Hvordan skal man forholde seg til elders fantasiverden i forbindelse med demens?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid lurt om man skal korrigere, avlede eller bare jatte og spille med.

Eks, en eldre dame tror hun er fjorten år gammel og er fasinert over sine rynker. Hun nekter å spise tomater for det er grunnen til rynkene, sier hun. Eller en dame som vil hjem til mannen og lage middag. Hun er i realiteten enke.

Jeg syns det er vanskelig, for jeg har ikke fått opplæring i dette og det virker som sykehjemmet bare forventer av vi som assistenter skal vite dette. Jeg ungår ofte å korrigere, med mindre jeg har positiv erfaring med det tidligere. Men jeg ser stadig kollegaer som korrigere og minner en bruker på at hun er enke. Hun blir emosjonell hver gang, er det virkelig nødvendig? Er det ikke bedre å bare jatte med, snakker vedkomme om mannen og det tidligere liv lenge nok kommer hun ofte på selv at hun er enke og det er ikke så dramatisk som «Jeg må hjem å lage mat» «nei du er enke», «Hva sa du» «DIN MANN ER DØD, DU BOR HER NÅ» «høylytt gråting» 

Anonymkode: 2c03e...97a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sykepleier, men husker det en gang på et kurs ble sagt at man ikke skulle korrigere så mye. Fant det også her:

Sitat

Generelt er det viktig å kommunisere med respekt og anerkjennelse, også selv om man ikke er enige. I takt med at sykdommen utvikler seg, kan du oppleve at personen med demens har en annen virkelighets­ oppfatning enn deg, eller snakker overbevisende om en situasjon som ikke har funnet sted. Du bør da tenke gjennom om det er nyttig å korrigere og konfrontere personen, fordi det kan føre til følelsesmessig uro og frustrasjon. Alternativt kan du møte påstandene med undring: Du kan si at dette er annerledes enn du husker det eller oppfatter situasjonen. Diskusjoner om hva som er riktig eller galt, er ofte ikke hensiktsmessige. 

Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse

Anonymkode: 08aa6...4a9

[Mandagsunge]

Eg er pårørande, og eg jattar med. Det får vere grensar for kor mange gongar ho må få dødsbodskapet om søsken og ektemann i løpet av same samtale. Viss ho hissar seg opp over noko, prøver eg å avleie samtalen til noko anna - ho gløymer det fort nok. 

Endret 24. august 2022 av Mandagsunge

[Blåjojo]

Jeg har helsefaglig bakgrunn og har lært at man skal realitetsorientere eldre som surrer pga en eller annen form for demens. Men har erfart at det ikke alltid fungerer og av og til fører det bare til uro. Så tilpass det til situasjonen og bruker/pasient. 
Om de blir fryktelig opprørt over det er det alltid greit å ha en avledningsmanøver klar. By på kaffe og kjeks, spør om de vil gå en tur, osv.

Jeg synes også du som vikar skal spørre etter hvordan du skal håndtere ting du er usikker på. Det er så fort gjort å glemme av i en hektisk hverdag at du kanskje ikke har fått den nødvendige opplæringen.