Gå til innhold

Please ikke fordøm meg, men sliter utrolig mye med sjalusi


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. 

Jeg sliter mye med mindreverdighetskomplekser og sjalusi.  Jeg tåler ikke at noen er bedre enn meg. Det sliter meg ut. 

Ved dette tilfellet gjelder sjalusi mot stedatter.  Tåler ikke hvis mannen skryter av henne,  hvis familie skryter av henne osv.  Tåler ikke at hun blir sentrum for oppmerksomhet og storfamiliens kjæledegge. 

Hun skal bo mer hos oss nå.  Jeg er relativt ung,  12 år yngre enn mannen min.  Hun er ungdom.  Men jeg føler det blir konkurranse mellom oss. 

Jeg blir avhengig av å få bekreftelse fra mannen hele tiden om jeg ser fin ut osv.  

Føler mannen har gitt henne full frihet mens jeg må følge visse regler og prinsipper som han står for.  Det blir som hun er dronning og jeg tjener. 

Det er ikke aktuelt å oppsøke offentlige tilbud,  slik det blir tipset om her ofte. 

Anonymkode: 5e381...6c9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du sliter med sykelig sjalusi. Og nekter altså å oppsøke hjelp for det. Ok… lykke til.

Anonymkode: be606...9d4

  • Liker 18
  • Nyttig 8
Skrevet

Neivel, så hva har du tenkt til å gjøre siden du ikke er interessert i å fikse problemet?

Anonymkode: 34b3d...009

  • Liker 8
Skrevet

Et vennlig råd: du burde oppsøke hjelp

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Skrevet

En ting er sikkert, dette kommer til å ta knekken på noe, det blir nesten garantert forholdet til din mann. Han velger ikke vekk datter forholdet, og hun er ikke din konkurrent, så oppsøk hjelp før ting er forbi reparasjonsmulighet.

Skjønner det kan være vanskelig, tungt å innse og veldig vondt å ha det slik, men det finnes hjelp. Lykke til TS, har troen på deg. 

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet

Oppsøk et privat tilbud da

Anonymkode: b2b0d...6a2

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Tenk å være så sjalu at man er sjalu på ET BARN? Da har man store problemer. Oppsøk psykolog eller en familieterapeut, slik at dette ikke går utover familien. Dette er ikke greit. Det skinner gjennom, hvor enn mye du forsøker å skjule det.

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Skrevet

Dette må du få en slutt på. Lite er mer ynkelig enn å være sjalu på stebarn. Er lov å ikke like at andre føles bedre enn deg og mer verdt, men du kan ikke tenke sånn om dine stebarn. De er viktigst uansett. Hun er ungdom, give her a break! Be mannen din om å ta seg mer tid til deg, men ikke la ting gå ut over stedatteren din.

Anonymkode: 86a35...767

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet

Faren min fikk seg en kjæreste som var veldig sjalu på meg. Etter ÅREVIS med angrep fra henne som endte i kjekling og krangling hver gang vi møttes så så jeg etterhvert hva den egentlige konsekvensen var. Det var ikke jeg eller henne som ble såra, det var pappa det gikk ut over. Jeg fortalte henne dette, og at pappa er like glad i meg og i henne, og når han blir stående i midten i fortvilelse er det urettferdig. Vi begge to har også like stor kjærlighet for pappa på hver vår måte, det må vi vise så godt vi kan også når vi er sammen.

Så husk det. Dere er begge like glad i mannen din, og han er like glad i dere begge to. Det er ikke konkurranse, det er bare kjærlighet i forskjellige former.

  • Liker 3
  • Hjerte 5
Skrevet

Du er tydeligvis så voksen at du kan være i et forhold med en voksen mann,  da er er det rart å skylde på ar du er 12 år yngre enn han. Det er også veldig rart å trenge mye bekreftelse på at du er fin, du er kjæresten -mener du at mannen bør si du er finere enn datteren? Han ser jo ikke på dere på samme måte? 
Tror du må snakke med en voksen. 

Anonymkode: 49335...bbb

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Skrevet

Oppsøk hjelp, ellers blir du singel ganske snart.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Dette var faktisk litt ubehagelig å lese. Du er sjalu på stedatter og trenger bekreftelse på utseendet ditt? 

Kan du sette deg i mannens sko og forstå hvor skrudd det er å måtte si at du er fin, underforstått finere enn datteren hans. Som han virkelig ikke vil forbinne med fin på en attraktiv måte. Yikes.. 

Du kommer til å drive vekk mannen med denne sjalusien. For den er rett og slett sykelig 

Anonymkode: cd5c1...32d

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ikke aktuelt å oppsøke offentlige tilbud,  slik det blir tipset om her ofte. 

Anonymkode: 5e381...6c9

Da synes jeg du skal flytte ut. 

Anonymkode: 50bd1...3e4

  • Liker 9
Skrevet

Er dette deg, Ts? I såfall må du søke hjelp helst i dag. Hvorfor vegrer du deg sånn mot å oppsøke hjelp, egentlig? Hva er grunnen? Synes du det er flaut? Er du redd for fordømmelse? For at barnevernet skal bli involvert? 

Det viser stor styrke å ville endre seg, så det er ingen skam å oppsøke hjelp.

Anonymkode: 7a472...b0a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. 

Jeg sliter mye med mindreverdighetskomplekser og sjalusi.  Jeg tåler ikke at noen er bedre enn meg. Det sliter meg ut. 

Ved dette tilfellet gjelder sjalusi mot stedatter.  Tåler ikke hvis mannen skryter av henne,  hvis familie skryter av henne osv.  Tåler ikke at hun blir sentrum for oppmerksomhet og storfamiliens kjæledegge. 

Hun skal bo mer hos oss nå.  Jeg er relativt ung,  12 år yngre enn mannen min.  Hun er ungdom.  Men jeg føler det blir konkurranse mellom oss. 

Jeg blir avhengig av å få bekreftelse fra mannen hele tiden om jeg ser fin ut osv.  

Føler mannen har gitt henne full frihet mens jeg må følge visse regler og prinsipper som han står for.  Det blir som hun er dronning og jeg tjener. 

Det er ikke aktuelt å oppsøke offentlige tilbud,  slik det blir tipset om her ofte. 

Anonymkode: 5e381...6c9

Da må du faktisk forlate forholdet for dette er du for umoden til.

Anonymkode: 86f77...65a

  • Liker 3
Skrevet

Om du ikke ønsker å få hjelp så er det dessverre ikke så mye å gjøre. Du risikerer å ødelegge både ditt forhold og forholdet mellom far/datter, far blir en stakkars uskyldig i midten mellom dere

  • Liker 1
Skrevet

Du VET du er sjuk og nekter gjøre noe for å bli frisk? fantastisk.. Lykke til med den,,

  • Liker 3
Skrevet

Også tror du sikkert at, jaja, snart flytter hun hjemmefra og jeg har han helt for meg selv. Sånn blir det ikke bestandig med fedre og døtre.

Jeg bodde på hybel fra jeg var 16 til 19. Jeg var innom pappa ukentlig i den tiden, som pappajente ringte jeg ofte for råd. Så hjalp han meg ved øvelseskjøring og ting med bilen i blant. Den tiden var han sammen med ei dame som var som deg og hun tålte ikke at jeg besøkte faren min. Hun sørget ofte for at han skulle ha andre projekter når jeg trengte han. Da utsatte han prosjektene fra henne fordi jeg kom og hun ble mer sint på meg.

Så var jeg i et samboerskap fra 19 til 21 og endte med å måtte bo i pappas kjeller. Damen hatet at jeg bodde der, selv om jeg var lite hjemme og ordnet rundt meg. Etter 2 mnd flyttet jeg for meg selv igjen. 

Så flyttet jeg litt rundt før jeg havnet i leilighet i nabohuset til pappa. Jeg fikk tillatelse av pappa til å bruke enden av hans plen, noe hun hatet og forsøkte å bli kvitt meg. Her bodde jeg i 2 år før jeg flyttet litt på meg igjen.

Jeg snakker med pappa ukentlig ennå, 30 år gammel. Nå har jeg fått barn og han bruker tid med de når han kan. Damen er ute av bildet, men kan tenke meg at det også hadde irritert henne.

Så det er ikke bare i barndommen du har med stebarn å gjøre. Det er resten av livet ditt. 

Anonymkode: 86f77...65a

  • Liker 1
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Også tror du sikkert at, jaja, snart flytter hun hjemmefra og jeg har han helt for meg selv. Sånn blir det ikke bestandig med fedre og døtre.

Jeg bodde på hybel fra jeg var 16 til 19. Jeg var innom pappa ukentlig i den tiden, som pappajente ringte jeg ofte for råd. Så hjalp han meg ved øvelseskjøring og ting med bilen i blant. Den tiden var han sammen med ei dame som var som deg og hun tålte ikke at jeg besøkte faren min. Hun sørget ofte for at han skulle ha andre projekter når jeg trengte han. Da utsatte han prosjektene fra henne fordi jeg kom og hun ble mer sint på meg.

Så var jeg i et samboerskap fra 19 til 21 og endte med å måtte bo i pappas kjeller. Damen hatet at jeg bodde der, selv om jeg var lite hjemme og ordnet rundt meg. Etter 2 mnd flyttet jeg for meg selv igjen. 

Så flyttet jeg litt rundt før jeg havnet i leilighet i nabohuset til pappa. Jeg fikk tillatelse av pappa til å bruke enden av hans plen, noe hun hatet og forsøkte å bli kvitt meg. Her bodde jeg i 2 år før jeg flyttet litt på meg igjen.

Jeg snakker med pappa ukentlig ennå, 30 år gammel. Nå har jeg fått barn og han bruker tid med de når han kan. Damen er ute av bildet, men kan tenke meg at det også hadde irritert henne.

Så det er ikke bare i barndommen du har med stebarn å gjøre. Det er resten av livet ditt. 

Anonymkode: 86f77...65a

så fin papoa men så rart at han ikke dumpa hun dama dlik hun behandlet deg, men bra han ikke lot henne overkjøre han

  • Liker 1
Skrevet

Hvis du ikke oppsøker professjonell hjelp med desse psykiske problemene dine så får du bare ha det sånn da. 
Skremmende hvor fordømmende folk er mot andre som går i terapi når de selv står til halsen med dritt 

Anonymkode: a9e1c...8d1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...