Hvorfor skyr folk personalansvar?

[AnonymBruker]

Når jeg ser hvor mye styr min nærmeste leder har, med en ansatt som er svært problematisk men ikke mulig å sparke, da priser jeg meg lykkelig over at jeg slipper det!

Det var nok heller ikke så gøy for en annen leder jeg har hatt da en kollega av meg kom med grove voldtektstrusler mot meg og dukket full opp på jobb. Var nok en fest! 

Anonymkode: e7220...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skulle bare visst hva ansatte kan lire av seg. Min mann fikk beskjed rett ut fra en ansatt om at hvis hun ikke fikk ferien hun ønsket seg så kom hun til å sykemelde seg. Du skal omtrent ha drept noen for å bli oppsagt fra en fast stilling i Norge.

Anonymkode: 3437a...86c

Dette er dessverre sant! Og når man har sykmeldt seg er arbeidsgiver satt sjakk matt. Ikke mulig å sparke, for da har arbeidsgiver bevisbyrden for at helseproblemene ikke var årsak til oppsigelsen. Så lykke til med det. Legg på litt angst, og det er umulig. 

Anonymkode: e7220...c29

[AnonymBruker]

Det er greit så lenge den lille gjengen din er gode venner. Men bare vent. En dag så dukker en nyansatt psykopat fra helvete opp i gjengen din. Kom gjerne tilbake da og fortell hvor myte du elsker å ha personalansvar.

Anonymkode: 285e7...41e

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har personalansvar for en liten gjeng og jeg elsker det og kunne virkelig ikke tenke meg å jobbe med noe annet, men overalt hvor jeg snur meg sukker og stønnet folk. 
 

Er det virkelig så forhatt? Eller er det bare mange mennesker der ute med personalansvar uten egentlig interesse for mennesker?

Anonymkode: f6b9a...248

Jeg har personalansvar for 2 stk for øyeblikket (varierer fra 10-2 hvert år). Går greit, men skulle ønske jeg slapp. Har «for god» utdanning til å jobbe i samme feltet uten personalansvar. Savner den tida på jobb da jeg slapp å holde oversikt over flere andre ansatte. 

Anonymkode: 41d0f...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har personalansvar for en liten gjeng og jeg elsker det og kunne virkelig ikke tenke meg å jobbe med noe annet, men overalt hvor jeg snur meg sukker og stønnet folk. 
 

Er det virkelig så forhatt? Eller er det bare mange mennesker der ute med personalansvar uten egentlig interesse for mennesker?

Anonymkode: f6b9a...248

Jeg har hatt et vikariat med personalansvar for 20 stykker. Likte å ha personalansvar, og nå vil jeg søke ny jobb med personalansvar. Det har vært veldig lærerikt, utfordrende, og gøy når jeg fikk det til. Jeg forstår at du trives i jobben din, og jeg tror de aller aller fleste med personalansvar liker det. Personal ansvar er ikke noe folk får mot sin vilje.

Anonymkode: 75c3e...6c3

[AnonymBruker]

Fordi folk flest er sytete, egosentriske og rett og slett ganske dumme.

Hadde personalansvar i tre år. Blir fremdeles uvel av tanken.

Som mellomleder må du tåle en uendelig storm av sutring, klaging og mas. Som leder innser du hvor utrolig lite løsningsorienterte de fleste er. Mange må bli fortalt i detalj hvordan de skal legge opp arbeidsdagen sin. Jeg hadde en ansatt som ba om hjelp til prioritering av absolutt alle oppgaver og som grein omtrent ukentlig på jobb. Det kunne være alt fra at en kollega hadde purret opp en oppgave, til at vedkommende hadde gjort en feil som måtte rettes opp.

Så har du sykdom og alle mulige unnskyldninger for fravær. Og den evige klagestormen over alt som ikke er bra nok. 
 

Dessverre er det gjerne naturlig å få personalansvar når man stiger i gradene. Men egentlig er det jo bare tull å putte de smarteste hodene til å høre på ansattes problemer og klaging på prisene i kantina. 

Anonymkode: b229e...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi folk flest er sytete, egosentriske og rett og slett ganske dumme.

Hadde personalansvar i tre år. Blir fremdeles uvel av tanken.

Som mellomleder må du tåle en uendelig storm av sutring, klaging og mas. Som leder innser du hvor utrolig lite løsningsorienterte de fleste er. Mange må bli fortalt i detalj hvordan de skal legge opp arbeidsdagen sin. Jeg hadde en ansatt som ba om hjelp til prioritering av absolutt alle oppgaver og som grein omtrent ukentlig på jobb. Det kunne være alt fra at en kollega hadde purret opp en oppgave, til at vedkommende hadde gjort en feil som måtte rettes opp.

Så har du sykdom og alle mulige unnskyldninger for fravær. Og den evige klagestormen over alt som ikke er bra nok. 
 

Dessverre er det gjerne naturlig å få personalansvar når man stiger i gradene. Men egentlig er det jo bare tull å putte de smarteste hodene til å høre på ansattes problemer og klaging på prisene i kantina. 

Anonymkode: b229e...8bd

Enig, sette den beste selgeren eller beste ingeniøren til personalansvar blir ofte gjort. 

Betyr ikke at det blir den beste lederen 

Anonymkode: dbedc...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når jeg ser hvor mye styr min nærmeste leder har, med en ansatt som er svært problematisk men ikke mulig å sparke, da priser jeg meg lykkelig over at jeg slipper det!

Det var nok heller ikke så gøy for en annen leder jeg har hatt da en kollega av meg kom med grove voldtektstrusler mot meg og dukket full opp på jobb. Var nok en fest! 

Anonymkode: e7220...c29

Selvfølgelig er det mulig å sparke folk. Det er en myte at det ikke er mulig i Norge 

Anonymkode: 6ecd4...31a

[I Grosny]

Ansvar for eget arbeid- full kontroll

Ansvar for personell- ikke like full kontroll

[AnonymBruker]

Jeg hører jo hvor mye surmuling det er i gangene når sjefen oppfattes som urimelig. Det kommer ikke på tale at jeg skal være den som må ta i mot all den survinga og de dårlige idéene til kollegaene mine. Hell no! 

Anonymkode: 3a48a...98b

[AnonymBruker]

Virker som en del av dere som tar på dere personalansvar i virkeligheten er noen empatiløse fjols. Ja orker ikke sykdom blant ansatte, ja må i dialogmøter med NAV etc, ja kronikeren er en idiot. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som en del av dere som tar på dere personalansvar i virkeligheten er noen empatiløse fjols. Ja orker ikke sykdom blant ansatte, ja må i dialogmøter med NAV etc, ja kronikeren er en idiot. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Anonymkode: 91433...f7a

[AnonymBruker]

Var student og jobbet ved siden av som teamleder med personalansvar for mange. Alle var ok mot meg, men det var tungt å kombinere med studiene og det er egentlig ikke gøy eller lett, det er mye ansvar og jobb i det.   

Anonymkode: a5547...2e4

[AnonymBruker]

TS her. Jeg leser hva alle skriver men jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen😆 Jeg er sikkert heldig med arbeidsplassen min, vi har ikke unnasluntring, sutring og klaging i hytt og pine. Ja, de ansatte har utfordringer hjemme, psykisk, etc - men det er jo faktisk den delen av jobben jeg liker. Å forsøke å finne den beste løsningen for dem, tilrettelegge så vi får de til å yte så godt som de kan. 
 

Nå skal det sies at jeg har ikke fagutdanningen (eller interessen utover at jeg kan det mest basic), jeg har utdanning innne økad med noen fag innen sosiologi i tillegg. Jeg kan jo forstå det er et slit hvis det er faget man interesserer seg for, ikke folka.

Anonymkode: f6b9a...248

[Miss91]

Jeg elsker det og hater det. Hadde en tøff runde da jeg tok over en avdeling til, og ikke hadde folk jeg selv hadde ansatt. Tok over bla et par stk som hadde fått lov til å regjere av tidligere leder, de kom på jobb når de ville og gikk når de ville, uten en grunn. Når kontrakten og vaktplanen sier at du starter kl 8.00 starter du ikke kl 10.30 og går hjem kl 15.00 uten å avklare det i forkant og uten at du har en grunn. Når de da klagde på at jeg ringte de kl 8.15 fordi de sov feks, da mister jeg tålmodigheten. Ble kvitt en av dem etter ca 5 mnd, og da ble det veldig mye enklere å håndtere den som stod igjen alene. Så mye unødvendig dritt som stjeler av tiden! Hadde et par til, heldigvis på engasjement, som måtte ha inn alt med teskje, de enkleste, daglige rutiner. Feks måtte jeg en periode ringe de hver dag før de startet på jobb for å si at «ja, dere må stemple inn på jobb i dag også.» de mente at det ikke var deres jobb å planlegge noe, alt måtte fortelles hver gang. Feks var en del av jobben deres å kontrollese noen av listene, og vi har noen standar ting som skal på alle lister. Om standar oppgave manglet fordi en annen hadde glemt å legge det inn så utførte de ikke den oppgaven fordi det ikke stod der. Gud hjelpes hvor hjernedød man kan tillate seg å være fordi man «vare er ansatt.» 

nå har jeg en fantastisk gjeng hvor vi drar i samme retning og alle hjelper hverandre. Det er helt nydelig, jeg digger å gå på jobb med gjengen min når alle vil dra lasset ❤️ Og med slike mennesker er det mye større rom for fleksibilitet og tilrettelegging for personlige ønsker. 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Vel om du spyr av tilretteleggingsbehov, kronikere og dialogmøter burde du aldri ha personalansvar. Det er en del av pakken.  Tror du kronikere selv kan noe for den sykdommen de evt har? 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Problemet er ikke vedkommende du siterer, men at noen tror det er en god ide å ha personalansvar for 80 personer.

Anonymkode: 418e6...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Jeg leser hva alle skriver men jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen😆 Jeg er sikkert heldig med arbeidsplassen min, vi har ikke unnasluntring, sutring og klaging i hytt og pine. Ja, de ansatte har utfordringer hjemme, psykisk, etc - men det er jo faktisk den delen av jobben jeg liker. Å forsøke å finne den beste løsningen for dem, tilrettelegge så vi får de til å yte så godt som de kan. 
 

Nå skal det sies at jeg har ikke fagutdanningen (eller interessen utover at jeg kan det mest basic), jeg har utdanning innne økad med noen fag innen sosiologi i tillegg. Jeg kan jo forstå det er et slit hvis det er faget man interesserer seg for, ikke folka.

Anonymkode: f6b9a...248

Det er nettopp det. Om man har personalansvar bør man like litt den delen av det og. Jeg gremmes av det jeg har lest i denne tråden her 

Anonymkode: 6ecd4...31a

[AnonymBruker]

Fordi jeg dessverre ikke har kapasitet til å orke å bli nedrent av ansatte som synes det er vesentlig at jeg får vite om at mannen var utro med en ung snelle, bikkja døde, minstemann blir mobbet på skolen, de står i rettssak med naboen på grunn av et gjerde eller at foreldrene døde og nå er det 3. verdenskrig om arven. 

Anonymkode: e323f...c34

[AnonymBruker]

Har aldri forstått at noen ønsker personalansvar. Selv ikke fem millioner i lønn ville fått meg til det. Fikk tilbud en gang om å være kontor/avdelingsansvarlig eller noe slikt. Har fortrengt eksakt hva det var men det ville vært over mitt lik 😂 Har mer enn bok med å være ansatt.

Anonymkode: e92a6...c9f