Hvorfor skyr folk personalansvar?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel om du spyr av tilretteleggingsbehov, kronikere og dialogmøter burde du aldri ha personalansvar. Det er en del av pakken.  Tror du kronikere selv kan noe for den sykdommen de evt har? 

Anonymkode: 6ecd4...31a

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel som jeg skrev til en annen en her om man har personalansvar så er dette en del av pakken. Om man er leder uten formelt  personalansvar er man mer faglig leder og er heller det man burde være om man ikke vil ha HR delen av pakken. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Men dette er nettopp også hvorfor svært mange ikke vil ha personalansvar som er spørsmålet i HI... 

Dessuten, selv om det er enkelte oppgaver ved en stilling man misliker sterkt, oppgaver man synes er skikkelig kjipe eller krevende, eller lignende, så kan det være man ellers elsker jobben og at man utfører selv de kjipe oppgavene med ett smil. Det må være lov å si anonymt til fremmede at man ikke elsker hver eneste oppgave med jobben sin, utenat man da får høre at man ikke burde hatt den jobben... 

Jeg vil ikke ha personalansvar nettopp fordi jeg ikke orker denne oppfølgningen av ansatte. Jeg har selv behov for noe tilrettelegging, og setter stor pris på å få det, men jeg orker ikke håndtere alle de ulike problemene til andre ansatte. Jeg gjør det når jeg må, og jeg bistår kolleger ved behov, men jeg foretrekker å ha en administrativ stilling uten direkte personalansvar. 

Anonymkode: 0863b...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Men dette er nettopp også hvorfor svært mange ikke vil ha personalansvar som er spørsmålet i HI... 

Dessuten, selv om det er enkelte oppgaver ved en stilling man misliker sterkt, oppgaver man synes er skikkelig kjipe eller krevende, eller lignende, så kan det være man ellers elsker jobben og at man utfører selv de kjipe oppgavene med ett smil. Det må være lov å si anonymt til fremmede at man ikke elsker hver eneste oppgave med jobben sin, utenat man da får høre at man ikke burde hatt den jobben... 

Jeg vil ikke ha personalansvar nettopp fordi jeg ikke orker denne oppfølgningen av ansatte. Jeg har selv behov for noe tilrettelegging, og setter stor pris på å få det, men jeg orker ikke håndtere alle de ulike problemene til andre ansatte. Jeg gjør det når jeg må, og jeg bistår kolleger ved behov, men jeg foretrekker å ha en administrativ stilling uten direkte personalansvar. 

Anonymkode: 0863b...744

Man kan da ikke være så ufattelig naiv før man går inn i en jobb med personalansvar uten å vite om hva det innebærer? Det innebærer hr ting som sykefravær etc. Ja faktisk en stor del av det. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel om du spyr av tilretteleggingsbehov, kronikere og dialogmøter burde du aldri ha personalansvar. Det er en del av pakken.  Tror du kronikere selv kan noe for den sykdommen de evt har? 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Du skulle bare visst hva ansatte kan lire av seg. Min mann fikk beskjed rett ut fra en ansatt om at hvis hun ikke fikk ferien hun ønsket seg så kom hun til å sykemelde seg. Du skal omtrent ha drept noen for å bli oppsagt fra en fast stilling i Norge.

Anonymkode: 3437a...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel om du spyr av tilretteleggingsbehov, kronikere og dialogmøter burde du aldri ha personalansvar. Det er en del av pakken.  Tror du kronikere selv kan noe for den sykdommen de evt har? 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Det er ekstremt tydelig at mange utnytter velferdssystemet. Vet om en ung kvinne som kjemper for å bli ung ufør fordi hun ikke fikser en butikkjob. Hun motsetter seg kraftig både omskolering og andre arbeidsoppgaver, nei hun har vondt i ryggen sier hun, og vil ha ung uføretrygd. Foreløpig så maxer hun alle egenmeldingsdager hvert år. Jeg vet også om flere som er langtidssykemeldt og som kommer inn igjen og jobber akkurat lenge nok til å kunne utløse ny sykemelding. Du skulle bare visst hvordan en god del holder på...

Anonymkode: 3437a...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du skulle bare visst hva ansatte kan lire av seg. Min mann fikk beskjed rett ut fra en ansatt om at hvis hun ikke fikk ferien hun ønsket seg så kom hun til å sykemelde seg. Du skal omtrent ha drept noen for å bli oppsagt fra en fast stilling i Norge.

Anonymkode: 3437a...86c

I slike tilfeller minner jeg dem på lovverket. Jeg lar meg ikke true av en idiot. 

Anonymkode: c10ae...218

[AnonymBruker]

Jeg hadde personalansvar i noen år.

Makan til klaging og syting døgnet rundt fra de ansatte for småting. Ingenting var godt nok, og alle hadde alltid et eller annet problem de måtte ta opp med meg. De virket jo helt handlingslammet. Ble også oppringt i tide og utide for sykdom, som for øvrig er greit nok å bli syk, men ansvaret rundt det synes jeg var tungt da det var vanskelig å få tak i erstattere. 

Men det verste med jobben var lederne over meg igjen som hang rundt meg som klegg, krevde mer og mer fra meg, brukte tiden min på tullete møter og ringte meg til alle døgnets tider uansett om det var kveld, helg eller høytid. 

Jeg følte jeg gjorde en god jobb, fikk gode tilbakemeldinger og ble møtt med frustrasjon når jeg sa opp. Men jeg fant ut at jeg ikke var egnet til jobben fordi jeg satt for høye krav til meg selv og var altfor empatisk. Jeg skulle gjøre alle til gangs, hadde ambisjoner og er en smule perfeksjonist. I tillegg var det viktig for meg å være på bølgelengde med alle, og det igjen kan sørge for at ansatte ikke får den LEDEREN de bør ha. Man kan rett og slett ikke være venner med alle, og man må stille krav både opp og ned i hierarkiet. Akkurat dette mener jeg er dødsviktig og er roten til mye dårlig lederskap generelt på lang sikt, selv om man selv føler man gjør en bra nok jobb. Jeg tok også jobben "med meg hjem" i altfor stor grad, og satt mye å grublet hjemme. Ikke bra. Route one til utbrenthet. 

Lønnen speilet heller ikke det ansvaret, den byrden, den arbeidsmengden og alt jeg la bak for å få det til å fungere. 

Mye lettere å være en "hjernedød" ansatt som kan gå på jobb kl 8 og hjem kl 16, og kun gjøre den jobben de er satt til uten videre omtanke. 

Anonymkode: 4fc91...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel om du spyr av tilretteleggingsbehov, kronikere og dialogmøter burde du aldri ha personalansvar. Det er en del av pakken.  Tror du kronikere selv kan noe for den sykdommen de evt har? 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Er fullt klar over det. Aldri bedt om den jobben og heldigvis går konstitueringen ut om ikke alt for lenge.

Ledere over er fornøyd så lenge jeg drifter med balanse og holder sykefravær lavt. 
Virker som om budsjett og fravær er eneste parametere man måles på.

Ufattelig kjedelig.

Anonymkode: 891bd...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skulle bare visst hva ansatte kan lire av seg. Min mann fikk beskjed rett ut fra en ansatt om at hvis hun ikke fikk ferien hun ønsket seg så kom hun til å sykemelde seg. Du skal omtrent ha drept noen for å bli oppsagt fra en fast stilling i Norge.

Anonymkode: 3437a...86c

Første gang jeg overprøvde en sykemelding og fikk medhold med påfølgende stans i utbetaling av «sykepenger» var et slikt tilfelle.

Ansatt som truet med sykemelding om ikke ferieønske ble innfridd. Ferieønske ble ikke innfridd, dermed kom sykemeldingen. Gikk kjapt og effektivt å få den overprøvd for å si det forsiktig.

Legen til den ansatte takket meg i etterkant.

Skal bli deilig å slippe alt det vanvittige røret man må håndtere med personalansvar.

Anonymkode: 891bd...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ekstremt tydelig at mange utnytter velferdssystemet. Vet om en ung kvinne som kjemper for å bli ung ufør fordi hun ikke fikser en butikkjob. Hun motsetter seg kraftig både omskolering og andre arbeidsoppgaver, nei hun har vondt i ryggen sier hun, og vil ha ung uføretrygd. Foreløpig så maxer hun alle egenmeldingsdager hvert år. Jeg vet også om flere som er langtidssykemeldt og som kommer inn igjen og jobber akkurat lenge nok til å kunne utløse ny sykemelding. Du skulle bare visst hvordan en god del holder på...

Anonymkode: 3437a...86c

Tror vedkommende vet det, men trives i en jobb hvor hen må håndtere det. Tro det eller ei, så er det faktisk folk som syntes en slik jobb er gøy🙈

Anonymkode: 891bd...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan da ikke være så ufattelig naiv før man går inn i en jobb med personalansvar uten å vite om hva det innebærer? Det innebærer hr ting som sykefravær etc. Ja faktisk en stor del av det. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Er det en ting jeg ikke er, så er det naiv.

Vet akkurat hva jobben innebærer, og jeg liker det ikke.

Anonymkode: 891bd...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan da ikke være så ufattelig naiv før man går inn i en jobb med personalansvar uten å vite om hva det innebærer? Det innebærer hr ting som sykefravær etc. Ja faktisk en stor del av det. 

Anonymkode: 6ecd4...31a

Er man naiv fordi man ikke liker absolutt alle arbeidsoppgaver? 
Jeg synes det er en helt ærlig sak å ikke like alle oppgaver med en jobb...
Og jeg synes også det er greit å si at man ikke liker oppgaver man viste var inn under stillingen idet man tiltrådde. 
Avdelingslederne her har personalansvar og følger opp sykefravær, det innebærer noen få timer i uka av deres totale arbeidstid, og de elsker alle andre oppgavene, var det virkelig naivt av dem å ta jobben bare fordi de viste at de ville få noen timer med oppgaver de ikke likte? 

Jeg hater kundekontakt, men jeg trives så godt med alle de andre oppgavene at jeg håndterer kundekontakten også. Gjør dette meg virkelig naiv?
Ja, jeg viste at det var kundekontakt i stillingen, og jeg viste jeg kom til å mislike den biten, men jeg viste også at jeg kom til å like resten av jobben... 
 

Anonymkode: 0863b...744

[Lars1009]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har personalansvar for en liten gjeng og jeg elsker det og kunne virkelig ikke tenke meg å jobbe med noe annet, men overalt hvor jeg snur meg sukker og stønnet folk. 
 

Er det virkelig så forhatt? Eller er det bare mange mennesker der ute med personalansvar uten egentlig interesse for mennesker?

Anonymkode: f6b9a...248

Du er nok heldig med gjengen din... 

[Woah0]

Fordi folk som ikke går på høgskole/universitetet (Altså mislykkes på videregående) har mer ting å fokusere på seg selv siden de ikke føler seg lykket i livet tror jeg.

Men er på fagskole, høgskole eller universitet der du begynner å føle at livet går opp. Så da er det lettere å ta initiativ. (med mindre du kun har lappen) som kan kanskje være noe annet

[MissIndependent45]

Nei ellers takk. Jeg holder langt unna jobbdrama, så å måtte jobbe med drama er helt uaktuelt. 

[AnonymBruker]

Ikke alle som egner seg som leder eller noen med personalansvar.. Jeg vet selv at jeg virkelig ikke hadde vært noe god på det. Skyr konflikter som pesten, og er introvert, og hadde ikke vært noe god på å "utvikle" andre mennesker. Hadde jeg vært god på det ville jeg nok gjerne valgt meg et annet yrke enn det jeg har (jobber med tall). Derfor har jeg heller aldri noe ønske om å ha personalansvar eller være en leder. Det må være fullt lov å si, alle kan ikke ha personalansvar heller.

Anonymkode: 86ce0...300

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Woah0 said:

Fordi folk som ikke går på høgskole/universitetet (Altså mislykkes på videregående) har mer ting å fokusere på seg selv siden de ikke føler seg lykket i livet tror jeg.

Men er på fagskole, høgskole eller universitet der du begynner å føle at livet går opp. Så da er det lettere å ta initiativ. (med mindre du kun har lappen) som kan kanskje være noe annet

Hæ?

Anonymkode: 5081c...02d

[Duff]

Woah0 skrev (48 minutter siden):

Fordi folk som ikke går på høgskole/universitetet (Altså mislykkes på videregående) har mer ting å fokusere på seg selv siden de ikke føler seg lykket i livet tror jeg.

Men er på fagskole, høgskole eller universitet der du begynner å føle at livet går opp. Så da er det lettere å ta initiativ. (med mindre du kun har lappen) som kan kanskje være noe annet

Jøss

[Daria]

Jeg tror problemet med personalansvar for mange er at det fort kan bli veldig personlig, på godt og vondt, særlig når man jobber tett på dem man har ansvar for. Uten at jeg vet det med sikkerhet, har jeg også inntrykk av at det ofte regnes litt som en tilleggsoppgave det bare forventes at man skal fikse, uten så mye opplæring eller oppfølging. 

Jeg har vært den "vanskelige" ansatte for en leder som tror hun er knallgod på sosiale relasjoner og oppfølging, men virkelig ikke er det (mvh nav, leger, fagforening og stort sett alle som har vært involvert, direkte og indirekte). I en lang sykdomsperiode sviktet det på stort sett alle mulige måter, fra det rent menneskelige til lovpålagt oppfølging og forståelse for regelverk og plikter. Det har helt sikkert ikke vært lett for henne å stå i heller, og det har vært ganske åpenbart for meg at hun burde ha hatt mer støtte og oppfølging rundt seg i en situasjon man ikke opplever så ofte når man har personalansvar for 10-15. -Jeg har lært veldig mye av dette, sa hun en gang, og det har hun sikkert - men det er ikke så mye rom for prøving og feiling når man har med sårbare mennesker å gjøre. Jeg skjønner veldig godt at folk med litt mer selvinnsikt ikke frivillig utsetter seg for å havne i sånne situasjoner.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har personalansvar for en liten gjeng og jeg elsker det og kunne virkelig ikke tenke meg å jobbe med noe annet, men overalt hvor jeg snur meg sukker og stønnet folk. 
 

Er det virkelig så forhatt? Eller er det bare mange mennesker der ute med personalansvar uten egentlig interesse for mennesker?

Anonymkode: f6b9a...248

Det kommer helt an på hva folk du er leder for! Er du heldig har du en liten fin gjeng som man har personalansvaret for, og de er lett å lede. En arbeidsplass med mye konflikter og det er ekstremt tungt om det er mange ansatte i tillegg. Ofte er det unge mennesker som ikke klarer å "pisse" selv en gang, og drar alt av problemer i det private med seg inn på arbeidsplassen i form av at de ofte er syke, lite motiverte og trette.  Samme med noen eldre arbeidstakere som er så satt, stiv og ubøyelig at det å få til en endring er omtrent umulig   Lede slikt er aldri lett, og det suger energien ut av deg.

 

 

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke orker å følge opp han som er sykmeldt fordi han er sliiiiten, han som er nylig separert h un som ikke gjør som hun skal osv osv. Er så jævlig mye mas med det. 

 

Anonymkode: cf7c0...1fa