Hvor har det blitt av genuine mennesker som legger en innsats i vennskap?

[AnonymBruker]

Disse to tingene kommer ikke sammen i dagens samfunn. Det er enten eller. Jeg er veldig snill med mennesker, og ønsker alle godt. Det er ikke slik at jeg er dumsnill eller blir brukt. Jeg synes det er viktig å opprettholde en viss kontakt med venner. Ikke slik at jeg vil møtes flere ganger i uka, nei, jeg er introvert og lader kun opp med alenetid. Men å ringes en gang i blant setter jeg pris på. 

En venninne tok kontakt hver gang hun slet med et fag. Jeg var behjelpelig og ga til og med mine notater bort. Veldig raskt skjønte jeg at kommunikasjonen gikk enveis. Selv om vi kom veldig godt overens og alltid hadde det gøy, ble jeg mer utilgjengelig når hun ville ha hjelp med skolearbeid. Det endte med at kontakten stoppet opp. En annen venninne var veldig overfladisk og snakket kun om materialisme. Hun ringte kun når hun trengte noe. Sakte faset jeg ut vennskapet. Så har vi hun som aldri tar kontakt, og hvis jeg ringer bruker hun meg nærmest som en psykolog. Også her har jeg sluttet å ta kontakt, og kommunikasjonen har stoppet betraktelig opp. 

Det virker som at du må like drama, intriger og baksnakking fordi man da har noe å bånde sammen om. Å bare være er ikke et alternativ lenger. 

 

Anonymkode: 0c283...59a

[AnonymBruker]

Tror ikke de finnes mer dessverre

Anonymkode: db038...72f

[AnonymBruker]

Kjenner flere av de jeg

Anonymkode: 72b52...d01

[Marshall]

Å bare være synes jeg blir ulidelig kjedelig. Vi må ha en felles interesse/aktivitet som vi kan dele og lage opplevelser gjennom. Og så snakker vi selvfølgelig også om andre ting i livet.
Om du forventer at alle venner skal være genuint interessert i deg, legger du listen for høyt. 
 

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva du legger i begrepet "å bare være", men hvis jeg ikke har noe tilfelles med mine venner så blir det jo gørrkjedelig. Enten må vi kunne diskutere felles interesser som litteratur, musikk eller politikk, eller så må vi kunne gjøre ting felles som fjelltur, spill eller annet. Å bare sitte ved siden av hverandre og eksistere i en sofa blir jo langtekkelige greier. 

Anonymkode: 5e900...a3b

[AnonymBruker]

Har venner ut fra felles interesser / hobbyer eller barn som er gode venner med hverandre. Aldri vært noe problem med initiativ hverken den ene eller andre veien😊

Anonymkode: 01e1d...38b

[Motelvibes]

Vi bor i Norge dessverre, et land hvor vennskap ikke betyr noe. Hvor folk bare bryr seg om seg selv. 

[AnonymBruker]

Vi lever i et av de kaldeste, mest egoistiske og introverte samfunnene. Det er klart det er vanskelig å finne gode venner i et slikt samfunn. Dette er samfunnsendringer vi må jobbe for å bekjempe. 

Anonymkode: e5885...96d

[AnonymBruker]

Det er jo dette jeg sikter til, som flere av dere etterspør. Vi har felles interesser, og alltid spennende tema å prate om. Fra turer i skog og mark, til bytur eller å møtes hjemme. Vi har av og til dratt på ferier sammen eller en lengre dagstur. Likevel ligger det nok noe i at folk flest er selvsentrerte, og at de virkelig gode menneskene oftere er mer alene enn andre da vi har andre verdier. Ts 

Anonymkode: 0c283...59a

[AnonymBruker]

11 hours ago, Motelvibes said:

Vi bor i Norge dessverre, et land hvor vennskap ikke betyr noe. Hvor folk bare bryr seg om seg selv. 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Vi lever i et av de kaldeste, mest egoistiske og introverte samfunnene. Det er klart det er vanskelig å finne gode venner i et slikt samfunn. Dette er samfunnsendringer vi må jobbe for å bekjempe. 

Anonymkode: e5885...96d

Hvis dere opplever det slik med alle i Norge, så er det nok dere selv som har et problem. For både jeg og andre opplever å møte mange fine folk.

Anonymkode: 26353...4f0

[AnonymBruker]

Fins ikke

Anonymkode: 267d3...3f0

[AnonymBruker]

Problemet er nok at man ofte har ulik oppfatning av hva som er en viss kontakt. Jeg for min del, minst mulig. 2-3 ganger i mnd kanskje, men ikke mer, og i hvert fall ikke hver uke.

Anonymkode: 2a52f...de4

[Kipling]

On 8/23/2022 at 9:36 PM, AnonymBruker said:

Disse to tingene kommer ikke sammen i dagens samfunn. Det er enten eller. Jeg er veldig snill med mennesker, og ønsker alle godt. Det er ikke slik at jeg er dumsnill eller blir brukt. Jeg synes det er viktig å opprettholde en viss kontakt med venner. Ikke slik at jeg vil møtes flere ganger i uka, nei, jeg er introvert og lader kun opp med alenetid. Men å ringes en gang i blant setter jeg pris på. 

En venninne tok kontakt hver gang hun slet med et fag. Jeg var behjelpelig og ga til og med mine notater bort. Veldig raskt skjønte jeg at kommunikasjonen gikk enveis. Selv om vi kom veldig godt overens og alltid hadde det gøy, ble jeg mer utilgjengelig når hun ville ha hjelp med skolearbeid. Det endte med at kontakten stoppet opp. En annen venninne var veldig overfladisk og snakket kun om materialisme. Hun ringte kun når hun trengte noe. Sakte faset jeg ut vennskapet. Så har vi hun som aldri tar kontakt, og hvis jeg ringer bruker hun meg nærmest som en psykolog. Også her har jeg sluttet å ta kontakt, og kommunikasjonen har stoppet betraktelig opp. 

Det virker som at du må like drama, intriger og baksnakking fordi man da har noe å bånde sammen om. Å bare være er ikke et alternativ lenger. 

 

Anonymkode: 0c283...59a

Jeg har ikke det problemet, men nå er jeg mann og jeg føler at menn har mer genuine vennskap enn kvinner har, men nå har jeg aldri vært en kvinne, så det blir bare spekulasjon fra min side.

Men jeg tror noe av det jeg har flaks med er at jeg er en ganske spesiell type person som tenker og prater annerledes enn de fleste andre, så de fleste føler jeg ikke at jeg har mye til felles med, men når jeg treffer noen jeg faktisk kan ha interessante samtaler med så er det en skjelden glede som jeg setter pris på.

Og vanligvis gjør de det også, så da ender vi opp med å prioritere vennskapet fordi det å finne noen som er på bølgelengde med oss ikke er så vanlig. Så vi ender opp med å ha et insentiv til å prioritere hverandre fordi vi ikke lett kan erstatte hverandre, og fordi vi har det mye mer gøy med hverandre enn med "vanlige" folk.

[- Brian]

On 8/23/2022 at 9:36 PM, AnonymBruker said:

Disse to tingene kommer ikke sammen i dagens samfunn. Det er enten eller. Jeg er veldig snill med mennesker, og ønsker alle godt. Det er ikke slik at jeg er dumsnill eller blir brukt. Jeg synes det er viktig å opprettholde en viss kontakt med venner. Ikke slik at jeg vil møtes flere ganger i uka, nei, jeg er introvert og lader kun opp med alenetid. Men å ringes en gang i blant setter jeg pris på. 

En venninne tok kontakt hver gang hun slet med et fag. Jeg var behjelpelig og ga til og med mine notater bort. Veldig raskt skjønte jeg at kommunikasjonen gikk enveis. Selv om vi kom veldig godt overens og alltid hadde det gøy, ble jeg mer utilgjengelig når hun ville ha hjelp med skolearbeid. Det endte med at kontakten stoppet opp. En annen venninne var veldig overfladisk og snakket kun om materialisme. Hun ringte kun når hun trengte noe. Sakte faset jeg ut vennskapet. Så har vi hun som aldri tar kontakt, og hvis jeg ringer bruker hun meg nærmest som en psykolog. Også her har jeg sluttet å ta kontakt, og kommunikasjonen har stoppet betraktelig opp. 

Det virker som at du må like drama, intriger og baksnakking fordi man da har noe å bånde sammen om. Å bare være er ikke et alternativ lenger. 

 

Anonymkode: 0c283...59a

Skrev noen fine ord om vennskap i eventyret om Pingu som jeg kan ta med her:

En sann venn forventer ikke et kunstig smil fra noen som sliter, men sier: Jeg vil ikke høre de fine ordene dine; jeg vil lytte til smerten din, og gi deg en varm klem.

Så selv om jeg i utgangspunktet forstår at du føler at det blir en ubalanse i vennskapene du forteller om, kunne man kanskje se litt større på det, og betrakte livet som en helhet, der man på noen områder gir mer enn man burde gi, mens man på andre områder får mer enn man burde få.

Og spør du meg, er for eksempel dagens perfeksjonsidealer fullstendig på jordet når det gjelder utseende, og det samme kan sies om sosiale forhold, noe man ser her i forumet når folk skriver om hvor vanskelig det er å bli kjent med nye venner som voksen - dette er noe helt annet enn da man i barndommen begynte å leke med noen man aldri hadde møtt tidligere, og bare spurte: "Skal vi være venner?"

Dette enkle forholdet til vennskap som du etterlyser med ordene "å bare være" har jeg stor sans for, noe som avspeiles i vennskapet mellom Pingu og vennene hans i fortellingen; om du ikke har lest det før, kan man finne hele eventyret her - mye fornuftig om nettopp vennskap i Pingus verden.

For min del både kjenner jeg og har kjent forskjellige mennesker på forskjellige stadier i livet, og de som lever på livets skyggeside og som dagens samfunn ser ned på, er mennesker man kan lære langt mer av enn såkalte "vellykkede" personer, slik at når jeg deler ut oppmuntringer her eller der, er ikke dette bortkastet tid selv om man kan bli passe sliten iblant; den gleden man skaper på noen felter i livet, kommer tilbake andre steder, ofte når man minst venter det.

On 8/23/2022 at 9:37 PM, AnonymBruker said:

Tror ikke de finnes mer dessverre

Anonymkode: db038...72f

Ikke gi opp håpet da det fortsatt finnes mange flotte mennesker der ute, og tenk på Abraham Lincolns kjente ord: - Think of strangers as friends you not met yet.

On 8/23/2022 at 10:22 PM, Motelvibes said:

Vi bor i Norge dessverre, et land hvor vennskap ikke betyr noe. Hvor folk bare bryr seg om seg selv. 

At noe ikke er bra, betyr ikke at man skal akseptere dette uten å forsøke å endre det; man kan aldri gi opp. Hvis verden føles for kald, får man gjøre den varmere ved å tenke kreativt - et eksempel på dette er pingvintråden:

On 8/23/2022 at 10:21 PM, AnonymBruker said:

Har venner ut fra felles interesser / hobbyer eller barn som er gode venner med hverandre. Aldri vært noe problem med initiativ hverken den ene eller andre veien😊

Anonymkode: 01e1d...38b

 

On 8/23/2022 at 10:06 PM, Marshall said:

Å bare være synes jeg blir ulidelig kjedelig. Vi må ha en felles interesse/aktivitet som vi kan dele og lage opplevelser gjennom. Og så snakker vi selvfølgelig også om andre ting i livet.
Om du forventer at alle venner skal være genuint interessert i deg, legger du listen for høyt. 
 

Vennskap kan oppstå når man møter noen med felles interesser, noe som både gjelder store og små, men mennesket har så mange interessante sider ved seg at felles interesser ikke trenger å være noen fellesnevner; to barn fra helt ulike miljøer kan bli venner, og bruke motsetningene i livene deres som noe som knytter vennskapet sammen, ikke omvendt.

Kort sagt - det finnes alltid, alltid håp, også i dagens verden.

Endret 25. august 2022 av - Brian

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2022 den 10.10):

Hvis dere opplever det slik med alle i Norge, så er det nok dere selv som har et problem. For både jeg og andre opplever å møte mange fine folk.

Anonymkode: 26353...4f0

Sammenligner med andre land, da er Norge nederst på vennskap.