Jeg har holdt ut lenge som pedagogisk leder i barnehage. Nå etter ferien sa det stopp! Jeg klarer ikke mer, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg hadde håpt at det ville hjelpe med ferie, men etter å ha vært tilbake i jobben etter ferien nå som jg er på min 3. uke så innser jeg at det ikke går. Vi skal ta imot nye barn+foreldre og jeg er ikke interessert. Jeg bryr meg ikke like mye som før. Jeg orker ikke å yte "service" til foreldrene.

dette suger energien ut av meg kjenner jeg. Jeg har hatt jobben i 12 år og har vel kjent i en 4-5 år at jeg har begynt å bli lei. Nå har det plutselig sagt stopp.

Dette går også utover psyken min etter ferien. Jeg har vært mye trøtt, sur, engstelig og bekymret. Jeg har kun førskolelærer som utdannelse og den vet jeg ikke er verdt mye idag (Den har vel kanskje aldri vært det heller?) Så hva gjør jeg?

Det er periodevis også mye fravær på min avdeling, har tatt det opp før uten støtte. Nå kjenner jeg at ved neste fraværsdag for noen ansatte (Alltid noen som går igjen) så bør jeg bli borte den påfølgende dag, hvis ikke er jeg redd jeg treffer veggen. Jeg har allerede strukket meg langt, nå er jeg tom. Hva gjør jeg?

Vet mange har vært i min situasjon før, og at det har vært lignende tråder oppe før, men nå er jeg så sliten at jeg trenger konstruktive tilbakemeldinger på min situasjon for at jeg skal få det bedre. Så hva gjør jeg?

Skal på jobb om en liten stund og kjenner meg kvalm allerede.

Anonymkode: a0e51...665

[Danseskjørt]

Uff, vet hvordan du har det og det er ingen god situasjon å være i. Har du mulighet til å ta noe videreutdanning eller kurs? Hva med å få jobb på barneskole? Eller butikk for den saks skyld. Tror bare du trenger å gjøre noe HELT annet for en periode, og kanskje du etter noen år finner ut at du vil jobbe i barnehage igjen. Sender deg styrkeklemmer

[AnonymBruker]

Ingen god følelse å kjenne på, ts. Har du vurdert andre jobber? Når du er kommet så langt at du er kvalm før du skal på jobb, må du ta grep så snart som mulig. 

Anonymkode: 4b3a9...9dc

[AnonymBruker]

Først og fremst burde du kanskje snakke om problematikken din med din fastlege. Vedkommende vil kanskje da sykemelde deg for en periode pga utbrenthet.  Så kan man da se litt på hva man ønsker å gjøre videre. 

Anonymkode: d8f3f...0a9

[AnonymBruker]

Tar en master i noe som kvalifiserer til å jobbe i f.eks barnevern, PP-tjeneste, som styrer eller i annet administrativt?

Anonymkode: b4e65...00d

[AnonymBruker]

Kunne det hjulpet å komme over i en annen barnehage? Nye kolleger og måter å jobbe på som fyller på og ikke bare tapper. Min erfaring er at personalgruppa er utrolig viktig. Noen bhg sugde hele livskiten ut av meg mens andre var virkelig flinke til å løfte opp, være venner, mye latter osv. I så fall kan man søke om å bytte jobb med en annen førskolelærer i 5-12 måneder. Utveksling av erfaringer på den måten er svært nyttig. Bare ett forslag. Det er også mulig å søke nye jobber, gjøre noe helt annet. Du må uansett gjøre noe for den tilstanden du er i nå spiser deg opp. Jeg kom meg ikke bort, var avhengig av inntekten, og gikk på en megasmell til slutt.

Anonymkode: 7e53d...db6

[AnonymBruker]

Jeg hadde det NØYAKTIG som deg, TS. Hadde jobbet i bhg i nesten 14 år før det sa stopp. De siste tre årene hadde jeg virkelig kjent på behovet for å gjør noe annet, i tillegg til at jeg var helt på randen. Stod og grein i garderoben til slutt, da skjeden min kom inn og spurte:» hvordan har du det?»

Det siste året hadde jeg byttet bhg, men det hjalp ikke. Jeg var bare lei og sliten. Mange barn som krevde sitt, og da jeg startet måtte jeg i tillegg ta et skikkelig røsk i alle planer, struktur og rutiner på avdelingen. Hadde ikke vært noen pedagog der på et halvt år…🙄 Så jadda, ikke rart man går i bakken. 
 

Jeg endret til bolig for utv.hemmede, men orker ikke mer der heller. Ikke mitt fagfelt. Utrolig kjedelig jobb, mye ansvar, utagering og husmor - oppgaver. 
 

I dag satt jeg igjen (!) på sjefens kontor, (altså denne nye sjefen min), og tuta. Samme spørsmål knakk meg - «Hvordan går det med deg?» Jeg er dritt lei. Jef har teamlederansvar, men er helt forsynt. Har noen annet jeg brenner for å gjøre, men veien dit er lang. 
 

Mine råd til deg er hvert fall å søke deg bort. Prøv bolig, eller noe helt annet. Hva liker du best å gjøre? Hva gir deg energi og hva er du god på? Grav dypt i deg selv, og start å ta kurs eller utdanning på si. 
 

Jeg har gått ned litt i stilling nå for å følge min drøm 🌟 Lykke til❤️

Anonymkode: 6e324...c57

[AnonymBruker]

Oi, ikke skjeden 🫢🤣🤣🤣SJEFEN! Jeez 😆

Anonymkode: 6e324...c57

[AnonymBruker]

Du må gjøre noe NÅ, ikke vente og la deg selv sakte men sikkert styre inn i veggen. Når det smeller så ligger du der. Da kan du ikke lenger velge å jobbe fordi du er viktig for jobben, fordi du trenger penger, eller hva det måtte være. Når kroppen sier stopp, da har du ikke lenger noe valg. 

Anonymkode: c02ac...a65

[AnonymBruker]

1. Gå til legen din. Kanskje en helt eller delvis sykemelding er på sin plass.

2. Hva vil du ellers gjøre? Hva er drømmejobben? Hva skal til for å få den? Utdannelse? Har du poengene til å komme inn på det studiet, eller må du ta opp fag? Annet jobb som ikke krever ny utdannelse - begynn å søk! 

Den tidligere sjefen for Bergen legevakt startet på legeutdannelsen i alder av 52 - Det er aldri for seint for noenting!

 

Anonymkode: 03340...ea6

[AnonymBruker]

Du må jo lage en konkret plan:

Hva kan du jobbe med uten å videreutdanne deg? Lag en liste.

Er det noen av de jobbene du faktisk ønsker å ha? Kan du tenke deg å ha dem noen få år? Eller ikke i det hele?  Må du flytte for å finne aktuelle jobber? Er det aktuelt?

Kan du tenke deg å ta etterutdanning? Omskolering? Må du i så fall flytte? Er det aktuelt? Digital utdannelse?

Dersom du kan tenke deg mer utdannelse: hva er rammene for yrket dette gir? 8-4? Turnus? Fleksitid? Kontorarbeid? Praktisk arbeid? Hvilket lønnsnivå ønsker du deg? Har du preferanser for kjønnsfordeling på arbeidsplassen? Finn rammene. Velg så et yrke du faglig egner deg for - innenfor rammene. 

Her og nå? Klarer du å stå i jobben til du finner jobb, søker jobb og får jobb? Eller bør du sykemelde deg mens du søker?

Anonymkode: d516c...d52

[AnonymBruker]

Jeg jobber med brukere som har ulike funksjonshemminger, og blant kollegaene mine er det flere som tidligere jobbet i barnehage. Tror alt de trengte var førstehjelpskurs (men det gir vår arbeidsgiver). Vet om flere eks-barnehageansatte som jobber som BPA, som er en lignende jobb som min. 

Anonymkode: 4da22...7fe

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg. Er ikke ped.leder, kun fagarbeider, og har derfor mindre ansvar enn deg (Hadde gått på en smell for lengst om jeg var i dine sko.)

Har jobbet over 20 år i barnehage, men de siste 10 årene har jeg ikke hatt noe livsglede. Gjør ikke noe sosialt med venner lenger og familien drar stort sett på hytta uten meg 😔 (jeg må få gjort husarbeid i helger, da jeg er helt tom i ukedagene.) Samboer vil at jeg skal slutte, men det er viktig for meg å ha en egen inntekt om noe uforutsett skulle skje… Nå er jeg så tom at jeg skjelver når jeg går i trapper, får svimmelhetsanfall og gråter daglig. Prøver også å søke nye jobber, men lite man kan søke på med et fagbrev som er null verdt! Men prøver likevel… Har vært hos legen, sagt at jeg er helt tom (legger meg jo mellom 20 og 21 hver dag🙈) og tatt blodprøver, men alt er jo bra… Så forstår deg veldig godt♥️ Du har et mye større ansvar enn hva jeg har. Gå til legen, få deg sykemelding og kanskje be om hjelp (nav) om å komme inn i et nytt yrke? (Jeg kunne i alle fall tenkt meg å gjort det, men jeg føler meg så sliten at jeg ikke orker tanken på prosessen en gang akkurat nå🙈)

Anonymkode: d937c...56d