2023

[Carro123]

 VI VENTER BARN NR 2

Slutten av 20-årene og skulle begynne med prøvingen til høsten, men spiren vår ønsket noe helt annet.
Jeg hadde kjent på tegn til graviditet i nesten ei uke men fikk bare negative tester, frem til forrige fredag 19/8 når jeg fikk en tydelig positiv graviditetstest.

Siden dette har jeg hatt kronisk høy puls, først på grunn av at jeg ikke var forberedt i det heletatt og nå fordi jeg er redd for at noe skal skje med spira vår. Jeg kan ikke huske at jeg var så stresset for at noe skulle skje med førstemann, men da visste jeg heller ikke hva jeg gikk til.

Nå er jeg 5+3 uker på vei ❤️ 
Symptomer: Ømme nippler, bomullshjerne, klebbete (mister nesten alt i bakken), har hatt en svak kvalme som er forsvunnet og luktesansen er mer enn bra nok.

I min forrige dagbok hadde jeg listet opp delmål, som jeg ønsker å gjøre denne gangen også!
I første trimester føler jeg at hver eneste uke er et mål i seg selv, så derfor ble det mange mål. Hverken svangerskapskontroll eller ultralyder er bestilt, men på grunn av jobb og ferie så vet jeg hvilke uker jeg har mulighet til ta kontroller på.

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

☑️ Uke 6

☑️ Uke 7

☑️ Uke 8

☑️ Uke 9

☑️ Uke 10 - Bestille TUL?

☑️ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

 

Bilder av testene jeg tok de første 3 dagene:

19/8 - Tok EL test og ut i fra den sterke streken så tok jeg også en graviditetstest (ca. 16dpo)

20/8 - Var fremdeles i sjokk og måtte sjekke en gang til med hele 2 tester (17 dpo)

  

21/8 - Det var her stresset begynte, fordi jeg ikke synes streken var så mye sterkere selv om det var en test med mindre følsommhet (18 dpo)

 

 

Endret 26. august 2022 av Carro123

[Carro123]

Fortsettelse på bilde av testene:

23/8 - tatt på morgenen

24/8 - tatt på ettermiddagen

26/8 - tatt på morgenen

 

NÅ skal jeg prøve å ikke teste så mye mer, jeg vet jeg venter en digital og et annet merke som jeg brukte forrige svangerskap bare for å sammenligne med forrige gang. Veldig teit, men nå er de kjøpt og kommer på døra i morgen tidlig.

Litt usikker når jeg skal ta testene. Siden jeg fikk 2-3 på mandag så tenker jeg å vente til tirsdag/onsdag slik at jeg kanskje kan se +3. Forrige svangerskap fikk jeg aldri +3, men det er lov å håpe da.

Endret 26. august 2022 av Carro123

[Tussi2018]

Her var dagboken din ja 🤗 Gratulerer så masse med en liten spire😍 krysser fingrene for at alt går bra ❤️

[Angeleye]

Gratulerer med graviditeten, og lykke til videre! Skjønner godt tankegangen angående første trimester. Blir godt når du er ferdig med de første ukene 🥰

[Carro123]

Uke 7+1

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

✅ Uke 6

✅ Uke 7

☑️ Uke 8

☑️ Uke 9

☑️ Uke 10 - Bestille TUL?

☑️ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

Tiden går så raskt, men samtidig litt tregt. Formen har vært tipptopp, men begynner å merke litt kvalme nå. Foreløpig lett å kurere med ritz og frisk luft. Jeg er trøtt og sliten, starter hver mandag med å lure på hvordan jeg skal overleve arbeidsuka. Jeg legger meg kl 21 hver kveld, og det er nok den eneste måten jeg overlever per nå.

Ingen som er mistenksomme enda, og om formen ikke blir noe verre så vil det bli enkelt å holde på hemmeligheten noen uker til ❤️

[Carro123]

Uke 8+1

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

✅ Uke 6

✅ Uke 7

✅ Uke 8

☑️ Uke 9

☑️ Uke 10 - Bestille TUL?

☑️ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

Lite symptomer, så lite at jeg egentlig ikke har trodd på at jeg er gravid. Tror nok mye av grunnen er at jeg (som oftest) får 8-9 timer søvn på natta, kvalmen kommer de dagene vi har våkenetter.

Svangerskapskontroll er ikke bestilt enda. Jeg føler det blir litt feil fordi jeg ikke føler meg gravid, men jeg må nok bare få gjort det en dag om jeg skal få kapret den travle legen før uke 12.

Det er så merkelig hvilke preferanser man har for når man vil ha privat ultralyd. Ei venninne tok i uke 7 fordi en venn mistet i uke 6, jeg ønsker i uke 11 fordi en venn mistet i uke 9.. Samtidig klør det i fingrene å bare få sett at det faktisk er noe der, men å betale to private ultralyder på 3 uker blir ikke aktuelt. Så jeg får bite tennene sammen og holde ut til uke 11.

Ganske nylig fikk jeg vite at to venner venter barn, den ene bare 4-5 uker før meg. Så jeg gleder meg veldig til å kunne dele nyheten vår med dem 

[Carro123]

 

Uke 9+1

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

✅ Uke 6

✅ Uke 7

✅ Uke 8

✅ Uke 9

☑️ Uke 10 - Bestille TUL?

☑️ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

 

Tenk at det bare er 3 sjekkpunkt igjen! 
Har ikke bestilt TUL enda, da jeg er usikker på hvor jeg skal bestille. Litt av et luksusproblem.
Håper bare det er liv å se på ultralyd, så vil jeg gjerne se noe som ligner en baby så det blir i løpet av uke 11.

Har egentlig ikke så mye å skrive om. Kvalmen går opp og ned, noe dager føler jeg meg dødssyk og andre dager føler jeg meg nesten ikke gravid. 

Håper de neste 3 ukene går raskt ❤️

[Carro123]

 

Uke 10+0

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

✅ Uke 6

✅ Uke 7

✅ Uke 8

✅ Uke 9

✅ Uke 10 - Bestille TUL?

☑️ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

 

Da var endelig uke 10 her, vet ikke hvorfor men føler det er noe med det å gå fra 9 til 10.

Har enda ikke greid å bestille ultralyd, fordi jeg ikke greier å bestemme meg for hvor jeg vil dra. Kanskje mest fordi jeg føler at det er overpriset. Hadde det ikke vært for at vi reiser bort i høstferien så hadde jeg bare ventet til den offentlige ultralyden, men jeg MÅ bare vite hvordan ståa er der inne før avreise.

Formen er bedre, føler kvalmen avtar noe og trøttheten er ikke like intens på kveldstid lenger. Gravidtåka er det verre med, den blir hvertfall ikke bedre. Noe så klumsete og glemsk har jeg aldri vært før, jeg kan aldri huske at det skjedde forrige svangerskap.

Håper treningslysten kommer med den stigende formen, for matinntaket har eskalert. Jeg eier nesten ikke metthetsfølelse, spiser dag og natt samtidig som at jeg gjør minst mulig. Så planen er å begynne på lørdag, spise like mye og trene litt mer.

Jeg er også spent på når magen kommer denne gangen, føler det tok lang tid forrige svangerskap men har en følelse på at det går raskere denne gangen. Prøver å kjenne den harde følelsen over skambeinet, men føler allerede at jeg kjenner den like under navlen.. føler det er tidlig, selv om jeg ikke kan så mye om dette.

Nå ble dette langt, selv om dagboken kun er for min egen del. Jeg synes hvertfall det er praktisk å se tilbake på ting jeg skrev forrige svangerskap. Neste update blir neste uke, og forhåpentligvis en ultralydoppdatering.

[Carro123]

Uke 11+1

Delmål:

✅ Positiv test 19/8

✅ Uke 6

✅ Uke 7

✅ Uke 8

✅ Uke 9

✅ Uke 10 - Bestille TUL?

✅ Uke 11 - første svangerskapskontroll hos lege

☑️ Uke 12 og inn i 2. trimester

Da har jeg vært på TUL, alt var som det skulle og det var så koselig å se. Masse bevegelser, 10 fingre, et sterkt hjerte, fin ryggrad og hjernen så ut som den skulle. Morkaken ligger helt på toppen og ikke foran som sist, så jeg regner med jeg kjenner bevegelser mye tidligere denne gangen.

Det føles fremdeles litt uvirkelig, særlig nå som den verste kvalmen er over. Jeg glemmer noen ganger at jeg er gravid, og det er egentlig helt greit kjenner jeg.

Enkelte dager er jeg ekstremt trøtt, det føles ut som jeg aldri våkner helt. De dagene er helt forferdelig fordi alt blir et ork… men jeg skal absolutt ikke klage, denne formen er upåklagelig så jeg nyter så lenge jeg kan.

Av og til holder jeg på å forsnakke meg om graviditeten, for ikke å snakke om ultralydbildene som nesten ramlet ut av sekken ved lunsj her om dagen. Tror ingen fatter mistanke enda, så jeg satser på at vi får holdt på hemmeligheten noen uker til. 
Må bare passe på å ikke forsnakke oss til 2 åringen her hjemme som forteller ALT til alle andre, haha.

[Carro123]

Uke 13+0

Formen er tipp topp, kun ømme/harde pupper. Craver alt som er søtt, iste, plommer og fruktfest saft.

Grunnet formen føler jeg meg lite gravid, egentlig ganske normal så jeg glemmer ofte at jeg er gravid. Noe ligger likevel i underbevisstheten for jeg holder på å forsnakke meg hele tiden. Det er også veldig vanskelig å late som ingenting når venner fra øst og vest planlegger julebord. 

Siden sist har jeg hatt første kontroll hos lege, fikk helsekort som gjorde alt litt mer reelt. Har også fått time til TUL, men timen er i en annen kommune og grytidlig på morgenen så jeg vurderer å heller gå privat. Da får jeg dratt når det passer «tidsklemma» og vi får vite kjønnet. Eventuelt vente til OUL men det har jeg ikke tålmodighet til..

Så er jeg også veldig spent på å fortelle nyheten til venner og familie. Kan ofte ta meg selv i å planlegge hvordan vi skal fortelle det. Vi har nok delt nyheten med noen ved neste oppdatering 🤞🏽

[Carro123]

Uke 14

Forvirret over hvor langt jeg er på vei nå. Får ulike målinger på menstermin, offentlig ultralyd og privat ultralyd. Helt ærlig stoler jeg mest på privat ultralyd fordi de har mye bedre utstyr og det er to forskjellige private personer som har satt lik termindato på meg. Den tilsvarer 13+6 i dag!

Vi har enda ikke fortalt det til noen, så kommer til å dele nyheten i helga da det tilfeldigvis er mye som skjer med både venner og familie. 
Det klør i fingrene etter å fortelle det, nylig funnet ut at jeg har venninner som venter barn både før og etter meg, så det ser ut til at jeg får midt i mellom venninnene mine denne gangen også! Skikkelig luksus.

Gynekologen mente det så ut som jente, selv om det ble usikkert en liten stund der men mest sannsynlig jente. Samme gynekolog gjettet rett sist også, så jeg regner med at det stemmer 💕

[Carro123]

15+2

Det er så fryktelig mye som skjer om dagen, både hjemme og i arbeidslivet. Føler aldri at jeg får slappet helt av, og det tror jeg at jeg vil kjenne når ting roer seg mot slutten av måneden..

Jeg sover veldig dårlig om nettene, må opp for å tisse og da greier jeg ikke å sovne igjen. Så det er en dårlig kombo med lite søvn og en million ting som legger press på meg i den kaotiske hverdagen. 

Det som faktisk er morsomt er at vi har begynt å fortelle det til folk, og de morsomste reaksjonene er de som bare blir tatt helt på sparket. Så det er veldig gøy at de blir såpass overrasket når det likevel er så forventet. Har fortalt det til noen av våre nærmeste, og skal fortelle resten av familien i helga.

De om ikke er våre aller nærmeste får vite det etter uke 20 når vi har vært på OUL. Jeg gruer meg til timen for jeg er så redd for å få «feil» termin, at de setter meg såpass tilbake at jeg allerede er overtid når det egentlig er termindato? Det er jo ingen hemmelighet at jo lengre man går over jo større er risikoen for barnet. Særlig når sykehuset beregner med såpass avvik fra de private klinikkene jeg har vært på.

Det èr jo mer «rett» når 2 private aktører måler med 3 ukers mellomrom til 2 dager senere enn menstermin, men sykehuset måler meg til ei uke etter menstermin? 

Jeg har generelt dårlig erfaring med ultralyd på sykehuset. Første gang i 2020, OUL med hardhendt jordmor som nektet å oppgi kjønn. Hadde magesmerter i et døgn etterpå. Rett før fødsel eksploderte kurven på helsekortet, alt var «normalt» med baby og fostervann på ultralyd men 12 timer etterpå når vannet gikk så var det store mengder! Det var jordmor på fødeavdelingen sine ord, hun visste ikke om ultralyden jeg hadde vært på. Nå sist fikk jeg også skikkelig magesmerter pga hardhendt jordmor, i tillegg til å få såpass avvik på fosterets str og dermed termin.. 

Jaja, det var tankene jeg hadde for nå..

[Carro123]

Uke 18

Nå har livet endelig begynt å roe seg et par hakk, nå er det «bare» hverdag og julesesong. Hverdag og helg er fylt opp, men i en passe mengde uten å måtte løpe rundt meg selv.

Jeg kan ikke begripe hvor tiden blir av, hvordan i alle dager kan jeg være halvveis om litt over to uker? Kan ikke noen bremse tiden litt.. Jeg vil gjerne forsøke å nyte dette litt, for hvem vet om det blir siste gang. 

Jeg har fått bekkenlåsning, og burde nok hatt et par timer hos kiropraktor. Det har jeg ikke hatt tid til, men nå er det på tide å lytte til kroppen. Jeg har vært spent på om jeg kom til å gå rett i kjelleren etter noen heftige uker, men det har gått overraskende bra! Foruten at jeg trolig har fremskyndet bekkenproblemene.

Uansett, vi har fortsatt ganske mange vi ikke har fortalt nyheten til fordi vi vil fortelle det ansikt til ansikt. Jeg vil tro at de aller fleste har fått vite det før jula. Tidligere har det føltes «feil» å fortelle det fordi formen har vært så bra og jeg ikke har hatt noen mage. Nå begynner magen å komme litt (pluss alt for mye godsaker) og jeg kjenner spark, da ble det hele plutselig mye mer realistisk!

Ved neste oppdatering har jeg kanskje vært på OUL, da er jeg spent på om det er jente eller gutt som gjemmer seg der inne. Tidligere vært sikker på jente, men kjenner at en del av meg begynner å håpe litt på en liten gutt også. Heldigvis blir jeg glad uansett hva som viser seg der inne 💙💖

[Carro123]

Uke 26

Nå har jeg lovet meg selv en oppdatering, mest fordi jeg savner det fra forrige gang da ting utrolig nok går i glemmeboka.

Desember var et kapittel for seg selv, kronisk en eller annen sykdom i huset. Det er først nå når jeg har blitt 100% sykmeldt at jeg kjenner at jeg får hodet over vann. Bekkenet er vanskelig, og kynnerne har nådd nye høyder. Magen strammer seg i det jeg begynner å gå, og roer seg ikke før jeg får lagt meg ned. Det blir så stramt og ubehagelig at jeg blir uvel og føler jeg ikke får pustet ordentlig..

Det er nå jeg kunne hatt bruk for notater fra forrige svangerskap, men det har jeg altså ikke. Sist fikk jeg også sterke kynnere av korte etapper, men minnes at de kanskje var mer smertepreget. Det var ikke før jeg fikk en blødning at jeg kontaktet fødeavdelingen og ble innlagt for observasjon tilfelle prematur fødsel. Jeg er selvsagt redd at det samme skal skje denne gangen men uten at det blir oppdaget fordi jeg ikke har slike blødninger som sist svangerskap.. føler også at magen er enorm, og blir bekymret bare av tanken på hvordan kroppen min skal takle dette.

Det er enda 1.5 uke igjen til jordmor, så jeg prøver å holde ut med bekymringene mine. Alt er greit i hvile og krabaten er aktiv så jeg tror ikke noe er på ferde per nå, men jeg vil gjerne få bekreftet/avkreftet om jeg burde få ekstra oppfølging mtp tegnene forrige svangerskap og de kynnerne jeg har nå. 

Sånn ellers så begynner jeg å kjenne på et snev av redebygging. Vi har mye fra før, men er selvsagt mye små ting vi trenger som klær, stellematte, stelleprodukter til mor og barn, vippestol.. og seng+dyne til eldste slik at babyen kan få sprinkelsengen og babydynen. 
Føler også at jeg burde pakke en fødebag/sykehusbag tilfelle noe skulle skje og jeg trenger noen til å levere ting for meg, så er det viktigste på plass i en sekk. Vi er også på flyttefot rundt termindato så jeg føler at tiden vil gå fra oss om jeg ikke begynner å planlegge allerede nå..

[Carro123]

Uke 32

Jeg er like sjokkert hver uke over hvor raskt tiden går, føler ikke jeg rekker å nyte eller planlegge noe som helst denne gangen. Sist hadde jeg lister med innkjøp og alt på stell, denne gangen tenker jeg at ting får bli som det blir. 

Jeg har halvveis pakket en bag tilfelle jeg må inn på sykehuset eller at fødselen plutselig skjer, greit at alt er samlet og klart når vi skal leve i flytteesker. Jeg har derfor handlet et par antrekk til baby slik at vi har til å begynne med og litt ting fra apoteket osv.

Jeg har som kanskje tidligere nevnt hatt en magefølelse på at babyen blir en som ligger med rompa ned ved fødsel. Det har foreløpig vist seg å være rett, så jeg har vært stresset mtp fødsel å sånt. Jo lengre ut i svangerskapet jeg kommer jo mindre stresset blir jeg fordi jeg innser at det er helt utenfor vår kontroll.

Noen dager er tyngre enn andre, bekkenet er den store synderen denne gangen også. Formen derimot er upåklagelig, selv om jeg merker at jeg blir litt mer irritabel og får lyst å grine av små ting for tiden.

Jeg er ikke så mye opp om natta, trolig fordi ingen presser mot blæra mi. Så noen goder er det med å ha en baby i seteleie. Jeg er veldig trøtt på kveldene, legger meg tidlig og er rett og slett helt borte vekk. Jeg våkner heldigvis om ungen våkner eller gråter, og flaks for meg at jeg bruker tid på å hoppe ut av senga så gubben i huset blir den som tar seg av oppvåkningene for tiden. 

Sånn ellers er jeg forferdelig sugen på sjokolade, smågodt, grøt, søte frukter og is. Rett og slett ALT som er søtt og godt. Jeg må jo begrense meg grunnet gallesteiner, så jeg prøver å unne meg litt sukker/fettfattige ting som proteinpuddinger osv. det blir ikke helt det samme men er en god trøst i det minste.

[Carro123]

Uke 37

Skulle ha oppdatert lenge før, men tiden går i fra meg! 
Siden sist har jeg gått opp et par kilo, ungen har snudd seg med hodet ned (takk og lov) og vi har snart flyttet inn i nytt hus. Venter på at soverommene vi valgte å prioritere skal bli ferdig oppusset, så håper jeg at jeg endelig kan begynne å gjøre oss klare for å ta imot vårbarnet vårt. 

Planen var egentlig å begynne håndmelking for å sørge for litt produksjon ved fødsel, da jeg brukte lang tid sist og barseloppholdet ble ødelagt pga sulten baby. Jeg drøyer den litt tilfelle det skulle være med på å sette igang en fødsel, jeg vil helst ha noen ting på stell før babyen kommer. Vogn og bilstol står på lagring, senga som står med flytteesker mangler madrass, alt av klær ligger nedpakket, stellebordet er flatpakket.. ja det sier seg selv at det hadde vært bittelitt kaos om noe skulle skje de neste dagene.

Jeg har likevel følelsen av at det ikke vil skje riktig enda. Jeg har vært høyt og lavt fra morgen til kveld, tøyd kroppen til det ytterste over lengre tid nå uten at det har skjedd noe som helst. Faren er jo at det skjer når kroppen endelig får slappet av, men da er vi nok litt mer på plass enn vi er nå. 

Årets påskeferie ble derfor ikke en ferie, men vi får hvertfall veldig fine soverom og ekstremt mye plass vi kan rote på de neste årene.

[Carro123]

Uke 38

Nå nærmer det seg fødsel, og det kjennes på kroppen. Jeg blir raskt sliten, får vonde kynnere og andpusten av den minste ting. For ikke å snakke om at jeg må på do å bæsje x antall ganger om dagen, dette er nytt da jeg har hatt motsatt problem dette svangerskapet.

 Vet ikke om det er nestingen som har slått inn eller det at vi er på plass i huset og faktisk kan forberede ting, men jeg rydder, sorterer, ordner og vasker for harde livet.

I dag har jeg vasket en del av tingene til baby (klær, laken, madrasstrekk, kluter osv) så føler det sakte men sikkert blir mer babyvennlig her. Bedsidecriben er halvveis montert, bilstol og vogn står fremdeles på lagring etter flyttingen så vi må få hentet og vasket det i løpet av helgen.

Nå gjenstår det bare for meg å begynne håndmelkingen, men sprøytene jeg hadde for å samle og fryse ned melka med har forsvunnet i flyttingen og dermed utsatt. Kjenner jeg meg rett så rekker jeg sikkert ikke å begynne med det før fødselen plutselig er i gang.

Kveldens mål er å få satt opp speilet en plass slik at jeg får sett meg selv og magen litt, den har jeg ikke sett i speilbilde på en uke fordi alle speil i huset her er montert så høyt opp. Ser meg selv kun fra skuldrene og opp.

Uansett, symptomene jeg har fått i det siste: hyppigere avføring, mer sulten og særlig på karbohydrater, økt behov for nesting, blir raskere sliten og like tørst som tidligere!

[Carro123]

Uke 39

Denne uka var første gang jeg virkelig kjente på en gledesfølelse av at det skal komme en baby i hus. 
Det er annerledes med andremann, rekker ikke tenke på graviditeten fordi man har hendene og hodet fult av andre ting. I tillegg har vi holdt på med salg/kjøp/flytting/oppussing og nå er det den evige utpakkingen. Det tar altså aldri slutt på pappeskene?

Jeg har vært heldig denne graviditeten. Formen har vært ganske bra sammenlignet med sist, jeg fungerer nesten normalt så lenge jeg tar pauser/sitter når jeg kan. Det går dårlig med søvnen, men det vil det vel uansett gjøre det neste året (minst). Kunne forsøkt å få inn god søvn nå på slutten men det går ikke helt opp når man har barn fra før, og en samboer som også kan omtales som barn av og til 😂.

Jeg har herved gått lengre enn forrige svangerskap, og begynner å tenke på om ikke denne luringen vil komme ut snart. Det som bekymrer meg er str på baby, for det føles rett og slett ut som ungen er 4kg allerede.. tanken på at den vokser for hver dag og skal ut en viss plass (forhåpentligvis) skremmer meg, så nå synes jeg fødselen kan begynne!

[Carro123]

Termin!!

Tenk at jeg skulle komme til uke 40, i alle dager. I tillegg er barnet estimert større enn normalt, jordmor er så fullbooket at hun har ikke tid til annet enn de timene som er satt opp 2mnd i forveien. Jeg er utslitt og sover så vidt på nettene, prøver å fungere normalt siden vi har barn og samboer jobber. 

Jeg føler meg helt på kanten av hva jeg greier å takle.. søvnløse netter, travle dager og en kropp som bærer og ernærer en baby som føles ut som en 1 åring snart. 

På èn måte vil jeg bare få ut den ungen, bli ferdig med gravidplagene og kanskje få litt mer energi. Bare det å kunne bøye seg å plukke opp lekene som ligger strødd, samboer tråkker bare over lekene og slenger klærne på gulvet enda jeg har sagt x antall ganger at han må plukke det opp. Samtidig er jeg så totalt utslitt at jeg ikke vet hvor jeg skulle hentet krefter for å få presset ut ungen. Så er det jo heller ikke bedre tider som venter med et spedbarn heller, de krever jo sitt de også. Så kan man ikke bare slappe av heller når man har andre barn som skal få den omsorgen de har behov for også. 

Det positive er at jeg ikke orker å ha alt 100% til baby kommer, så det sparer meg for en del stress og jobb. Det at baby ikke har fått laken til senga si enda er kanskje toppen på latskap, men på rydde og vaskefronten må jeg si meg fornøyd med helt vanlig hverdagskaos.

Må avslutte med at jeg tisser på meg, hele tiden. Brukte bind i dag, det er ikke mye som kommer men det skal ikke mye til før det kommer en skvett. Host, nys, eller bare det å strekke seg litt raskt frem for å dra på sokken er nok. Så jeg tolker dette som tegn på at hodet begynner å komme såpass langt ned at det kanskje til og med har festet seg? Jeg kjenner endelig på den forferdelige stikkingen nedentil når ungen beveger på hodet, noe som sier meg at vi kanskje nærmer oss her!

[Carro123]

Lenge siden oppdatering her men lille babyen vår kom dagen etter termin! 

Det hele gikk ganske raskt, og var en helt annen fødsel enn sist.

fødedagen:

Kl 11/12: murringer og tegningsblødning

Resten av timene var som normalt

Kl 17: murringene og blødningene kom tilbake

Kl 18/19: gikk meg en tur for å se om det kunne sette igang noe. Murringene vedvarte etter turen men gjorde ikke vondt.

Kl 20: Begynte å kjenne på litt kraftigere murring og at det kom med jevne mellomrom

Kl 21: Begynner å innse at dette er rier, tømmer hele fødebagen for å pakke den helt på nytt igjen. Tar tiden og det er 6-10min mellom hver rie.

like før kl 22: Sier i fra til gubben som holder på med oppussing at jeg er ganske sikker på at jeg har rier og at han må pakke bagen. Jeg ringer fødeavdelingen som ber meg komme inn når jeg selv kjenner behov for det. Vi ringer også barnevakt rundt denne tiden.

Kl 22.30: barnevakten kommer, jeg prøver å spise før vi drar og kjenner at riene tar seg opp og er omtrent 4-5 min mellom.

kl 23: Vi kjører inn mot sykehuset, heldigvis ingen/lite trafikk og parkerer 10 minutter etterpå.

Kl 23.30: fikk komme inn på undersøkelse og jordmor sa jeg var 5cm. Fikk tildelt fødestue.

Med all denne gåingen og ståingen (tyngdekraften) så gikk ting raskt fremover. Like etter vi kom inn på fødestuen så kjente jeg et pressebehov uten at det var pressrier, veldig ubehagelig!! Forskjellen fra sist var at jeg fikk pauser mellom riene, der kunne jeg slappe av og hente meg inn til neste rie (for en befrielse!). Vannet gikk midt under ei rie og i samme sekund gikk riene over til pressrier. 3 press etterpå så kom lille geleklumpen ut, og det gikk så raskt at jordmor måtte holde imot babyen for at det ikke skulle gå for raskt. Jeg tror også jeg måtte holde tilbake 2-3 pressrier (ikke at det gikk akkurat, for dere som vet hvordan det er).

Jeg følte meg i tipp topp form etter fødsel. Var allerede på badet og ordnet meg på morgenen, og jordmor kom sjokkert inn og lurte på om jeg egentlig hadde født slik jeg holdt på 😂.

Amming og alt har gått smertefritt, baby er rolig og fornøyd. Alt var bare helt annerledes og MYE bedre enn sist. Både graviditet, fødsel og barselperiode. Vi har selvsagt hatt noen perioder med lite søvn som har preget humøret mitt, men det hører jo til. Det var vært så fint denne gangen at jeg ønsker en til, men gubben som har måttet gått fra lite ansvar til mye ansvar med eldste og huset synes jo dette er slitsomt og ønsker hvertfall ikke flere barn 😂