Sykemeldt, nysgjerrige kollegaer…

[Maria-72]

En problemstilling som sikkert gjelder flere… Jeg har vært syk og sykemeldt i noen måneder, og det ser dessverre ikke ut til at jeg blir frisk (kronisk, «usynlig» syk).

Det som plager meg, er kollegaer som er direkte nysgjerrige og egentlig ikke er interessert i hvordan jeg har det! Sikkert noe irritasjon fordi jeg jobber lite, men det oppleves vondt og vanskelig når det «lyser» mistro og mistillit fra kollegaer du har jobbet med i mange år… Føler ikke for ut utbrodere og forklare ned i detaljer til alle…

Er det noen som har gode råd om enkle svar som ikke vil oppleves som altfor avvisende? 

[AnonymBruker]

Har du noe å tape på å være ærlig/forklare? (Uten å utbrodere detaljer). Hvis det ikke hjelper, gå med høyt hode og lær deg til å ikke bry deg om event baksnakking.

 

Anonymkode: e5343...4b7

[lillepersilje]

"Det er en prosess jeg må gjennom"😊

Enkelt og greit

[Topsi]

Maria-72 skrev (4 minutter siden):

En problemstilling som sikkert gjelder flere… Jeg har vært syk og sykemeldt i noen måneder, og det ser dessverre ikke ut til at jeg blir frisk (kronisk, «usynlig» syk).

Det som plager meg, er kollegaer som er direkte nysgjerrige og egentlig ikke er interessert i hvordan jeg har det! Sikkert noe irritasjon fordi jeg jobber lite, men det oppleves vondt og vanskelig når det «lyser» mistro og mistillit fra kollegaer du har jobbet med i mange år… Føler ikke for ut utbrodere og forklare ned i detaljer til alle…

Er det noen som har gode råd om enkle svar som ikke vil oppleves som altfor avvisende? 

Jeg har en kollega som er en del syk, usynlig, migrene. Hun var ærlig, og jeg har aldri hørt noen baksnakke henne ift det for alle vet det. Og det er ikke noe å være flau over. Tenker det er den beste veien

Endret 23. august 2022 av Topsi

[AnonymBruker]

Syns du skal ta mer hensyn til deg selv her. Din jelse er faktisk privat, og det har de ingenting med.

Begynner de å grave, kan du svare kort, men bestemt:

«Det er litt mye nå, men dette ønsker jeg ikke å snakke om»

De har ikke krav på å vite noe dom helst. Selv hadde jeg ikke brydd meg om de gølte seg avvist, og svart mye hardere. Da jeg dyns slik graving et frekt. Hadde nok svart: 

«Det er ptivat» eller «Det har ikke du noe med». Men det et meg. 

Anonymkode: 338c3...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du noe å tape på å være ærlig/forklare? (Uten å utbrodere detaljer). Hvis det ikke hjelper, gå med høyt hode og lær deg til å ikke bry deg om event baksnakking.

 

Anonymkode: e5343...4b7

Det er en klassiker at sånt blir en snakkis, og grobunn for mening og synsing, og sladder. Dessuten har de ikke noe med det. Frekke folk.

Anonymkode: 338c3...a64

[Maria-72]

Helt enig i at ærlighet er bra! Jeg har også migrene, men også flere andre diagnoser. Mulig jeg er for følsom og lei, ønsker bare å være meg selv og jobbe de få timene jeg er på jobb uten å hele tiden prate om sykdom…

[Maria-72]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Syns du skal ta mer hensyn til deg selv her. Din jelse er faktisk privat, og det har de ingenting med.

Begynner de å grave, kan du svare kort, men bestemt:

«Det er litt mye nå, men dette ønsker jeg ikke å snakke om»

De har ikke krav på å vite noe dom helst. Selv hadde jeg ikke brydd meg om de gølte seg avvist, og svart mye hardere. Da jeg dyns slik graving et frekt. Hadde nok svart: 

«Det er ptivat» eller «Det har ikke du noe med». Men det et meg. 

Anonymkode: 338c3...a64

Tusen takk 💗 

Jeg vil gjøre et forsøk på å svare kort og greit. Trenger ro rundt meg selv, de få timene. Lett å bli litt depressiv av smerter og utmattelse…

 

 

[Gjest Adobyen]

Det er synd at andres sykdommer blir til sladder og mas. Det er så mange sykdommer som ikke synes utenpå, og verst må det være for dem som sliter psykisk.

[Topsi]

Adobyen skrev (1 minutt siden):

Det er synd at andres sykdommer blir til sladder og mas. Det er så mange sykdommer som ikke synes utenpå, og verst må det være for dem som sliter psykisk.

Jeg sleit mye psykisk tidligere, så for at ingen skulle sladre så var jeg ærlig om fysisk sykdom da jeg ble sykemeldt for jeg ville ikke ha noen rykter. Føler det funka bra.  

Selvsagt burde man ikke trenge å være åpen om det, men folk er folk, og de prater 

[AnonymBruker]

Opplever det samme selv, enda jeg er ærlig om helsesituasjonen og hvorfor jeg er fraværende. Fordi jeg har tenkt det er enklere for alle å forholde seg til - men det er det absolutt ikke. 
Mitt råd er å holde tett om hvorfor, la folk snakke og om arbeidsgiver skulle betvile situasjonen din ber du dem om å ta det på «rettslig» vis som er å bestride sykepengene dine. Er man reelt syk så har en ingenting å frykte.. 
 

Anonymkode: 76bd9...f5a

[Maria-72]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Opplever det samme selv, enda jeg er ærlig om helsesituasjonen og hvorfor jeg er fraværende. Fordi jeg har tenkt det er enklere for alle å forholde seg til - men det er det absolutt ikke. 
Mitt råd er å holde tett om hvorfor, la folk snakke og om arbeidsgiver skulle betvile situasjonen din ber du dem om å ta det på «rettslig» vis som er å bestride sykepengene dine. Er man reelt syk så har en ingenting å frykte.. 
 

Anonymkode: 76bd9...f5a

Jeg er også veldig åpen og ærlig, men det blir bare altfor mye nysgjerrighet og graving.

Så fremover vil jeg svare høflig og lett avvisende, og håpe det roer seg litt! Arbeidsgiver betviler på ingen måte i mitt tilfelle ☺️

[AnonymBruker]

Jeg har også vært åpen da jeg var sykmeldt, men det førte bare til graving og diskusjoner om hva de mener og synes om situasjonen. 
angrer på at jeg var åpen. Dette var en sak mellom meg og legen min. Ikke noe med andre å gjøre i det hele tatt. 
kommer aldri til å dele mer, ble bare en ekstra belastning 
 

Anonymkode: 3ab89...e26

[AnonymBruker]

Litt avhengig av hvilke diagnoser det er snakk om, men i utgangspunktet tror jeg at jeg selv hadde holdt ganske tett. Det å forklare og utbrodere egen sykdom i jobbsituasjon åpner bare opp for enda mer spekulasjoner, mer eller mindre gode forslag til hvordan du kan bli friskere, og til syvende og sist irritasjon fordi du ikke blir frisk/følger rådene du får fra idiotkolleger/ikke har samme sykdomsforløp som noens tante eller hva som helst.

Anonymkode: 92899...09c

[Maria-72]

Takk for deling av gode råd og egne erfaringer. 
Nå må jeg «endre kurs» på hvordan jeg kommuniserer med kollegaer - sååå mange meninger, synsinger osv men de vet ikke alle detaljene omkring min helse 😵‍💫 Folk kan være så pyton!
Blir en ekstra belastning når man egentlig bare trenger ro. 

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt avhengig av hvilke diagnoser det er snakk om, men i utgangspunktet tror jeg at jeg selv hadde holdt ganske tett. Det å forklare og utbrodere egen sykdom i jobbsituasjon åpner bare opp for enda mer spekulasjoner, mer eller mindre gode forslag til hvordan du kan bli friskere, og til syvende og sist irritasjon fordi du ikke blir frisk/følger rådene du får fra idiotkolleger/ikke har samme sykdomsforløp som noens tante eller hva som helst.

Anonymkode: 92899...09c

Nettopp. Tro meg, det er dette som er konsekvensen av å dele detaljer. 

[AnonymBruker]

Maria-72 skrev (8 timer siden):

En problemstilling som sikkert gjelder flere… Jeg har vært syk og sykemeldt i noen måneder, og det ser dessverre ikke ut til at jeg blir frisk (kronisk, «usynlig» syk).

Det som plager meg, er kollegaer som er direkte nysgjerrige og egentlig ikke er interessert i hvordan jeg har det! Sikkert noe irritasjon fordi jeg jobber lite, men det oppleves vondt og vanskelig når det «lyser» mistro og mistillit fra kollegaer du har jobbet med i mange år… Føler ikke for ut utbrodere og forklare ned i detaljer til alle…

Er det noen som har gode råd om enkle svar som ikke vil oppleves som altfor avvisende? 

Dessverre er det ofte slik. Og en lærer dessverre ofte på den harde måten at kollegaer ikke er det samme som venner, nødvendigvis. Jeg hadde mange, gode venner på jobb helt frem til jeg leverte oppsigelse, da jeg skulle omskolere meg pga en skade. Da snudde alt, og det ble plutselig veldig masse snakk om meg bak min rygg, og de to/tre kollegaene jeg trodde var venner (som jeg også var med på fritiden) viste seg å ikke være så gode venner likevel, og jeg har knapt snakket med de siden... 

Det viktigste oppi her er at du tar vare på deg selv. 

God bedring. ❤️

 

Anonymkode: 63b2c...d74

[AnonymBruker]

Maria-72 skrev (8 timer siden):

En problemstilling som sikkert gjelder flere… Jeg har vært syk og sykemeldt i noen måneder, og det ser dessverre ikke ut til at jeg blir frisk (kronisk, «usynlig» syk).

Det som plager meg, er kollegaer som er direkte nysgjerrige og egentlig ikke er interessert i hvordan jeg har det! Sikkert noe irritasjon fordi jeg jobber lite, men det oppleves vondt og vanskelig når det «lyser» mistro og mistillit fra kollegaer du har jobbet med i mange år… Føler ikke for ut utbrodere og forklare ned i detaljer til alle…

Er det noen som har gode råd om enkle svar som ikke vil oppleves som altfor avvisende? 

Tenker at de andre ikke har noe med det. Noen ganger kan det være greit å være ærlig men samtidig skal du ikke behøve og utbrodere hva som skjer eller hvorfor. Du kan evt si at du er usynlig syk og ikke noe du vil dele med de.

Anonymkode: 9ece1...b88

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye sykemeldt, og jobber nå gradert pga helsen min, også «usynlig» sykdom. Jeg har vært ærlig og åpen med mine kollegaer hele veien. Har godt forhold til dem da.

Anonymkode: 14828...4f1

[supermamz]

Hvor jeg jobber har vi veldig dårlig arbeidsmiljø. Så om noen er syke og må bruke egenmelding eller er sykemeldte blir de snakket stygt om de ikke får vite grunnen. Da sitter flere å prøver å finne ut om de virklig er syke og himler med øynene. Helt grusomt... Jeg syns ikke man har noe med det å gjøre. De som vil dele må få lov til det, mens de som ikke vil burde få lov til det. Å det er noe alle burde respektere..