Min mann har plutselig blitt kristen i voksen alder, jeg føler meg sviktet.

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig tungt om dagen, jeg føler meg lurt, mindre viktig, en sorg som ikke ligner noe. Min mann, han kommer fra en kristen familie men aldri nevnt noe om at han har hatt noe forhold til dette noen gang. Vi har ett lite barn sammen, vi hadde det så innmari bra på alle måter. Men etter at han fortalte meg dette for snart 3 mnd siden har det raknet helt for meg. Jeg er ulykkelig. Jeg er jo helt «vanlig», aldri hatt noe annet forhold til sånt enn andre.  Vi har hatt mange prater om dette, og han er skikkelig inn i det, han har tatt en helomvending en annen retning enn meg. Ber og leser Bibelen flere ganger om dagen, ønsker å komme videre med dette livet. Noe jeg ikke takler overhode. Jeg har siden dette lurt på om jeg klarer å holde ut i dette, gikk til det punktet at jeg har bedt han om å ta ett valg. Han sier han ikke kan velge noen av delene, og at han aldri ville gått fra meg så det måtte være ett valg jeg tok. Jeg kan bare ikke skjønne at det plutselig kan bli noe som er viktigere enn meg og familien vi har sammen. Eneste jeg ønsker er å være sammen med han, fordi jeg elsker han så himla høyt. Og jeg ville holdt denne familien samlet. Jeg hadde aldri gått ifra han på grunnlaget om at jeg ville det, det hadde vært fordi at jeg ikke hadde klart å komme meg over det. Fordi sånn som jeg har det nå, er ikke noe liv. Men det føles ikke like viktig for han, fordi han har plutselig noe annet å lene seg tilbake på. Jeg føler dette som ett utroskap x10 som jeg bare må godta skal fortsette hvis jeg skal holde familien samlet, men om jeg er menneske til å takle det vet jeg ikke lengre. De 3 siste mnd har vært de værste i hele mitt liv. Samtidig er jeg helt håpløs på å grave ned mine egne følelser, å tenker at jeg er helt tullete i hode som reagerer på den måten jeg gjør. Samtidig oppi alt dette har jeg vært innlagt på sykehuset med min sønn, han har fått en kronisk sykdom som han må ha behandling for på sykehus resten av livet. Jeg føler på en enorm sorg om dagen, føler meg presset opp i ett hjørne jeg ikke finner veien ut fra. 

Anonymkode: 5fb4a...d5a

[AnonymBruker]

Tja, tenker du overreagerer, og tenker og at du må ha vært skånet for mye i livet ditt? Levd et enkelt liv? 
 

Anonymkode: 8bd8f...180

[AnonymBruker]

Hvordan svikter han deg? At han tror på Gud? 

Anonymkode: 675d0...346

[Topsi]

Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor det er så vanskelig for deg at han har funnet sin tro? Og å sammenligne det med utroskap? I alle dager 

[AnonymBruker]

Har hverdagen din forandret seg etter dette?  Hvordan? 

Jeg ser ikke helt hva som er så forferdelig?

Anonymkode: 67dd3...8cc

[AnonymBruker]

Hva er problemet med at han er det? Skal han bare få lov å lese avisa og Donald blader? 

Anonymkode: 2fed3...1dc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan bare ikke skjønne at det plutselig kan bli noe som er viktigere enn meg og familien vi har sammen. 

Anonymkode: 5fb4a...d5a

Har han gitt deg noen grunn til å tro at det er sånn, da? Virker som du har litt fordommer mot kristne? De færreste kristne dumper familien sin for å dra i kloster, liksom. Og han sier jo at han vil være sammen med dere, så da er det jo du som evt vil ut av forholdet grunnet hans tro. Å ha en tro er jo heller ikke noe man velger, så det er urimelig med ultimatum så lenge han ikke lar det gå ut over familien. Å be noen ganger om dagen kommer ikke under den kategorien.

Anonymkode: 0a034...2b1

[AprilLudgate]

Jeg forstod ikke helt dette.

Hvordan konkret praktiserer han dette? Er det noe annerledes enn å bruke tid på meditasjon eller yoga/trening?

[Honeywell]

Trolleriiiiii. Trolleraaaa. Trolle-ahahaha

🎶

[Carrot]

Som de andre over her tenker jeg at du overreagerer, greit nok så er ikke du lengre den eneste i hans liv som er viktig, eller barnet - han har i tillegg sin tro - men ut over dette syns jeg du er en skikkelig dramaqueen da jeg ikke skjønner hvordan hans personlige tro, det å lese i bibelen kontra å lese en roman, det å be en bøn for seg selv kontra noe annet han gjør for egen del på noen måte påvirker deg eller deres familie negativt?  

[nisselue]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ber og leser Bibelen flere ganger om dagen, ønsker å komme videre med dette livet.

Anonymkode: 5fb4a...d5a

Litt vanskelig og helt få tak i hva som er det underliggende problemet her. Er det at han tror det finnes en gud eller ligger det i hvordan han praktiserer, eller er det som det hintes til med utroskap at han har et annet forhold i livet enn deg og barnet?

Og hva betyr det uthevede over?

[laviniabcn79]

Å tro er personlig. 

forøvrig skjønner jeg ikke en dritt om hva som egentlig er problemstillinga her. Med mindre han presser det på dere andre osv

 

[AnonymBruker]

Så utrolig trist med sønnen din. Når det gjelder din mann, så tenker jeg at han vil lande litt etterhvert, men det krever jo at du klarer å holde ut med ham i mellomtiden. 

Konvertering eller plutselig omvendelse fungerer litt på samme måte som en forelskelse. Man blir blind og døv i en periode og veldig opphengt i troen og vil helst bare snakke om det. Etter en stund vil det for de fleste bare bli en naturlig del av livet som de ikke behøver å snakke om absolutt hele tiden. 

Det finnes mange par som klarer å leve sammen selv om de har forskjellig livssyn. Jeg er selv katolikk og har hatt ateistiske kjærester. Det har ikke vært noe problem, fordi vi har hatt respekt for hverandres livssyn. Føler du at din mann ikke respekterer at du er ateist? 

Anonymkode: 749df...9fe

[AnonymBruker]

Sorry, men jeg tror ikke på dette. Historien bærer preg av å være bygd på antagelser om kristen tro og praksis, og uten noen som helst kjennskap til dette. Stygt gjort.

Anonymkode: da5de...062

[AnonymBruker]

Hva er det du føler er problematisk med at han har fått en tro? Det skriver duu ikke noe om, men det må jo være noe siden du har det så tungt? 

For noen er det en dealbreaker å gå inn i et forhold med noen som har en annen tro/et annet livssyn. Men når dette endrer seg inni forholdet, så er det ikke fordi man har sveket sin partner. Det at han har fått en tro har ikke noe med deg å gjøre i det hele tatt. 

Anonymkode: 845cc...075

[AnonymBruker]

Hvordan påvirkes du i hverdagen av dette egentlig? Annet enn at han ber og leser bibelen? 

Anonymkode: a0d4f...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har det veldig tungt om dagen, jeg føler meg lurt, mindre viktig, en sorg som ikke ligner noe. Min mann, han kommer fra en kristen familie men aldri nevnt noe om at han har hatt noe forhold til dette noen gang. Vi har ett lite barn sammen, vi hadde det så innmari bra på alle måter. Men etter at han fortalte meg dette for snart 3 mnd siden har det raknet helt for meg. Jeg er ulykkelig. Jeg er jo helt «vanlig», aldri hatt noe annet forhold til sånt enn andre.  Vi har hatt mange prater om dette, og han er skikkelig inn i det, han har tatt en helomvending en annen retning enn meg. Ber og leser Bibelen flere ganger om dagen, ønsker å komme videre med dette livet. Noe jeg ikke takler overhode. Jeg har siden dette lurt på om jeg klarer å holde ut i dette, gikk til det punktet at jeg har bedt han om å ta ett valg. Han sier han ikke kan velge noen av delene, og at han aldri ville gått fra meg så det måtte være ett valg jeg tok. Jeg kan bare ikke skjønne at det plutselig kan bli noe som er viktigere enn meg og familien vi har sammen. Eneste jeg ønsker er å være sammen med han, fordi jeg elsker han så himla høyt. Og jeg ville holdt denne familien samlet. Jeg hadde aldri gått ifra han på grunnlaget om at jeg ville det, det hadde vært fordi at jeg ikke hadde klart å komme meg over det. Fordi sånn som jeg har det nå, er ikke noe liv. Men det føles ikke like viktig for han, fordi han har plutselig noe annet å lene seg tilbake på. Jeg føler dette som ett utroskap x10 som jeg bare må godta skal fortsette hvis jeg skal holde familien samlet, men om jeg er menneske til å takle det vet jeg ikke lengre. De 3 siste mnd har vært de værste i hele mitt liv. Samtidig er jeg helt håpløs på å grave ned mine egne følelser, å tenker at jeg er helt tullete i hode som reagerer på den måten jeg gjør. Samtidig oppi alt dette har jeg vært innlagt på sykehuset med min sønn, han har fått en kronisk sykdom som han må ha behandling for på sykehus resten av livet. Jeg føler på en enorm sorg om dagen, føler meg presset opp i ett hjørne jeg ikke finner veien ut fra. 

Anonymkode: 5fb4a...d5a

Viktige tanker du deler. Jeg skjønner hva du beskriver. Presset opp i et hjørne. 

Åpenbart vanskelig for deg å forholde deg til en mann som har plutselig visst en annen side av seg selv, og han kommer nok kun til å fokusere på seg selv fremover og som bare vet hva som rett og galt og det du mener kommer nok langt bak på lista. 

Anonymkode: cdd8a...ac8

[AnonymBruker]

Tydelig mange i denne tråden som ikke har den fjerneste anelse hvor ekstremt det kan bli med superkristne mennesker. Dette høres ut som mannen til TS har tenkt å gå all in på kristen livsførsel, der alt i livet hans skal ses gjennom kristne briller, alt som gjøres og sies skal handle om Gud i sentrum, og han vil sikkert begynne å involvere seg og familien i den lokale menigheten (komme videre med dette (kristne) livet). Jeg skjønner at TS er ulykkelig, jeg hadde vært LIVREDD for hva det er han prøvde å trekke meg inn i. Sånne menigheter er ingen spøk, og han er oppvokst der så TS vil bli outsideren som ikke vil og får alle i mot seg, mannens familie vil begynne å blande seg for å presse henne til å delta... Nei fy, her er det mye som kan gå skikkelig galt. Nå skriver TS lite konkret om hva hun reagerer på, men hvis det drar seg i den retningen jeg fikk følelsen av her, så hadde jeg kommet meg bort fra det opplegget der fortere enn svint. Og prøvd å skjerme barnet så mye som mulig. Hva sier mannen din om sykdommen, TS, har han kommet trekkende med kristen healing enda?

Anonymkode: f2944...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det du føler er problematisk med at han har fått en tro? Det skriver duu ikke noe om, men det må jo være noe siden du har det så tungt? 

For noen er det en dealbreaker å gå inn i et forhold med noen som har en annen tro/et annet livssyn. Men når dette endrer seg inni forholdet, så er det ikke fordi man har sveket sin partner. Det at han har fått en tro har ikke noe med deg å gjøre i det hele tatt. 

Anonymkode: 845cc...075

Selvsagt har det masse med henne å gjøre også. Hun vil neppe få kontakt med han igjen. 

Anonymkode: cdd8a...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De 3 siste mnd har vært de værste i hele mitt liv. Samtidig er jeg helt håpløs på å grave ned mine egne følelser, å tenker at jeg er helt tullete i hode som reagerer på den måten jeg gjør. Samtidig oppi alt dette har jeg vært innlagt på sykehuset med min sønn, han har fått en kronisk sykdom som han må ha behandling for på sykehus resten av livet. Jeg føler på en enorm sorg om dagen, føler meg presset opp i ett hjørne jeg ikke finner veien ut fra. 

Anonymkode: 5fb4a...d5a

Ofte er det slike livskriser som gjør at man finner (tilbake til) troen.
Mange trenger noe som gir dem ro og trygghet i slike situasjoner, og for ham virker det som om det er troen som gir ham denne roen og tryggheten.

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor du føler at dette truer forholdet deres, men kommunikasjon er viktig her.

Jeg anbefaler deg å ikke ta store avgjørelser nå, det bør vente til situasjonen med deres barn er avklart, og ting har roet seg ned litt.

Ut i fra innlegget ditt virker det som om hodet ditt er i fullt kaps akkurat nå, og det forstår jeg godt.  Ta gjerne kontakt med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier for å få sortert tanker og følelser. 

Anonymkode: f8477...606