunnet i sjalusi, men mye er direkte blodhat og jeg forstår det så godt etter å ha sett "oss" fra utsiden av via den gjengen på Tik Tok. Alle tror at vi som er ufør er overvektige, late slasker som ikke gjør annet enn å tilbe Jesus, tigge etter penger via vipps og møter venner over hele landet året rundt for å taste teste databrus på video. Jeg forstår godt hvorfor folk hater meg her på KG, når de tror at jeg er så frisk og rask men bare litt sosialt utilpass slik som de synlige ufør-mottakere. 

Jeg har alltid trodd at man virkelig måtte være syk for å bli ufør. Jeg trodde virkelig, så naiv og dum som jeg er, at folk forsto at jeg som ufør er syk og ikke har et liv som er verdt å leve. Men nå forstår jeg hva folk mener at det er for enkelt å bli ufør, det burde absolutt skjerpes inn og spesielt for de under 30 år. 

Fordommene og hatet kommer fra en plass og det er andre uføre som kan for det. 

Anonymkode: 734a7...277

[Silva Pluvialis]

Helt enig med deg, TS.

Uføre er også mennesker som har behov for å bli møtt med respekt.

Det er dessverre ofte de med usynlige lidelser som får "børen". De med utmattelsestilstander, smertetilstander eller psykiske lidelser.

For å bli ufør av psykiske lidelser må det være det, nettopp sammensatt. Det er ofte mennesker med store traumer, eller mennesker med andre alvorlige sykdomsbilder. 

Hvis du var klar over hva det ville si å leve med alvorlige psykiske lidelser, så ville du aldri i verden byttet. Det er ikke et liv. Det er et skrekkmareritt, bare at det ikke er demoner der, men ekte mennesker. Et levende mareritt.

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de fleste som er så «kritiske» ikke klarer å sette seg inn i situasjonen til en ufør. De er enten slitne og ønsker seg litt mer fritid eller privilegerte med høy arbeidskapasitet og god helse. 

Jeg prøver å ikke ta meningene deres til meg fordi det er rett og slett kunnskapsløshet, og det gidder jeg ikke bruke tid på. 

Anonymkode: 104c9...d5e

[Aragon]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Observerer stadig at det kommer nye tråder som omhandler uføre mennesker. Hovedinnlegget virker ofte å være et fordomsfullt angrep på disse personene. Andre ganger makter ikke folk som svarer å begrense seg. Gjerne forekommer begge deler samtidig. Klarer rett og slett ikke å forstå, hva som er så tilfredsstillende med å håne dem, eller kun tilegne gruppen negative egenskaper. 

For det første er jo disse ofte i en vanskelig livssituasjon. En blir ikke friskere av å bli møtt med uforskammede holdninger. Mennesker som uheldigvis har blitt tilegnet en slik stønad, er like forskjellige som alle andre der ute i samfunnet. Bare fordi noen virker ganske stereotypiske, gjelder jo dette langt fra alle. Og nettopp derfor skal man være forsiktig med å anse uføretrygd som en slags dødsdom.

En god del klarer jo å komme i ordinært arbeid på sikt. eller få utnyttet ressursene sine på andre måter. Uansett er det levende personer man har med å gjøre, og de fortjener like mye respekt som alle andre. De har bare vært litt mindre heldige enn gjennomsnittet. Ting går ikke alltid helt som planlagt, og noen ganger kommer de negative overraskelsene, i tillegg på de minst gunstige tidspunktene i livet.  

Det er riktig at noen kanskje har fått tildelt trygden på gale premisser, men en skal vel ikke mane opp til lynsjestemning mot alle uføre, fordi noen er kalkulerende kjeltringer med tvilsomme hensikter. Uærlige sjeler finner du til informasjon ellers i samfunnet også. Som vi har vært inne på,  kan uønskede hendelser i teorien ramme alle. Noe som også tilsier at det kan ramme nettopp DEG en vakker dag. Ville du da likt å bli møtt med bare kjeft, latterliggjøring og stygge blikk? Det tviler jeg vel egentlig på, så det kan være fornuftig å stige ned fra din høye hest, og faktisk begynne å tenke litt mer over hva du kan bidra med istedenfor. Og bare fordi andre land kanskje har det litt verre på enkelte områder, så betyr ikke det at man skal godta kritikkverdige tilstander i eget land. 

Anonymkode: 5b8a6...c84

Kunne ikke sagt det bedre selv 👌🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter å ha ett for mye av NAV-gjengen på Tik Tok, så forstår jeg godt hvorfor folk hater oss som er ufør. Jeg hater oss, jeg hater meg selv. Skulle ønske jeg ikke var bunnslammet i samfunnet. Vet at mye av hatet her på KG er bunnet i sjalusi, men mye er direkte blodhat og jeg forstår det så godt etter å ha sett "oss" fra utsiden av via den gjengen på Tik Tok. Alle tror at vi som er ufør er overvektige, late slasker som ikke gjør annet enn å tilbe Jesus, tigge etter penger via vipps og møter venner over hele landet året rundt for å taste teste databrus på video. Jeg forstår godt hvorfor folk hater meg her på KG, når de tror at jeg er så frisk og rask men bare litt sosialt utilpass slik som de synlige ufør-mottakere. 

Jeg har alltid trodd at man virkelig måtte være syk for å bli ufør. Jeg trodde virkelig, så naiv og dum som jeg er, at folk forsto at jeg som ufør er syk og ikke har et liv som er verdt å leve. Men nå forstår jeg hva folk mener at det er for enkelt å bli ufør, det burde absolutt skjerpes inn og spesielt for de under 30 år. 

Fordommene og hatet kommer fra en plass og det er andre uføre som kan for det. 

Anonymkode: 734a7...277

Uten å si så mye om hvorfor jeg vet dette så er jo denne uføre jesus-gjengen på tiktok (i alle fall noen) ufør pga lett PU, det gir en automatisk uføretrygd uten krav om arbeidsutprøving fordi samfunnet ikke vil ansette de. Lav IQ eller PU er et av de få unntakene som ikke må i arbeidsutprøving, men de har heller ikke krav på det så noen får uføretrygd selv om de gjerne vil prøve seg i arbeid. I beste fall blir de plassert i skjermede bedrifter. Dette gjelder selvfølgelig ikke flertallet av de uføre, men de stikker seg gjerne negativt ut fordi det mangler litt filter der av og til. 

Anonymkode: 104c9...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pga det jeg har lest på Kvinneguiden så skammer jeg meg veldig over å være ufør. Jeg sliter veldig økonomisk, men etter å ha lest her inne så har jeg skjønt at jeg bare burde være takknemlig for at jeg ikke sulter ihjel, så trøster meg med det hver mnd.. Unngår bevisst å date menn i jobb, fordi jeg er redd for å bli sett ned på sånn som jeg gjør her inne. 

Anonymkode: 4a0db...cd7

Dette er ikke hva folk flest tenker, ikke la troll og rasshøl styre livet ditt!  KG er ikke et godt bilde av verden i det heletatt.

Anonymkode: 2fb57...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker mange uføre sliter virkelig. Men har vanskelig for å ta mange seriøst på dette. Kjenner 3 stk som syns det er så deilig å være ufør. «Skryter» over at de kan jobbe men det er mye mer behagelig la være. 
 

Da mister jeg respekten og det går dessverre utover andre som er uføre. Blir automatisk litt fordomsfull. 

Anonymkode: 27893...754

Hvis det er meg du kjenner kan det godt være du har der inntrykket, men det stemmer jo ikke med virkeligheten. 
 

Jeg ble ufør da jeg var veldig syk. Etter 10 år syk ble jeg mye bedre av noen nye medisiner. Jeg ble såpass frisk at jeg kunne delta sosialt igjen, være med på turer, begynne å være litt aktiv osv. For meg har drømmen vært å komme tilbake i jobb, og jeg fikk meg jobb som jeg anså som «drømmejobben» i en deltidsstilling. 
 

I hverdagen går dette ganske bra. Jeg har blitt mye mer sliten av å jobbe enn å være hjemme, men har tenkt det er verdt det. Jeg elsker å jobbe, få mestringsfølelse og selvtillit. 
 

Problemet er når det kommer på ekstra ting. Feks fikk hele familien en veldig heftig omgangssyken rett før sommeren (hadde mye oppkast i 4-5 dager, ekstrem diaré i 6-7 dager.. så begynte nestemann og vi avløste hverandre..) så ferien for barna begynte med at jeg var veldig sliten. Jeg har større barn, så de klarer seg mye selv, men når jeg begynte på minus klarte jeg ikke hente meg inn, så nå som skolen er igang igjen har jeg ikke krefter til å gå tilbake på jobb. Jeg KAN presse meg, men da er faren for at jeg blir mer og mer utslitt og aldri klarer å hente meg inn og ikke fungerer hjemme heller overhengende stor. Jeg er ikke der enda at jeg har klappet sammen, jeg ser både fresh og frisk ut, men jeg vet jeg kan klappe helt sammen om jeg presser meg nå, og da kan det ta år før jeg er tilbake. Jeg har derfor uttalt til flere av mine venninner at jeg tror jeg må fase ut jobb, uten å gå i detaljer. Jeg vil jo være frisk, jeg vil orke alt, jeg vil gjerne jobbe, men helsa er viktigere. Jeg har jo en alvorlig sykdom i bunn tross alt.. Så akkurat nå er jeg nok for frisk til å gå hjemme, men for syk til å jobbe.. 

Anonymkode: d96c1...8f4

[AnonymBruker]

Problemet er nok at det er for mange kjeltringer der ute som misbruker statens goder. De digger å leve på en sky av rikmannsstaten. De eier ikke skam heller ved å vise hvor lykkelige de er på instagram.

Men så har du personer som virkelig trenger hjelp, og strekker seg langt for å unngå uføretrygd. Kjenner en som burde ha fått uføretrygd for lenge siden, men har  likevel stått på i arbeidslivet. Dette har nå ført til at vedkommende er totalt sluttkjørt.
Det satt langt inne å starte søknadsprosessen, og det vart et enormt nederlag for vedkommende.

Anonymkode: 28f20...e36

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Observerer stadig at det kommer nye tråder som omhandler uføre mennesker. Hovedinnlegget virker ofte å være et fordomsfullt angrep på disse personene. Andre ganger makter ikke folk som svarer å begrense seg. Gjerne forekommer begge deler samtidig. Klarer rett og slett ikke å forstå, hva som er så tilfredsstillende med å håne dem, eller kun tilegne gruppen negative egenskaper. 

For det første er jo disse ofte i en vanskelig livssituasjon. En blir ikke friskere av å bli møtt med uforskammede holdninger. Mennesker som uheldigvis har blitt tilegnet en slik stønad, er like forskjellige som alle andre der ute i samfunnet. Bare fordi noen virker ganske stereotypiske, gjelder jo dette langt fra alle. Og nettopp derfor skal man være forsiktig med å anse uføretrygd som en slags dødsdom.

En god del klarer jo å komme i ordinært arbeid på sikt. eller få utnyttet ressursene sine på andre måter. Uansett er det levende personer man har med å gjøre, og de fortjener like mye respekt som alle andre. De har bare vært litt mindre heldige enn gjennomsnittet. Ting går ikke alltid helt som planlagt, og noen ganger kommer de negative overraskelsene, i tillegg på de minst gunstige tidspunktene i livet.  

Det er riktig at noen kanskje har fått tildelt trygden på gale premisser, men en skal vel ikke mane opp til lynsjestemning mot alle uføre, fordi noen er kalkulerende kjeltringer med tvilsomme hensikter. Uærlige sjeler finner du til informasjon ellers i samfunnet også. Som vi har vært inne på,  kan uønskede hendelser i teorien ramme alle. Noe som også tilsier at det kan ramme nettopp DEG en vakker dag. Ville du da likt å bli møtt med bare kjeft, latterliggjøring og stygge blikk? Det tviler jeg vel egentlig på, så det kan være fornuftig å stige ned fra din høye hest, og faktisk begynne å tenke litt mer over hva du kan bidra med istedenfor. Og bare fordi andre land kanskje har det litt verre på enkelte områder, så betyr ikke det at man skal godta kritikkverdige tilstander i eget land. 

Anonymkode: 5b8a6...c84

Har forståelse for at en del er uføre fordet de faktisk ikke kan jobbe men har beklageligvis noen i nær krets som farter rundt dagen lang og jobber mye svart imenst de mottar 100% uføretrygd så det har svekket min tiltro til systemet. 
Vet og at alle sykdommer ikke sees utenpå 🙂

[Hotwife]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker mange uføre sliter virkelig. Men har vanskelig for å ta mange seriøst på dette. Kjenner 3 stk som syns det er så deilig å være ufør. «Skryter» over at de kan jobbe men det er mye mer behagelig la være. 
 

Da mister jeg respekten og det går dessverre utover andre som er uføre. Blir automatisk litt fordomsfull. 

Anonymkode: 27893...754

Kan du prøve å se det fra en annen vinkel? Dersom noen heller vil gå hjemme, utenfor arbeidslivet, utenfor samfunnet, uten identitet. Tenker du da at de er frisk? Kan det tenkes, at disse personene du kjenner, slettes ikke "skryter", men at de prøver å vifte det hele litt bort? 

[AnonymBruker]

Men strømstøtte tar folk flest imot

Anonymkode: 72e21...475

[AnonymBruker]

Mange av de uføre selv som skriver disse kommentarene/trådene. Det går vel på at de har mye fritid og mye vondter pga sykdom, som gjør at de blir slik.

Anonymkode: 0e522...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Uten å si så mye om hvorfor jeg vet dette så er jo denne uføre jesus-gjengen på tiktok (i alle fall noen) ufør pga lett PU, det gir en automatisk uføretrygd uten krav om arbeidsutprøving fordi samfunnet ikke vil ansette de. Lav IQ eller PU er et av de få unntakene som ikke må i arbeidsutprøving, men de har heller ikke krav på det så noen får uføretrygd selv om de gjerne vil prøve seg i arbeid. I beste fall blir de plassert i skjermede bedrifter. Dette gjelder selvfølgelig ikke flertallet av de uføre, men de stikker seg gjerne negativt ut fordi det mangler litt filter der av og til. 

Anonymkode: 104c9...d5e

Skulle til å skrive noe av det samme. Det er bestemt på forhånd, allerede fra tidlig skolealder at disse folkene skal bli ung ufør. Ofte går de i klasse med elever med diverse utfordringer på skolen, og får ikke fagbrev etter å ha gjennomført videregående heller. De får ingen sjanse.

Anonymkode: b1986...859

[AnonymBruker]

Er kanskje spesielt tre grupper som får høre det på KG og alle har sin naturlige forklaring:

1. Uføre: folk som hater jobben sin er misunnelige på de som får gjøre hva de vil og får penger for det. Noen er sterkt bekymret for framtiden til Norge og still spørsmål ved ordningen, dette misforstås som hat av hårsåre.

2. Veganere/ miljøvernere: folk er redde for å miste sine personlige goder som stek, masse flyturer og bensinbil, vil slå ned på de som prøver å endre systemet. Noen har kanskje også en gryende dårlig samvittighet og vil dermed slå enda hardere tilbake.

3. Lærere/sykepleiere: Det er for mye "støy" fra de og det irriterer folk. Folk som er eller kjenner noen som er i dårligere betalt jobb ++ kan spesielt irritere seg over dette.

Festlig nok har jeg på en måte tilhørt alle tre. Var ikke ordentlig uføretrygdet da, men jobbet ikke på ett år grunnet kreftbehandling. Var lærer fram til jeg byttet jobb for en del år siden. Er fortsatt veganer og har vært det i svært lang tid. Det går fint for meg, det er jo bare fremmede på nett. Tar det ikke så seriøst  

Anonymkode: fa446...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis det er meg du kjenner kan det godt være du har der inntrykket, men det stemmer jo ikke med virkeligheten. 
 

Jeg ble ufør da jeg var veldig syk. Etter 10 år syk ble jeg mye bedre av noen nye medisiner. Jeg ble såpass frisk at jeg kunne delta sosialt igjen, være med på turer, begynne å være litt aktiv osv. For meg har drømmen vært å komme tilbake i jobb, og jeg fikk meg jobb som jeg anså som «drømmejobben» i en deltidsstilling. 
 

I hverdagen går dette ganske bra. Jeg har blitt mye mer sliten av å jobbe enn å være hjemme, men har tenkt det er verdt det. Jeg elsker å jobbe, få mestringsfølelse og selvtillit. 
 

Problemet er når det kommer på ekstra ting. Feks fikk hele familien en veldig heftig omgangssyken rett før sommeren (hadde mye oppkast i 4-5 dager, ekstrem diaré i 6-7 dager.. så begynte nestemann og vi avløste hverandre..) så ferien for barna begynte med at jeg var veldig sliten. Jeg har større barn, så de klarer seg mye selv, men når jeg begynte på minus klarte jeg ikke hente meg inn, så nå som skolen er igang igjen har jeg ikke krefter til å gå tilbake på jobb. Jeg KAN presse meg, men da er faren for at jeg blir mer og mer utslitt og aldri klarer å hente meg inn og ikke fungerer hjemme heller overhengende stor. Jeg er ikke der enda at jeg har klappet sammen, jeg ser både fresh og frisk ut, men jeg vet jeg kan klappe helt sammen om jeg presser meg nå, og da kan det ta år før jeg er tilbake. Jeg har derfor uttalt til flere av mine venninner at jeg tror jeg må fase ut jobb, uten å gå i detaljer. Jeg vil jo være frisk, jeg vil orke alt, jeg vil gjerne jobbe, men helsa er viktigere. Jeg har jo en alvorlig sykdom i bunn tross alt.. Så akkurat nå er jeg nok for frisk til å gå hjemme, men for syk til å jobbe.. 

Anonymkode: d96c1...8f4

Dette er jo helt normalt og gjelder for friske også. Klart man blir mer sliten av å jobbe enn å gå hjemme. 

tror det kan være litt av problemet. Uføre som tenker at friske folk bare kan gå på jobb og ha overskudd til å finne på masse greier på fritiden. Og motsatt at friske som sliter seg ut på jobb dag ut og inn blir misunnelige på uføre som som blir betalt (i mange tilfeller ikke så stor forskjell i utbetaling) for å gå hjemme. Og da kan det være ekstra provoserende når uføre klager på at satsen er for lav osv.

Anonymkode: f8adb...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er nok at det er for mange kjeltringer der ute som misbruker statens goder. De digger å leve på en sky av rikmannsstaten. De eier ikke skam heller ved å vise hvor lykkelige de er på instagram.

Men så har du personer som virkelig trenger hjelp, og strekker seg langt for å unngå uføretrygd. Kjenner en som burde ha fått uføretrygd for lenge siden, men har  likevel stått på i arbeidslivet. Dette har nå ført til at vedkommende er totalt sluttkjørt.
Det satt langt inne å starte søknadsprosessen, og det vart et enormt nederlag for vedkommende.

Anonymkode: 28f20...e36

Folk utenfor (alle unntatt den eller de i samme husstand som personen) vet utrolig lite om hva som egentlig foregår i kroppen til en person. I sosiale sammenhenger eller når jeg en sjelden gang poster noe på sosiale medier så fremstår jeg ikke som så syk som jeg faktisk er. Eller har vært. Som absolutt alle andre, så vil jeg poste det jeg faktisk lykkes med og er stolt over. Og for slike som meg så er fjellturer, gåturer, overnattinger ute osv terapi og behandling, enda så vanskelig det kan være å forstå. Jeg er ufør pga psykiske problemer, det sier litt om hvor dårlig jeg er. Jeg er absolutt på bedringens vei, men veldig langt unna å kunne forsørge meg i en jobb. Jeg kan være sosial av og til, men det tar veldig mye energi fra meg. Men for den som ikke klarer å forstå noe mer enn akkurat hva de ser, så passer jeg sikkert inn i den første kategorien din. Så jeg vil heller omformulere den første setningen din til at "problemet er nok at det er altfor mange der ute som ikke klarer å sette seg inn i eller tilegne seg kunnskap og informasjon om ting de ikke selv har opplevd". 

Anonymkode: 3bfa3...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er jo helt normalt og gjelder for friske også. Klart man blir mer sliten av å jobbe enn å gå hjemme. 

tror det kan være litt av problemet. Uføre som tenker at friske folk bare kan gå på jobb og ha overskudd til å finne på masse greier på fritiden. Og motsatt at friske som sliter seg ut på jobb dag ut og inn blir misunnelige på uføre som som blir betalt (i mange tilfeller ikke så stor forskjell i utbetaling) for å gå hjemme. Og da kan det være ekstra provoserende når uføre klager på at satsen er for lav osv.

Anonymkode: f8adb...d9f

Før jeg ble ufør så jobbet jeg som hjemmehjelp og i hjemmesykepleien. Sliter-yrker kan man si. Aldri var jeg misunnelig på uføre. Og jeg ville gjort hva som helst for å være tilbake der jeg var da jeg kunne jobbe. Selvsagt var jeg sliten da også, men det var en helt annen slitenhet. Det var ikke en total utmattelse der hodet og alt bare kortsluttet og soving ikke engang hjalp. Det var rett og slett en normal og helt annerledes slitenhet. Det kan ikke sammenlignes, den type sliten en frisk person er og den type sliten en syk person er. Så jeg tror heller problemet er at når man snakker om "sliten" så snakker friske og syke personer forbi hverandre, for ordene betyr ikke det samme. 

Anonymkode: 3bfa3...6a9