Når venn kommer med unnskyldninger for å ikke treffes.

[AnonymBruker]

Om en venn stadig vekk kom med unnskyldninger for å ikke treffes, hadde du fortsatt å spør eller hadde du tenkt vennskapet var over?

 

Anonymkode: 75bd2...47d

[GulSitron]

Kommer an på hvordan dette vennskapet har vært tidligere? 
Er det noe nytt at vedkommende takker nei? Har dere vært venner lenge? 

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Jeg hadde ei venninne som spurte hele tiden om vi skulle møtes og greit nok det, men jeg prøvde å ta opp at jeg var deprimert og derfor ikke orket så mye. Jeg sa også at jeg ønsket at vi avtalte ting på forhånd. Allikevel fortsatte hun å mase (jeg opplevde det som mas) hele tiden om vi skulle møtes om kort tid. Sånn om en halvtime og jeg er ikke en sånn person generelt. Vi er ikke venner lenger, men hvis hun hadde lyttet til meg så hadde vi kanskje vært det.

Hvis det bare er sånn at man spør om en person og de alltid sier nei så er det begrenset hvor lenge man gidder.

Jeg kan gjerne fortsatt være venn om jeg får en forklaring, men hvis man ikke får det så er det lett å tro at den andre ikke ønsker å møtes mer.

Anonymkode: d1b15...e51

[AnonymBruker]

Jeg hadde slutta å spørre, og sett om hun tar initiativ, gjør hun ikke det så får du svaret ditt.

Anonymkode: 0aa5e...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kommer an på. Jeg hadde ei venninne som spurte hele tiden om vi skulle møtes og greit nok det, men jeg prøvde å ta opp at jeg var deprimert og derfor ikke orket så mye. Jeg sa også at jeg ønsket at vi avtalte ting på forhånd. Allikevel fortsatte hun å mase (jeg opplevde det som mas) hele tiden om vi skulle møtes om kort tid. Sånn om en halvtime og jeg er ikke en sånn person generelt. Vi er ikke venner lenger, men hvis hun hadde lyttet til meg så hadde vi kanskje vært det.

Hvis det bare er sånn at man spør om en person og de alltid sier nei så er det begrenset hvor lenge man gidder.

Jeg kan gjerne fortsatt være venn om jeg får en forklaring, men hvis man ikke får det så er det lett å tro at den andre ikke ønsker å møtes mer.

Kjenner meg veldig igjen der. Slitsomt når man blir ringt for å treffes der og da når man føler det beste er å avtale på forhånd. Men det kan jo være smart å åpne for å ta en rask gåtur bare så lenge man har tid til det, for å pleie vennskapet. Men at det ikke blir noe som tar mer tid enn det. 

Anonymkode: 0a5da...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om en venn stadig vekk kom med unnskyldninger for å ikke treffes, hadde du fortsatt å spør eller hadde du tenkt vennskapet var over?

 

Man må da prøve å finne mer ut av hvorfor. Eller å finne på avtaler som passer for begge. Men hvis unnskyldningene fortsetter å komme så kan man prioritere andre vennskap.

Anonymkode: 0a5da...10c

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om en venn stadig vekk kom med unnskyldninger for å ikke treffes, hadde du fortsatt å spør eller hadde du tenkt vennskapet var over?

 

Anonymkode: 75bd2...47d

Det kommer helt an på. Livet skjer, folk sliter med sitt, travle dager osv. Med mindre jeg hadde noen konkret grunn til å tro at det var noe galt med relasjonen så hadde jeg fortsatt å spurt når det passer sånn og jeg har lyst til å treffes. Om man "aldri" treffes og det bare går en vei så fader det vell ut etterhvert uansett. Jeg hadde ikke ansett vennskapet som avsluttet eller noe, men at det fader litt ut er jo bare sånn det blir gjerne om det aldri blir noe av og man bruker mer tid på andre istedet. 

Om det er noe utfordringer med mental helse, kronisk sykdom etc så hadde jeg gjort mitt ytterste for å huske på å fortsette å spørre/inkludere så godt som mulig. 😊

[AnonymBruker]

Kommer hun med unnskyldninger, eller kommer hun med faktiske grunner til at hun ikke kan/vil?

Det er ikke å komme med en unnskyldning om man ikke kan fordi man har andre planer, ikke får barnevakt, må jobbe, osv. Det er grunner. 

Jeg ville ventet til hun tok initiativet, om du har spurt mange ganger og hun aldri kan. Det kan være hun er i en hektisk periode. Så send en melding med "Si ifra om du vil finne på noe dag, jeg skjønner du har det litt hektisk for tiden", elns. 

Anonymkode: 45633...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen der. Slitsomt når man blir ringt for å treffes der og da når man føler det beste er å avtale på forhånd. Men det kan jo være smart å åpne for å ta en rask gåtur bare så lenge man har tid til det, for å pleie vennskapet. Men at det ikke blir noe som tar mer tid enn det. 

Anonymkode: 0a5da...10c

Det spørs jo. Jeg opplevde at det ikke var særlig mye åpning for at vi kunne treffes kjapt. Det skulle være timesvis hver gang fordi hun hadde et behov for å snakke. Når det er forventet å skulle skje flere ganger i uka så ble det for mye for meg. Jeg ønsket å ha det hyggelig og ikke ha fokus på problemer hver eneste gang vi traff hverandre.

Hadde jeg visst at vi kunne treffes og gå en liten tur så hadde jeg nok sagt ja oftere, men vennskapet var nok ikke ment å vare når det var sånn.

Anonymkode: d1b15...e51

[AnonymBruker]

Har nok aldri sluttet å invitere noen, og har ikke sluttet å bli invitert bare fordi jeg har sagt nei en haug av ganger heller.

I vår vennegjeng er det flere, inkludert meg selv, som har små barn. Da er det ikke alltid like lett med den spontane "Treffes om en halvtime?", med mindre de kommer til meg. De er jo alltid velkomne. Jeg har akkurat begynt på jobb igjen, så den korte tiden vi har sammen på ettermiddagen er litt hellig. Alltid ledig etter klokken 19.30 da😂

Ellers har jeg en venninne som begynte å slite med sosial angst i starten av 20-årene. I starten sa hun ingenting, hun visste vel heller ikke hva det var heller, men hun avslo alltid invitasjoner hvis det var andre enn bare meg og en annen venninne som skulle. Vi sluttet aldri å invitere henne, og da hun delte hva hun gikk gjennom så er jeg jo glad for det. 

Jeg leser her at noen synes det er irriterende med mas, men i vår vennegjeng så er det noe vi har snakket om. Alle synes det er hyggelig å få invitasjonen selv om de åpenbart ikke kan komme. At man fortsatt er inkludert liksom.

Anonymkode: 157c2...ab0

[AnonymBruker]

Det kommer an på så mye, hvor god tid har den vennen, er vennen sosial av vesen eller ikke? Hva foreslås, er det noe hun kanskje ikke har råd til, hvordan er kjemien mellom dere?

Jeg er en introvert person som likevel har mye å gi sosialt hvis jeg får forberede meg og planlegge litt + at jeg har et liv som tilsier at jeg ikke bare kan stikke hjemmefra på kort varsel. Derfor oppfatter jeg det som veldig masete hvis jeg får spørsmål om å møtes "i tid og utide". Jeg gir som regel ikke noen forklaring utover at det ikke passer, men det kan være så mye; har deadline på jobb, skal noe med ungene, har ikke gått tur med bikkja ennå, har avtalt trening, mye å gjøre i huset, sovet dårlig, er sliten. Hverdagen er fylt med diverse oppgaver, sitter sjelden å kjeder meg og venter på at noen skal ringe meg for å finne på noe.

Jeg hadde en gang en venninne som maste veldig om å møtes og henne kuttet jeg ut etter hvert fordi det ble belastende.

Anonymkode: a954f...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har nok aldri sluttet å invitere noen, og har ikke sluttet å bli invitert bare fordi jeg har sagt nei en haug av ganger heller.

I vår vennegjeng er det flere, inkludert meg selv, som har små barn. Da er det ikke alltid like lett med den spontane "Treffes om en halvtime?", med mindre de kommer til meg. De er jo alltid velkomne. Jeg har akkurat begynt på jobb igjen, så den korte tiden vi har sammen på ettermiddagen er litt hellig. Alltid ledig etter klokken 19.30 da😂

Ellers har jeg en venninne som begynte å slite med sosial angst i starten av 20-årene. I starten sa hun ingenting, hun visste vel heller ikke hva det var heller, men hun avslo alltid invitasjoner hvis det var andre enn bare meg og en annen venninne som skulle. Vi sluttet aldri å invitere henne, og da hun delte hva hun gikk gjennom så er jeg jo glad for det. 

Jeg leser her at noen synes det er irriterende med mas, men i vår vennegjeng så er det noe vi har snakket om. Alle synes det er hyggelig å få invitasjonen selv om de åpenbart ikke kan komme. At man fortsatt er inkludert liksom.

Anonymkode: 157c2...ab0

Sånn er det med meg også - vi er alle faktisk skikkelig opptatte med familie og jobber og sånt, og det er ikke lett å få tid til å treffes hele tiden. 

Jeg tenker at man må tenke litt på situasjonen vennene er i. Det er helt urealistisk å tro at en venn midt i den verste småbarnstiden skal kunne treffes støtt og stadig, og på kort varsel attått. Man må også se an aktivitetene man foreslår - en bytur som innebærer å komme hjem seint er gjerne ikke forenelig med å måtte stå opp kl 5 med småunger dagen derpå, mens det å treffes for en tur, kanskje er det, og gjerne om man kan ta med ungene så man slipper stresse med pass (selv om det å treffes med småunger legger en naturlig demper på samtalen....). 

Så er det jo de som ikke VIL være venner eller treffes så ofte, som synes det er irriterende mas. Men jeg tenker, da har de seg selv å takke litt, for da kunne de sagt det, så slapp de mas. Som i "Jeg har ikke så mye tid til å treffes, jeg kan si ifra når jeg er ledig". 

Anonymkode: 45633...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sånn er det med meg også - vi er alle faktisk skikkelig opptatte med familie og jobber og sånt, og det er ikke lett å få tid til å treffes hele tiden. 

Jeg tenker at man må tenke litt på situasjonen vennene er i. Det er helt urealistisk å tro at en venn midt i den verste småbarnstiden skal kunne treffes støtt og stadig, og på kort varsel attått. Man må også se an aktivitetene man foreslår - en bytur som innebærer å komme hjem seint er gjerne ikke forenelig med å måtte stå opp kl 5 med småunger dagen derpå, mens det å treffes for en tur, kanskje er det, og gjerne om man kan ta med ungene så man slipper stresse med pass (selv om det å treffes med småunger legger en naturlig demper på samtalen....). 

Så er det jo de som ikke VIL være venner eller treffes så ofte, som synes det er irriterende mas. Men jeg tenker, da har de seg selv å takke litt, for da kunne de sagt det, så slapp de mas. Som i "Jeg har ikke så mye tid til å treffes, jeg kan si ifra når jeg er ledig". 

Anonymkode: 45633...ed6

Ja, nettopp, de som virkelig ikke ønsker maset kan jo si i fra om det. Hos oss er vi jo oppriktig opptatt, eller orker ikke akkurat den dagen, men vi kan jo kanskje neste gang. Da oppleves ikke invitasjonene som mas. 

Anonymkode: 157c2...ab0

[Gjest Maatte_ha_konto]

Jeg har de siste årene vært opptatt med ting i livet utover vennene jeg prioriterer. Det har vært spesielt to venner jeg har kommet med unnskyldninger til, ikke fordi jeg ikke vil være venn men jeg har andre jeg prioriterer oftere. Det kan nok kjennes personlig og litt rart for de jeg har avvist endel ganger, men det er pga min situasjon og ikke hatt tid.

[Taluno]

Som venn, så ville jeg ha sagt at jeg følte meg avvist, og spurt om det er noe spesiell grunn. Og så ville jeg tatt en avgjørelse etter å ha snakket med vennen min. 
Jeg synes det er helt greit å spørre venner om slikt, og ta ting opp med den det gjelder. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2022 den 14.34):

Om en venn stadig vekk kom med unnskyldninger for å ikke treffes, hadde du fortsatt å spør eller hadde du tenkt vennskapet var over?

 

Anonymkode: 75bd2...47d

Er på samme tanker som deg. Og vurderer og avslutte vennskapet. Det går bare en vei og bare når det passer hun!

Dere må finne en middelvei som passer for dere begge eller avslutte!

Anonymkode: 0fece...86b

[Yoshi]

Jeg er ikke en person som treffer folk så mye. Jeg har så utrolig mye som skjer hele tiden. Jeg setter pris på de stundene man har sammen, men jeg kan like greit dyrke et vennskap online. At man ikke har tid til å sees fysisk betyr ikke at man ikke er venner i mine øyne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2022 den 14.34):

Om en venn stadig vekk kom med unnskyldninger for å ikke treffes, hadde du fortsatt å spør eller hadde du tenkt vennskapet var over?

 

Anonymkode: 75bd2...47d

Kommer an på om venninnen min var frisk, eller om det va noen sykdom som var årsaken. 

 

Hadde det vært ei venninne som sa nei hele tiden bare pga latskap, hadde jeg sluttet å spørre frem til hun tok insj. 

Anonymkode: 0be6c...7ea

[AnonymBruker]

Ikke lett det der.. kan du spørre forsiktig rett ut hva det går i? 
 

Jeg er litt den venninnen selv akkurat nå. Men vi er ganske travle småbarnsmødre alle, så det er ikke veldig mange ting jeg har sagt nei til i praksis.. For min del handler det om at jeg går gjennom mitt livs første depresjon, og strever enormt samtidig som jeg ikke er en person som deler så mye personlig OG synes dette er skamfullt. Av en eller annen grunn. Vil helst bare synke i bakken og være alene 24/7. Det går ikke med mann og 3 barn. Så jeg bruker alt jeg har av krefter på å ta meg sammen, late som det går bedre enn det egentlig gjør og fungere på et minimum i familien uten at barna skal merke det.

 Så om du er min venninne..ha tålmodighet med meg, legg godviljen til og evt spør forsiktig 🙈 (kaaaanskje jeg hadde klart å si bittelitt iallfall?) ❤️

Anonymkode: 3042a...18c