Hva faen er det med folk?

[Gjest Lilleulv]

fordi vi venter barn?? så man kjøper en hund, og 2 år seinere får man baby, og da må man omplassere bikkja. Veldig bra gjennomtenkt!! Jeg blir så sinna

Endret 24. november 2005 av lillesky

[Arkana]

Ja, det er helt ufattelig. De fleste er vel klar over om de ønsker barn en gang eller ikke, da blir det utrolig uansvarlig å skaffe seg en hund vel vitende om at man ikke kan ta vare på den når man en gang får barn. Synes det er veldig egoistisk å skaffe seg en hund man bare har tenkt å ha noen år for så å sende den videre.

På den annen side har de heldigvis såpass vett og insikt at de vil gi den bort til noen andre, istedet for at den får et middelmådig liv hos dem selv.

Endret 24. november 2005 av Arkana

[Gjest Lilleulv]

ja, jeg kan ikke forstå... altså, jeg planlegger barn jeg også, jeg kan ikke forstå hvordan det plutselig ikke skulle bli plass til Nemi av den grunn.

stakkars bamse!!!

Hunder blir såå knytta til hjemmet og eieren sin, tenk å bare si "sorry mac, vi har ikke tid til deg lenger" jeg får helt vondt....

Men bedre at de blir omplassert enn at de ikke har det bra ja...

Endret 24. november 2005 av lillesky

[Arkana]

jeg planlegger barn jeg også, jeg kan ikke forstå hvordan det plutselig ikke skulle bli plass til Nemi av den grunn.

←

Ja, det lurer jeg også på. Nå har ikke vi hund, men en katt, og skal få en katt til når vi flytter. Har aldri sett på det som uproblematisk i forhold til å ha barn, tvert i mot tror jeg barn har godt av å ha dyr rundt seg.

[Gjest *Snart medlem*]

Utrolig tankeløst! De skriver jo til og med at hunden er vant med barn, så hva er da problemet?

Kunne de ikke i det minste sett hvordan det gikk først, og hvis det viser seg at det blir problemer (som det sikkert ikke gjør), så kan de vurdere omplassering?

[Gjest Lilleulv]

Utrolig tankeløst! De skriver jo til og med at hunden er vant med barn, så hva er da problemet?

Kunne de ikke i det minste sett hvordan det gikk først, og hvis det viser seg at det blir problemer (som det sikkert ikke gjør), så kan de vurdere omplassering?

←

Ja ikke sant!! MEd en gang de blir gravide, så er det over og ut med hunden... jeg forstår det ikke. lyst til å sende dem en sinna-mail

[Gjest Gjest]

Ah, for en fabelaktig pen hund!

Dette er vel enda et tilfelle av "åi se den søte hvalpen. Vi kjøper den. Hm, den ble stor fort gitt. La oss få den ut av huset"

Den barn unnskyldninga er vel for å gi seg selv bedre samvittighet

[Gjest Bhsiltsk]

Ehmmm... hallo?

Det er en stor hund... halvannet år.... trenger noen å sette klare grenser...

Her lukter det pubertetsnykker/problemer/vansker lang vei. At de venter barn er garantert en unnskyldning de har blitt rådet til å komme med heller enn at hunden er i tykkeste pubertetsopprør.

I den alderen som hunden der er nå, omplasseres de pga sykdom i familien, allergi, jobbsituasjon, flytting, familieøkning, eller at hunden trenger mer enn de kan gi.

Man ser også svært ofte at hunder mellom 6 og 9 mnd gis bort av samme grunner.

[Gjest Lilleulv]

Sukk, at de ikke klarer å holde ut de månedene der hunden er sånn man vet jo at hunden har en sånn periode!!

Min var skikkelig tenåringsrebell... jeg var så vanvittig fortvila en stund da hun var rundt 1 år, hun var så trassig og "kunne plutselig ikke" noe av det jeg hadde lært henne... Men det var bare å bite tenna sammen og jobbe viderem jeg bare gikk og venta på at hun skulle bli voksen. så fikk hun sin andre løpetid, og fra den dagen hun var ferdig med den så var det en helt annen hund. hun var blitt voksen, roligere, mer fokusert, og de uvanene som holdt på å gå meg på nervene var borte. Plutselig husket hun alt vi hadde jobbet med, og jeg føler jeg fikk belønning for alle timene med dressurtrening. Hun er så lydig og grei nå

jeg vurderer allikevel hund nr 2... jeg VET at det kommer en sånn periode med den hunden også. Og nå har jeg lært av mine feil med hunden min, så det blir forhåpentligvis lettere med hund nr 2

håper de tenker seg om med tanke på barnet som kommer, for mennesker har også trassalder, fjortisalder osv

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ALDRI gitt bort hunden min, selv om det virker som den kommer til et bra hjem, så ser de som omplasserer hunder bare den nye familien og hundens nye hjem fra utsiden, ikke innsiden.

En hund blir veldig knyttet til familien og hjemmet sitt, den får rutiner og vaner den også.

Men på en annen side, dersom hunden lir og ikke har det bra der den bor, og den vil få det bedre hos noen andre, da ser jeg forsåvidt poenget,

Men jeg elsker hunden min så høyt at jeg får helt vondt, den gråter når jeg skal bort den.. seriøst, den gråter..

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at jeg synes det er litt "feil" å linke til enkeltannonser i slike tilfelle. Det kan grense til uthenging av folk hvis bakgrunn man ikke kjenner.

MEN jeg er selvsagt helt enig i at det er uansvarlig å i det hele tatt skaffe seg hund om man ikke har tenkt over hvilket ansvar det er over hvor lang tid. I noen tilfelle kan jeg kanskje skjønne at man ikke kan være klar over alle konsekvenser - slektninger av meg hadde en nydelig hund som dessverre ble lite barnevennlig pga dårlig behandling fra naboungene, så da de fikk barn selv fant de ut at det var best å omplassere hunden. Den fikk et godt hjem og de holdt kontakten med de nye eierne.

De samme slektningene fikk seg imidlertidig en ny hund for ikke lenge siden - uten at alle i familien var enig, og selv om alle er travle mennesker - mye jobb, tenåringer osv. Etter et år har de begynt å vurdere omplassering - det gikk visst opp for den som ønsket seg hunden at det ikke fungerer optimalt å ha hund når alle har flere fritidsinteresser, tenåringdatteren mistet interesse for hunden etter ... to uker og de voksne jobber ca 150 % hver i turnus... Det JEG ikke skjønner er hvordan disse, tross alt oppegående, menneskene ikke klarte å resonnere seg fram til dette FØR de fikk hunden. At de ikke klarte å la være å gi etter for det irrasjonelle ønsket om en valp... Hunden er forøvrig godt oppdratt og lett å ha med å gjøre, så den eneste grunnen til å ikke beholde han er tid.

Jeg er glad i dyr selv, og vil gjerne ha hund en gang igjen, men jeg skjønner da at man ikke kan skaffe seg det før man er villig til å prioritere hunden HVER dag.

[lillesky]

Linkene er fjernet.

Viser til KGs regler.

Det er ok å diskutere slike tema på generelt grunnlag, men ikke å dra fram enkeltsaker der personer blir identifisert.

- lillesky (mod)

Endret 24. november 2005 av lillesky

[Gjest Varg-Menja]

Og det er jo kjempebra for barn å vokse opp med hund, så dette er en av de dummeste unnskyldningene jeg hører... Det er en annen ting hvis ungen allerede er født, og det viser seg at hunden ikke taklet det, da kan jeg forstå det.

[Gjest Lilleulv]

Linkene er fjernet.

Viser til KGs regler.

Det er ok å diskutere slike tema på generelt grunnlag, men ikke å dra fram enkeltsaker der personer blir identifisert.

- lillesky (mod)

←

Oki, det tenkte jeg ikke på... :/

[Gjest Gjest]

Svigerinnen min hadde en innekatt.. Så ble hun gravid, og katten ble plutselig kastet ut...og fikk ikke komme inn. Måtte sove på låven og spise ute plutselig..

Ja, også flyttet de..og da var det jammen lettere å avlive katten.

Sukk...

[Gjest Melk]

Kjenner til to (nesten tre) slike tilfeller, der hun ble anskaffet og omplassert etter ett år eller to pga barn, for liten tid osv. helt merkelig.

Det ene paret er tilogmed utrolig flinke hundefolk og hadde bra trening og god omsorg. Det andre paret er at typen alt for impulsive som lett lar seg rive med. Og det tredje parret opplevde at tenåringssønnen ikke hadde tid allikevel, og eide selv ikke kustus i det hele tatt. Men de valgte å beholde henne.

[Trampe]

Onkelen min måtte kvitte seg med hunden da datteren ble født. Hunden hadde vært i familien i åtte år, og alle gråt da de ga den bort. Grunnen var at barnet var allergisk, og da kan man bare ikke ha hund. En annen familie jeg kjenner måtte kvitte seg med hunden - hunden taklet ikke at det ble født en baby. Den glefset etter barnet og ødela tingene hans. De prøvde alt mulig, hundetrening, masse positiv oppmerksomhet - men det gikk ikke.

I slike tilfeller skjønner jeg godt at man må kvitte seg med hunden. Men det å skaffe seg hund, og så få barn for deretter å kvitte seg med hunden pga tidsmangel blir for dumt. Det burde man ha tenkt på på forhånd.

[Gjest gjesta]

slettet

Endret 24. november 2005 av Xavia

[Gjest gjesta]

Feil, leste ikke alle inleggene før jeg svarte...

[Gjest Bhsiltsk]

Onkelen min måtte kvitte seg med hunden da datteren ble født. Hunden hadde vært i familien i åtte år, og alle gråt da de ga den bort. Grunnen var at barnet var allergisk, og da kan man bare ikke ha hund. En annen familie jeg kjenner måtte kvitte seg med hunden - hunden taklet ikke at det ble født en baby. Den glefset etter barnet og ødela tingene hans. De prøvde alt mulig, hundetrening, masse positiv oppmerksomhet - men det gikk ikke.

I slike tilfeller skjønner jeg godt at man må kvitte seg med hunden. Men det å skaffe seg hund, og så få barn for deretter å kvitte seg med hunden pga tidsmangel blir for dumt. Det burde man ha tenkt på på forhånd.

←

Disse tilfellene som du beskriver føler jeg ikke er det samme som Lilleulv mener. Klart at hunder omplasseres av gyldige grunner, men jeg syns ikke at det å skylde på kommende barn er gyldig grunn.

Og det er typisk at de rare unnskyldningene kommer når hunden er rundt alder for første og andre puberteten.

Herregud, da gamlehunden min var i puberteten var jeg så oppgitt at jeg annonserte ham på tekst tv som gratis hund til jaktinteresserte. Jeg satt og gråt mens jeg gjorde det, og sa til hunden: "Ser du hva du får meg til å gjøre??!? Nå har jeg gitt deg helt opp!" Jeg var klar som et egg til å kvitte meg med drittbikkja...

Nå ligger han bak meg og snorker fornøyd, ni år senere.

Det ER en vanskelig tid, man har alle slags forhåpninger og forestillinger om hvordan det skal være når man er førstegangs hundeeier på egenhånd. Oppdrettere er ikke flinke nok til å forklare om disse periodene i hundens liv, syns jeg.

Men å skylde på kommende barn, allergi, manglende tid o.l når hunden er mellom et halvt til to år, det blir bare dumt.