Mannen er alvorlig syk og stebarn med mor oppsøker hjemmet mitt for å kartlegge verdier.

[AnonymBruker]

Jeg og min mann lever i en godt blandet familie og har gjort det i de siste 7 årene. Vi bor i Oslo. Sammen har vi ett barn, han har to fra tidligere og jeg har et fra tidligere. Min mann er alvorlig syk og har begrenset tid igjen å leve. Forrige uke skulle jeg ha halv dag hjemmekontor og kom da hjem til at hans barn med mor gikk rundt og fotograferte hjemmet vårt og det som er der. Det kom fram at de var der for å kartlegge interiør og verdier med tanke på framtiden. Ettersom dette også er barnas hjem kan jeg vanskelig nekte dem å ta bilder.

Vi har fungert ganske greit som en familie med barn fra ulike forhold, men det har særlig knyttet seg en del utfordringer til hans tidligere kone. For ordens skyld så hadde de vært skilt i tre år da jeg møtte ham, og barna hans fra tidligere er nå i slutten av tenårene. Etter at min mann ble syk for et par år siden har ting utviklet seg til det verre. Han har dessverre hatt dårlige forutsetninger til å følge opp barn (alle barna) pga sykdom og generell svekkelse, men har forsøkt så godt det var mulig å være der for dem. Da vi ble i lag hadde han barna 50%, men det ble redusert noe etter barnas ønske tidlig i tenårene. De siste årene før korona kom de og gikk som de ville og var mye her særlig når han var i gode perioder.

Korona medførte dessverre at vi alle, inkludert de eldste barna hans, har sett ham mindre pga sykehusinnleggelser og korona. På grunn av sykehusinnleggelser ble det slik at hans barn ble meste tiden hos mor. Hans tidligere kone har av en eller annen merkelig grunn brukt dette mot ham og satt barna opp mot ham, og ikke minst meg og oss alle. Og nå når det er klart at han har begrenset tid igjen å leve så er spørsmål om arv kommet opp. Og da jeg kom hjem så var de altså her for å skaffe seg oversikt over verdier for at, sitat «hans unger ikke skal gå glipp av farsarven»

Jeg forsøkte å forklare at vi har ordnet oss veldig godt med forsikringer og testament og avtaler, slik at alle barna skal bli godt ivaretatt. Det er noe vi inngikk etter det var klart at han var syk. Men det mente eksen var lite troverdig og at barna hans skal ha halvparten av alt.

Saken er den at vi bor i en bolig jeg har arvet etter mine foreldre, før vi giftet oss. Det knytter seg store verdier til den og til mye av interiøret som er min arv, i tillegg en hytte Sørlandskysten. Alt dette er fastsatt som særeie. Min mann eier en hytte, og han valgte å kjøpe en leilighet for utleie for å holde sin del utenfor mitt hus, og gjøre det greiere med evt arveoppgjør. Hans barn er mer enn sikret da jeg ikke skal arve mer enn noen bestemte ting og 4G. Resten er til fordeling mellom hans 3 barn, hvorav det ene er vårt felles. Hans to særkullsbarn stiller ikke dårlig , de kommer til å arve omkring 4 millioner hver, pluss en del i en familiehytte.

Hva kan jeg gjøre for å dempe situasjonen? Mannens tidligere kone er helt på at hennes barn skal ha halvparten av mine verdier, og også all hans arv. Barna har også snudd seg mot far og snakker nesten bare om verdier og det som er. Det er særdeles ubehagelig. Jeg har forsøkt med å snakke høflig og tilbud om å vise fram testamente. Men de vil ikke se det. De sier bare de skal gå til skifteretten.

Noen som har råd om å dempe forventninger i arvesaker? Jeg forstår at de ser verdien min bolig og hytte gir, men det er noe som skal gå til mine barn. Men hans barn arver gode verdier, og vel så det. Men mine verdier følger mine barn, og det vil jeg ikke bort fra.

Anonymkode: 4e5bf...004

[AnonymBruker]

Det er jo lite du kan gjøre. 

De arver ikke deg uansett så det er ingenting å snakke om.

Anonymkode: 9063c...b0e

[AnonymBruker]

Fy f! Så kvalmt. Akkurat slik var det med naboen vår også mor til barna drev på sånn mens han levde sine siste dager og det var helt forferdelig. 

Anonymkode: 96986...ba5

[Ulrikke]

Herlighet, for en oppførsel fra mor... En ting er hva hun tenker, men å faktisk komme innom og åpenlyst snakke om arv, det er jo både frekt og grotesk...

Jeg tror jeg hadde vært fristet til å bli ganske sint og tydelig og fortelle dem nettopp dette... Men det spørs om det har noen hensikt...

Men som du sier, dere har særeie og alt er avklart. Hvis du har forklart dem det, så er det ikke mer du kan gjøre. Men jeg ville satt grenser for utsagn og oppførsel i deres hjem!

 

[Helene]

Du må stå i kampen. Støtte mannen under sykdommen, ikke tenk på dette med arv. Du har bekymringer nok akkurat nå. La ex være x. Dere har ryddige forhold, det kommer til å bli ryddig etterpå. Jada, noen utblåsninger, men rettslig sett, ryddig. 

[AnonymBruker]

TS her

Det kom kanskje ikke fram så godt innledningsvis. Men vi har også kartlagt det meste av verdi når det gjelder interiør og navngitt en del i testamente. Og ellers for deling.

Anonymkode: 4e5bf...004

[Carrot]

Jeg ville blitt forbannet og kastet gribbene på dør med beskjed om at dette var MITT hjem, særeie etter mine foreldre og de er velkommen så lenge de oppfører seg - uten det kan de reise til pokkers.. Makan! Ingen grunn til å velge noe annet enn en hard front mot slik galskap, mannen din og resten av familien trenger ikke dette nå ❤️ 

[malifika]

Da sender du en melding til eksen hans hvor du informerer om det du har sagt her, hold det kort, profesjonelt og oversiktlig. Deretter gir du også beskjed om at hvis hun ikke gir seg nå og lar deg og den stakkars mannen din får ro den siste tiden, så skifter du låser på dørene i DITT hus og barna får komme å være der da du er hjemme.

[AnonymBruker]

«Han er ikke død ennå» kan du si til eksen. Annet enn det trenger du ikke si. De arver det de skal, og mer enn det får ikke eks gjort noe med. Bruk heller tiden med din kjære, ditt barn fra tidligere og deres felles barn. 

For en lei situasjon, men det er jo lite de kan gjøre annet enn å lage dårlig stemning. Dere har alt på det tørre.

Stor klem til deg, og gi en til mannen din også❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: 0274f...591

[Duff]

Det var rimelig spesielt, det må jeg si. Skift lås.

[Snok1]

Så lenge dere har et gyldig testamente er du golden.

Jeg ville vurdert seriøst å sette opp noen regler for når særbarnas mor kan være i ditt hus.

[AnonymBruker]

Hva er det denne moren gjør til daglig?

Anonymkode: f80ab...b8f

[Juliv]

Huff da, så kjipt å oppleve dette i sluttfasen. Men det høres ut som du har alt på det stell. Be de om å kontakte advokaten din, det blir nok mest ryddig i denne saken. Og foreløpig han de ingen rett å ta bilder etc. Så lenger han lever så er ingenting deres. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg og min mann lever i en godt blandet familie og har gjort det i de siste 7 årene. Vi bor i Oslo. Sammen har vi ett barn, han har to fra tidligere og jeg har et fra tidligere. Min mann er alvorlig syk og har begrenset tid igjen å leve. Forrige uke skulle jeg ha halv dag hjemmekontor og kom da hjem til at hans barn med mor gikk rundt og fotograferte hjemmet vårt og det som er der. Det kom fram at de var der for å kartlegge interiør og verdier med tanke på framtiden. Ettersom dette også er barnas hjem kan jeg vanskelig nekte dem å ta bilder.

Vi har fungert ganske greit som en familie med barn fra ulike forhold, men det har særlig knyttet seg en del utfordringer til hans tidligere kone. For ordens skyld så hadde de vært skilt i tre år da jeg møtte ham, og barna hans fra tidligere er nå i slutten av tenårene. Etter at min mann ble syk for et par år siden har ting utviklet seg til det verre. Han har dessverre hatt dårlige forutsetninger til å følge opp barn (alle barna) pga sykdom og generell svekkelse, men har forsøkt så godt det var mulig å være der for dem. Da vi ble i lag hadde han barna 50%, men det ble redusert noe etter barnas ønske tidlig i tenårene. De siste årene før korona kom de og gikk som de ville og var mye her særlig når han var i gode perioder.

Korona medførte dessverre at vi alle, inkludert de eldste barna hans, har sett ham mindre pga sykehusinnleggelser og korona. På grunn av sykehusinnleggelser ble det slik at hans barn ble meste tiden hos mor. Hans tidligere kone har av en eller annen merkelig grunn brukt dette mot ham og satt barna opp mot ham, og ikke minst meg og oss alle. Og nå når det er klart at han har begrenset tid igjen å leve så er spørsmål om arv kommet opp. Og da jeg kom hjem så var de altså her for å skaffe seg oversikt over verdier for at, sitat «hans unger ikke skal gå glipp av farsarven»

Jeg forsøkte å forklare at vi har ordnet oss veldig godt med forsikringer og testament og avtaler, slik at alle barna skal bli godt ivaretatt. Det er noe vi inngikk etter det var klart at han var syk. Men det mente eksen var lite troverdig og at barna hans skal ha halvparten av alt.

Saken er den at vi bor i en bolig jeg har arvet etter mine foreldre, før vi giftet oss. Det knytter seg store verdier til den og til mye av interiøret som er min arv, i tillegg en hytte Sørlandskysten. Alt dette er fastsatt som særeie. Min mann eier en hytte, og han valgte å kjøpe en leilighet for utleie for å holde sin del utenfor mitt hus, og gjøre det greiere med evt arveoppgjør. Hans barn er mer enn sikret da jeg ikke skal arve mer enn noen bestemte ting og 4G. Resten er til fordeling mellom hans 3 barn, hvorav det ene er vårt felles. Hans to særkullsbarn stiller ikke dårlig , de kommer til å arve omkring 4 millioner hver, pluss en del i en familiehytte.

Hva kan jeg gjøre for å dempe situasjonen? Mannens tidligere kone er helt på at hennes barn skal ha halvparten av mine verdier, og også all hans arv. Barna har også snudd seg mot far og snakker nesten bare om verdier og det som er. Det er særdeles ubehagelig. Jeg har forsøkt med å snakke høflig og tilbud om å vise fram testamente. Men de vil ikke se det. De sier bare de skal gå til skifteretten.

Noen som har råd om å dempe forventninger i arvesaker? Jeg forstår at de ser verdien min bolig og hytte gir, men det er noe som skal gå til mine barn. Men hans barn arver gode verdier, og vel så det. Men mine verdier følger mine barn, og det vil jeg ikke bort fra.

Anonymkode: 4e5bf...004

Si som det er at dere har særeie på det meste...

Anonymkode: 9af6f...810

[AnonymBruker]

Du skal da ikke diskutere dette med verken stebarn eller eks. Jeg forsøker se for meg den samtalen, men… hvorfor sendte du dem ikke rett på dør? Du svarte og forklarte liksom? Testamentet og slikt? Til barnet til en døende mann? 
Det er så frekt og upassende at den eksen hadde jeg aldri villet se for mine øyne igjen. 
Håper du troller. 

Her må far ha noen alvorsamtaler med sine barn før han dør. Ikke om arv, men om ekte verdier i livet.
 

Anonymkode: 9724c...b19

[AnonymBruker]

"Kom dere ut av min særeiebolig dere groteske, hjernevaskede gribber! Snart skal dere aldri få prate med, klemme eller være med deres egen far noensinne igjen, og alt dere tenker på er materielle goder. At dere ikke gjenkjenner slik kvalmende oppførsel gidder jeg ikke å gjøre om til mitt problem". Så kaster du dem på dør 😃 

Anonymkode: aa903...501

[AnonymBruker]

Jeg hadde byttet lås først av alt. Så lenge det hele er ordnet hos advokat så er det bare å sette denne i arbeid når mannen går bort, bare pass på å ha lås på døren så ikke eksen og særkullsbarna går inn og ribber huset. Hans barn har selvfølgelig ikke rett på å arve deg. 

Anonymkode: 40b2c...0b5

[Gjest Chroma]

Alt arv og penger kan få folk til å gjøre. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Duff said:

Det var rimelig spesielt, det må jeg si. Skift lås.

Dette! 

Anonymkode: e714c...8e3

[Ulrikke]

Og ja, skift lås... Så du ikke risikerer at de plutselig står i stua og henter med seg ting helt ukritisk!