Misnøye i stilling - nå gravid

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i bedriften jeg nå er i i fire år. Jeg trives veldig godt i bedriften generelt, har mange gode relasjoner her og et veldig godt miljø. Arbeidsoppgavene i nåværende avdeling er litt rutinepregede og litt under mitt kompetansenivå, men jeg har blitt værende fordi den er stabil, fleksibel og veldig selvstendig. Så lenge jeg har utført mine arbeidsoppgaver har min leder vært fleksibel på hvordan og når jeg gjør det, og jeg behersker alt veldig bra.

Så skjedde det en liten omrokkering ifjor. En kollega trengte bistand med hennes oppgaver da hun har for mye å gjøre, og leder bestemte seg for å delegere noe av dette til meg og en til, på ganske permanent basis. Nå er jeg mye mer avhengig av å avklare med resten av teamet hele tiden, i tillegg til min nye leder setter opp mer møter. Det er også veldig pirkete og detaljorientert arbeid. Jeg føler at jeg har mistet mye av fordelene ved jobben, samtidig som jeg ikke har arbeidsoppgaver som er mer spennende eller givende. Kollegaen som trenger bistand har også fått en slags 'lederrolle' overfor meg og flere, som jeg heller ikke opplever at hun takler veldig bra. Både jobbmessig og mtp. trivsel så er jeg kort sagt ikke veldig fornøyd med den nye situasjonen. Høyere lønn får jeg heller ikke.

Nå venter mannen og jeg barn neste år. Jeg foretar naturligvis ingen endringer med jobben nå som jeg skal ut i permisjon rundt juletider, men jeg har allerede begynt å tenke på hvordan ting blir når jeg er tilbake. Jeg funderer litt på å bytte til en annen avdeling i bedriften, der jeg også har noen venner på jobb. 

Nå har det seg slik at avdelingen jeg "snuser på" har hatt noen problemer i det siste - noen sykemeldinger som har gått utover produktiviteten, et par friksjoner sosialt innad som har begynt å skape problemer. Min venninne i avdelingen sa at jeg burde melde meg litt "til tjeneste" nå som det koker over for hennes leder. Men jeg kan jo ikke det når jeg egentlig har nok å gjøre der jeg er, og om noen måneder skal jeg ut i permisjon. 

Jeg tenker i tiden fremover å lese meg litt opp på deres fagområder, kanskje supplere med et par enkeltemner å studere deltid.

Har noen erfaring med det å gå ut i permisjon når de ikke akkurat ser frem til å komme tilbake til jobben? Jeg merker jo at motivasjonen er spesielt dalende i tiden fremover. Må jeg "legge inn" tid i nåværende avdeling en viss periode når jeg er tilbake før jeg snur meg rundt? Er det mer jeg kan gjøre for å forberede meg til å klare å få til avdeingsbytte?

Setter pris på tips fra andre i tilsvarende situasjon 🥰

Anonymkode: 6103a...e3d

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg hadde undersøkt mulighetene for bytte slik at jeg kunne bytte avdeling etter endt permisjon. Da kan din nåværende avdeling finne en erstatter permanent allerede nå. Dumt hvis de ordner vikar eller greier seg til du kommer tilbake fra permisjonen og tror de kan regne med deg, men så forsvinner du etter kort tid.

Anonymkode: 6d50a...dfe

[Gjest ti10]

Er enig i at du bør undersøke mulighetene for bytte allerede nå, du bør i hvert fall være sikker på at det faktisk er aktuelt å fortsette i den andre avdelingen når du kommer tilbake. Det kan skje mye på det året som går før du er klar til å starte der, og det er ikke usannsynlig at de har ordnet opp i problemene på den tiden.

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk ut i permisjon vel vitende om at jeg ikke kom til å sette en tå innenfor dørene der igjen annet enn for å kaste oppsigelsen i trynet på sjefen.. 

Jeg søkte på jobber i permisjonen, og fikk jobb etter 2 mnd i perm. Begynte i jobb når jeg hadde tenkt, altså når ungen var litt over 8 mnd. Utrolig lettelse å kunne gå gjennom resten av permisjonen og vite at jeg ikke skulle tilbake til det drittstedet jeg forlot. 

Anonymkode: 9ad99...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gikk ut i permisjon vel vitende om at jeg ikke kom til å sette en tå innenfor dørene der igjen annet enn for å kaste oppsigelsen i trynet på sjefen.. 

Jeg søkte på jobber i permisjonen, og fikk jobb etter 2 mnd i perm. Begynte i jobb når jeg hadde tenkt, altså når ungen var litt over 8 mnd. Utrolig lettelse å kunne gå gjennom resten av permisjonen og vite at jeg ikke skulle tilbake til det drittstedet jeg forlot. 

Anonymkode: 9ad99...d8f

Digg! Så den nye arbeidsgiveren så ikke noe problem med at du ikke kunne begynne på en stund?

Anonymkode: 6d50a...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Digg! Så den nye arbeidsgiveren så ikke noe problem med at du ikke kunne begynne på en stund?

Anonymkode: 6d50a...dfe

Nei  Selvsagt må man være forberedt på at de noen ganger vil ha folk som kan starte NÅ, men om man er en veldig sterk kandidat for jobben, kan man være verdt å vente på. 

Man taper uansett ikke noe på å søke, og så si at man ikke kan starte før sånn og sånn dato. 

De fleste har uansett 3 mnd oppsigelsestid, så arbeidsgiver er forberedt på at det blir noen måneders venting åkke som. 

Anonymkode: 9ad99...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2022 den 11.04):

Jeg har jobbet i bedriften jeg nå er i i fire år. Jeg trives veldig godt i bedriften generelt, har mange gode relasjoner her og et veldig godt miljø. Arbeidsoppgavene i nåværende avdeling er litt rutinepregede og litt under mitt kompetansenivå, men jeg har blitt værende fordi den er stabil, fleksibel og veldig selvstendig. Så lenge jeg har utført mine arbeidsoppgaver har min leder vært fleksibel på hvordan og når jeg gjør det, og jeg behersker alt veldig bra.

Så skjedde det en liten omrokkering ifjor. En kollega trengte bistand med hennes oppgaver da hun har for mye å gjøre, og leder bestemte seg for å delegere noe av dette til meg og en til, på ganske permanent basis. Nå er jeg mye mer avhengig av å avklare med resten av teamet hele tiden, i tillegg til min nye leder setter opp mer møter. Det er også veldig pirkete og detaljorientert arbeid. Jeg føler at jeg har mistet mye av fordelene ved jobben, samtidig som jeg ikke har arbeidsoppgaver som er mer spennende eller givende. Kollegaen som trenger bistand har også fått en slags 'lederrolle' overfor meg og flere, som jeg heller ikke opplever at hun takler veldig bra. Både jobbmessig og mtp. trivsel så er jeg kort sagt ikke veldig fornøyd med den nye situasjonen. Høyere lønn får jeg heller ikke.

Nå venter mannen og jeg barn neste år. Jeg foretar naturligvis ingen endringer med jobben nå som jeg skal ut i permisjon rundt juletider, men jeg har allerede begynt å tenke på hvordan ting blir når jeg er tilbake. Jeg funderer litt på å bytte til en annen avdeling i bedriften, der jeg også har noen venner på jobb. 

Nå har det seg slik at avdelingen jeg "snuser på" har hatt noen problemer i det siste - noen sykemeldinger som har gått utover produktiviteten, et par friksjoner sosialt innad som har begynt å skape problemer. Min venninne i avdelingen sa at jeg burde melde meg litt "til tjeneste" nå som det koker over for hennes leder. Men jeg kan jo ikke det når jeg egentlig har nok å gjøre der jeg er, og om noen måneder skal jeg ut i permisjon. 

Jeg tenker i tiden fremover å lese meg litt opp på deres fagområder, kanskje supplere med et par enkeltemner å studere deltid.

Har noen erfaring med det å gå ut i permisjon når de ikke akkurat ser frem til å komme tilbake til jobben? Jeg merker jo at motivasjonen er spesielt dalende i tiden fremover. Må jeg "legge inn" tid i nåværende avdeling en viss periode når jeg er tilbake før jeg snur meg rundt? Er det mer jeg kan gjøre for å forberede meg til å klare å få til avdeingsbytte?

Setter pris på tips fra andre i tilsvarende situasjon 🥰

Anonymkode: 6103a...e3d

Jeg hadde aldri søkt meg over til en avdeling som er preget av sykemeldinger og friksjoner innad. Og i alle fall ikke som nybakt mamma,  full av hormoner og dårlig søvn. Om du ikke er fornøyd i avdelingen du er,  bør du enten snakke med leder om årsaken til at du er misfornøyd  (arbeidsoppgaver, lønn, evt annet som lederen he en sjanse til å gjøre noe med). Evt bør du heller søke deg vekk fra bedriften.

Anonymkode: cbafe...58a