Spørsmål om ferie, til dere med partnere fra andre land

[AnonymBruker]

Min mann er svensk og tar ofte småturer hjem dit for å treffe kompiser til konserter, stand-up shows osv. På disse turene får han som regel også møtt nærmeste familie slik at de ikke bare sees til jul ,og når barna har bursdag. Da kommer svigers alltid hit til oss. I tillegg er vi sammen hver sommer. 

Hittil har alle sommerferier vi har hatt etter vi fikk barn gått til hans hjemsted og dagene går der med til å treffe familie og venner. Dette er selvsagt greit å bruke NOE av ferien på, men samtidig føler jeg og barna oss litt tilsidesatt. Vi skal bli med og reise rundt på mange ulike steder der det bor folk han har lyst å treffe. Med to barn «på slep» synes jeg dette er veldig slitsomt og det irriterer meg at vi aldri f.eks kan ta en tur til nye steder fordi han alltid skal «hjem» og være der lengst mulig.

De gangene vi har snakket om å dra andre steder i deler av ferien, skal turen alltid gå til steder der han kjenner noen som kjenner noen vi kan bo hos, eller der hans venner skal på ferie. Noen andre som opplever det samme med utenlandske partnere? Som nevnt tilbringer jeg gjerne tid på hans hjemsted, men jeg lengter etter å se andre steder sammen med familien og å kunne reise der vi vil, ha spontane dager uten mange planer, bo på hotell istedenfor hjemme hos ulike folk osv… Er jeg rar? 

Anonymkode: e2cc5...920

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke rar. Jeg hadde ikke orket det der altså! 

Anonymkode: d8a4d...060

[AnonymBruker]

Ja jeg kjenner meg igjen. Er gift med en nederlender. Her går hver ferie dit, i tillegg til noen andre småturer han kanskje tar med barna, han pleier ikke å dra uten de. Og ja i ferien skal vi bo hos familien samt treffe enda mer familie og venner. Det har gått greit for meg, da vi også tar litt andre turer innad i Nederland og ellers i andre land og bor et par netter på hotell. Og jeg liker veldig godt å være der. Men ja veldig veldig mye av tiden bruker vi på å være der og treffe kjente, og det kan bli ganske slitsomt til tider. Så forstår deg godt.

Nå har vi faktisk bestemt oss for å prøve å bo der i et år, pga vi tilbringer såpass mye tid der og trives godt. Det går mye tid og penger på disse reisene. Jeg tror ikke jeg vil ha like stort behov for å besøke Norge like ofte, da jeg i grunnen har et lite nettverk her, og ikke har en jobb som jeg trives supergodt i.

Anonymkode: e40ee...cb1

[AnonymBruker]

Helt normalt vel? Også om en ‘bare’ har familie på motsatt kant av landet i Norge.

Da er det naturlig å tilbringe størstedelen av ferien der, når en har anledning til å være med den delen av familien også. Spesielt etter at en får barn.

Men vi planlegger jo aktiviteter som er gøy for barna også. Tar med søskenbarn på badeland, båttur osv. Dagstur et sted sammen med en tante. Konsert for oss voksne mens barna er med besteforeldre. Osv osv

Å kjøre egotripp der det bare blir tatt hensyn til hva den voksne utflytteren ønsker å gjøre/besøke er uaktuelt.

 

Anonymkode: 01448...509

[fru Alving]

Jeg synes ikke det er normalt. Dere mister jo fullstendig muligheten til å skape egne feriemuligheter og blir bundet av hva hans familie og venner ønsker. jeg hadde ikke giddet.

Noe ferie må dere kunne disponere selv.

[AnonymBruker]

Vi har familie på motsatt kant av Norge (8 timer med bil, veldig dyrt med fly). Vi reiser dit annenhver jul, halve påsken, og en uke om sommeren. Hvis vi skal treffe familie/venner utenom dette kommer de til oss, eller vi møter dem feks i utlandet. Vi har også tatt påsketuren og sommerferien sammen i utlandet. Det er hovedsaklig folkene vi ønsker å treffe, og det er ikke bare vi som skal reise dit. 

Anonymkode: 610b1...2e1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke partner fra annet land, men har far fra annet land! Vi i familien var alltid i min fars hjemland i sommerferien, det var meget viktig for oss barna! Det handler om identitet og å vite hvem man er, og at vi fikk et nært og godt forhold til vårt andre hjemland.

Så tenk på ungene og framtida deres, ikke tenk så mye på stakkars meg.. 

Anonymkode: cab15...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har ikke partner fra annet land, men har far fra annet land! Vi i familien var alltid i min fars hjemland i sommerferien, det var meget viktig for oss barna! Det handler om identitet og å vite hvem man er, og at vi fikk et nært og godt forhold til vårt andre hjemland.

Så tenk på ungene og framtida deres, ikke tenk så mye på stakkars meg.. 

Anonymkode: cab15...887

Dette er jeg klar over. Men en stor del av problemet er at ungene kjeder seg og det er en kamp å få dem med rundt overalt for å sitte rett opp og ned i 4-6 timers lange voksenbesøk. Det er ingen i familie- eller vennekrets som har barn på samme alder desverre.

ts

Anonymkode: e2cc5...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann er svensk og tar ofte småturer hjem dit for å treffe kompiser til konserter, stand-up shows osv. På disse turene får han som regel også møtt nærmeste familie slik at de ikke bare sees til jul ,og når barna har bursdag. Da kommer svigers alltid hit til oss. I tillegg er vi sammen hver sommer. 

Hittil har alle sommerferier vi har hatt etter vi fikk barn gått til hans hjemsted og dagene går der med til å treffe familie og venner. Dette er selvsagt greit å bruke NOE av ferien på, men samtidig føler jeg og barna oss litt tilsidesatt. Vi skal bli med og reise rundt på mange ulike steder der det bor folk han har lyst å treffe. Med to barn «på slep» synes jeg dette er veldig slitsomt og det irriterer meg at vi aldri f.eks kan ta en tur til nye steder fordi han alltid skal «hjem» og være der lengst mulig.

De gangene vi har snakket om å dra andre steder i deler av ferien, skal turen alltid gå til steder der han kjenner noen som kjenner noen vi kan bo hos, eller der hans venner skal på ferie. Noen andre som opplever det samme med utenlandske partnere? Som nevnt tilbringer jeg gjerne tid på hans hjemsted, men jeg lengter etter å se andre steder sammen med familien og å kunne reise der vi vil, ha spontane dager uten mange planer, bo på hotell istedenfor hjemme hos ulike folk osv… Er jeg rar? 

Anonymkode: e2cc5...920

Dette er ikke spesielt for de som er gift med utlendinger. 

#gift med en nordlending... 

Anonymkode: 42b91...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er jeg klar over. Men en stor del av problemet er at ungene kjeder seg og det er en kamp å få dem med rundt overalt for å sitte rett opp og ned i 4-6 timers lange voksenbesøk. Det er ingen i familie- eller vennekrets som har barn på samme alder desverre.

ts

Anonymkode: e2cc5...920

Oi, det hadde jeg nok ikke gått med på. Jeg med nederlenderen her. Hos oss er det mange barn, fettre og kusiner, så alt vi gjør her på ferie dreier seg stort sett om barna. En sjelden gang drar jeg og mannen ut alene på voksenbesøk.

Anonymkode: e40ee...cb1

[AnonymBruker]

Mannen min er fra et land det er såpass langt å reise til at vi ikke har vært der etter at vi fikk barn for fem år siden.. Litt trist! Men hadde ikke akseptert at barna skal bare være på besøk uten noe gøy for barna.. høres litt spesielt ut at det er meningen at de skal sitte i fire timer og bare høre på voksenprat? Hvorfor ikke gjøre ting? Dra på utffluktrr og lekeland osv?

Anonymkode: ed122...41a

[AnonymBruker]

Innlegget ditt kunne vært skrevet av mannen min. Vi har nesten kun dratt til Norge i feriene de siste mange årene (vi bor i et andet europeisk land), og nå begynner han å synes det er nok. Jeg forstår ham godt, men synes også det er vanskelig å velge annerledes, fordi jeg har gamle foreldre og annen slekt som jeg tror vi har begrenset tid igjen med. Det er litt et vilkår når man flytter til et annet land, tenker jeg. Andre kan jo se besteforeldre osv i helgene. Det kan ikke vi. Men jeg forstår deg og jeg forstår ham. Og selvfølgelig må barna få ha det fint de også. 

Anonymkode: f12aa...07c

[fru Alving]

Jeg tenker at om disse feriene kun skal være på mannens premisser så får han reise alene noen ganger for å dekke opp behovet.

Barna har ikke interesse av familiebesøk hvor de skal sitte og høre på voksne prate, men de har selvsagt glede av å treffe besteforeldre og tanter og onkler! Men disse må også kunne besøke dere noen ganger. Det kan ikke være slik at alle ferier må gå til mannens hjemplass fordi han kommer fra et annet sted(land)

Endret 24. august 2022 av fru Alving

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Innlegget ditt kunne vært skrevet av mannen min. Vi har nesten kun dratt til Norge i feriene de siste mange årene (vi bor i et andet europeisk land), og nå begynner han å synes det er nok. Jeg forstår ham godt, men synes også det er vanskelig å velge annerledes, fordi jeg har gamle foreldre og annen slekt som jeg tror vi har begrenset tid igjen med. Det er litt et vilkår når man flytter til et annet land, tenker jeg. Andre kan jo se besteforeldre osv i helgene. Det kan ikke vi. Men jeg forstår deg og jeg forstår ham. Og selvfølgelig må barna få ha det fint de også. 

Anonymkode: f12aa...07c

Nå står det faktisk ikke i hovedinnlegget at mannen der har gamle foreldre, men heller at han skal treffe venner og kjente. Og så tenker jeg det er en viss forskjell på å besøke Norge hver sommer fra f.eks. Spania, og å reise til Sverige som faktisk er veldig lett å dra til selv en helg som du nevner.

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men jeg vokste opp med en pappa som kom fra en annen kant av landet. Det var 13 timers kjøretur hver veg. Vi ferierte der hver eneste påskeferie og sommerferie da jeg var liten. Vi bodde hos bestemor. Hver dag besto av å reise på besøk eller få besøk av både kjente og ukjente folk. Det var greit å besøke søskenbarn på samme alder, vi er nå i 40 årene og har fremdeles en del kontakt. Pappas søsken var også ok, altså tanter og onkler. Men det var mye besøk hos gamletanter og gamleonkler der vi barna satt stille og hørte på at de voksne pratet. Husker vi alltid fikk servert eplesaft og at vi leste gamle ukeblader mens vi ventet på å få reise tilbake til bestemor igjen. Vi ble aldri ordentlig kjent med dem heller, så det var nesten som fremmede folk for oss barna. 
 

Det aller verste var å bli dratt rundt til pappas barndomskamerater med familie, vi måtte leke med barn vi ikke kjente og det var ikke gøy for et veldig beskjedent barn som meg. Grudde meg så mye at jeg var kvalm og hadde vondt i magen. Husker at de lo av dialekten vår og hermet etter oss da vi snakket. Etter mange år klarte vi å krangle oss frem til å slippe å være med til pappas venner. Var så misunnelig på alle vennene mine som reiste til syden og fikk se nye steder. 
 

Bestemte meg tidlig for at mine barn ikke skulle oppleve det samme, altså å tilbringe alle ferier på samme sted. Har heller ikke hytte av samme grunn, men har tilgang til familiehytte. Mulig det er annerledes når den ene forelderen er fra et annet land, innbiller meg at det er mer spennende. Men tenker at ferie skal være for alle og at det derfor må inngås kompromisser og dele opp ferien litt. Så får heller mannen din ta et par ekstra turer alene i løpet av året. 
 

Jeg ville derfor kjempet for mer variert ferie, men det er altså basert på egne erfaringer som barn. 
 

 

Anonymkode: 51fc1...ad9