Hvordan lære vårt barn å finne roen på kvelden alene?

[AnonymBruker]

Vi har alltid sittet på rommet med datteren vår til hun sovner. Nå er legging blitt et helvete og hun nekter å legge seg ofte. Går ut av sengen og setter seg på gulvet. Forteller henne at hvis hun vil vi skal sitte der så må hun nesten være i sengen sin i det minste. 
Så nå har vi (jeg og mannen) blitt enige at sånn orker vi ikke ha det mer. Bruke 2-3 timer på legging hver dag! Datteren vår er 5 år nå. Hun er stor nok til å finne roen selv så vil prøve å la henne være på rommet alene til hun sovner. Starter selvsagt forsiktig og forbereder hun på det. Men vet ikke helt hvordan vi skal gå frem? Hun er ikke motivet til dette her og er veldig uenig. Men sånn blir det fremover altså. Noen som har gode råd? Hvordan motivere henne? Hvordan komme i gang? Vi burde sluttet med dette tidligere (at vi sitter der med henne til hun sovner), har det noe å si? At vi har sitter der for lenge og nå tror hun at det er dette som er normalen? Hjelp? 

Anonymkode: 06f94...48b

[AnonymBruker]

Ikke alle barn følger regler om når de skal være alene… Bare hør på hvor mange voksne som ikke får sove før partneren legger seg. Mange barn er også sånn og trives best med noen på kvelden i senga. Slutt å stresse med at hun MÅ være alene og fortsett med å få til koselige leggestunder. Mange liker litt lydbøker eller «white noise» slik at det ikke blir helt stille på rommet.  

Anonymkode: aea1d...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke alle barn følger regler om når de skal være alene… Bare hør på hvor mange voksne som ikke får sove før partneren legger seg. Mange barn er også sånn og trives best med noen på kvelden i senga. Slutt å stresse med at hun MÅ være alene og fortsett med å få til koselige leggestunder. Mange liker litt lydbøker eller «white noise» slik at det ikke blir helt stille på rommet.  

Anonymkode: aea1d...b85

Problemet er at hun begynner å bli litt for ulydig ved leggetid. Hun ligger ikke i ro og ofte reiser hun seg opp og begynner å fikle med gardinen eller tegningene som henger på veggen. Og det fortsetter hun med selv etter at hun har fått beskjed om å slutte og legge seg ned igjen. Jeg spør henne: «vil du at mamma skal sitte her med deg?» hun nikker. Da sier jeg: da må du være grei og høre etter hva jeg sier til deg, du har fått beskjed om å legge deg ned igjen, for nå er det god natt. Hun fortsetter og fortsetter. Til slutt må jeg gå ut av rommet så hun forstår alvoret. Men i det siste så har det skjedd litt for mange ganger, og begynner jeg å gå ut, så følger hun bare etter. Så er vi like langt. Helt umulig er det blitt. 

Anonymkode: 06f94...48b

[AnonymBruker]

Vi har akkurat samme utfordring med vår sønn på 4 år. Har alltid krevd at vi skal være på rommet med han, og nå det siste halvåret har legging tatt 2-4 timer hver kveld. Det har ikke vært noe hyggelig, verken for han eller oss, og har ofte endt med krangling og gråt (både hos 4-åringen og hos mor) fordi han tester grenser så til de grader og er bare fryktelig provoserende tilbake når vi blir strenge. 
 

For et par uker siden satt vi foten ned, og bestemte oss for at nok var nok. Vi starter nå leggingen med å lese en bok for han på sengen, og etter det har vi sagt at mamma/pappa må gå å rydde, og at han da kan få gjøre hva han vil - så lenge han holder seg oppi sengen. Da har han gjerne hentet seg et par leker som han sitter og pusler med. Og der sitter han.
 

Han sovner ikke fortere av dette (enda), men det blir i det minste en hyggeligere avslutning på dagen, og vi voksne kan få gjort litt andre huslige nødvendigheter mens han holder på med sitt. Vi titter selvsagt inn til han av og til så han vet at vi er i nærheten. Vi fant ut at det får bare være slik i en overgang til han blir komfortabel med å være på rommet alene. Noen kvelder har vi gått inn og tatt en prat med han, og sagt forsiktig at det snart er på tide å legge bort lekene for kvelden, og legge seg ned på puta for å slappe av litt. Da har vi ofte tilbudt oss å hjelpe han med å rydde lekene over på nattbordet, og dette godtar han fint uten noe særlige motsigelser. Når han da har slukket lyset, har det noen kvelder funket at vi bare går litt ut og inn  og sagt at han må ligge der å vente på oss til vi har fått ryddet ferdig, og etter er par turer inne hos han, har han da sovnet. Mens andre kvelder vil han gjerne at vi skal ligge og kose med han. Det har vi gjort de gangene han har ønsket det. Vi kommer til å justere på hvor lenge han får sitte å pusle med ting på egenhånd i sengen, men pt. er vi fortsatt i prøvefasen.
 

Selv om totalen av tidsbruk er omtrent det samme som før, er han dog roligere, får testet og kjent litt på det å være/legge seg alene og ikke minst at vi voksne får gjort noe fornuftig på kveldstid når vi slipper å sitte inne hos han hele kvelden. Det siste halve året har vi hatt null egentid på kvelden, vi måtte gå på skift fordi tålmodigheten vår strakk rett og slett ikke til, og huset så ut som en slagmark, for ingen av oss orket å prioritere husarbeid når kveldsøkten med legging var overstått. 

Anonymkode: c0f77...bef

[AnonymBruker]

Det å lære barnet å finne roen selv burde dere kanskje hatt fokus på siden hun var liten. Men prat med barnet og gjør henne klar ved at dere forteller hva som skal skje. 
Så bestem dere for hva som er greit og ikke. Har dere gitt en beskjed, så følg den opp. 
ikke la henne gå ut av rommet. Følg henne tilbake. Unngå for mye prat, men bare repetere det at nå går vi tilbake til sengen. Det vil gå seg til. Lykke til! 

Anonymkode: 348ae...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har akkurat samme utfordring med vår sønn på 4 år. Har alltid krevd at vi skal være på rommet med han, og nå det siste halvåret har legging tatt 2-4 timer hver kveld. Det har ikke vært noe hyggelig, verken for han eller oss, og har ofte endt med krangling og gråt (både hos 4-åringen og hos mor) fordi han tester grenser så til de grader og er bare fryktelig provoserende tilbake når vi blir strenge. 
 

For et par uker siden satt vi foten ned, og bestemte oss for at nok var nok. Vi starter nå leggingen med å lese en bok for han på sengen, og etter det har vi sagt at mamma/pappa må gå å rydde, og at han da kan få gjøre hva han vil - så lenge han holder seg oppi sengen. Da har han gjerne hentet seg et par leker som han sitter og pusler med. Og der sitter han.
 

Han sovner ikke fortere av dette (enda), men det blir i det minste en hyggeligere avslutning på dagen, og vi voksne kan få gjort litt andre huslige nødvendigheter mens han holder på med sitt. Vi titter selvsagt inn til han av og til så han vet at vi er i nærheten. Vi fant ut at det får bare være slik i en overgang til han blir komfortabel med å være på rommet alene. Noen kvelder har vi gått inn og tatt en prat med han, og sagt forsiktig at det snart er på tide å legge bort lekene for kvelden, og legge seg ned på puta for å slappe av litt. Da har vi ofte tilbudt oss å hjelpe han med å rydde lekene over på nattbordet, og dette godtar han fint uten noe særlige motsigelser. Når han da har slukket lyset, har det noen kvelder funket at vi bare går litt ut og inn  og sagt at han må ligge der å vente på oss til vi har fått ryddet ferdig, og etter er par turer inne hos han, har han da sovnet. Mens andre kvelder vil han gjerne at vi skal ligge og kose med han. Det har vi gjort de gangene han har ønsket det. Vi kommer til å justere på hvor lenge han får sitte å pusle med ting på egenhånd i sengen, men pt. er vi fortsatt i prøvefasen.
 

Selv om totalen av tidsbruk er omtrent det samme som før, er han dog roligere, får testet og kjent litt på det å være/legge seg alene og ikke minst at vi voksne får gjort noe fornuftig på kveldstid når vi slipper å sitte inne hos han hele kvelden. Det siste halve året har vi hatt null egentid på kvelden, vi måtte gå på skift fordi tålmodigheten vår strakk rett og slett ikke til, og huset så ut som en slagmark, for ingen av oss orket å prioritere husarbeid når kveldsøkten med legging var overstått. 

Anonymkode: c0f77...bef

Det er akkurat slik vi også har det og har hatt det en stund. Rundt 1 år vil jeg si. Holder på å bli gal! Vi bruker hele kvelden på det og når det er endelig overstått blir vi utslitt og stuper i seng. Ingen gidder selvsagt å begynne på rydding når legging tar 3 timer. 
Det er stort sett jeg som sliter mest. Når faren legger så går det seg til som oftest. Men med meg så tester hun grenser til det uendelige. Da ender vi ofte (hver gang jeg legger) med tårer på begge to og dårlig avslutting på dagen. Da må faren inn og ordne opp og jeg går som regel ut av rommet. Hun vil helst at jeg skal legge, men hver gang jeg legger så ender det opp med kjefting og krangling. Hun er stygg i munnen og viser tydelig at hun er misfornøyd med at jeg prøver å være streng og bestemme noe som helst. Det er vist bare pappa som skal være det 🤷🏼‍♀️Så har veldig lyst å prøve noe nytt. Som er positivt for både oss og henne. Når hun først har blitt sint og lei seg så går det en stund før hun klarer å finne roen. Og da er klokken blitt 22 og kanskje enda mer. Det er altfor sent og vi har kommet inn i en ond sirkel. Hun er jo trøtt neste dag forståelig nok. 
Setter pris på at du deler dette! Det var en kjempegod ide å prøve ut  virker som dere har funnet en måte å løse det på som er fin for alle parter. Du må bare holde meg oppdatert  

Anonymkode: 06f94...48b

[AnonymBruker]

Det finnes ikke en fasit som passer for alle. Men vi har en fireåring som kan bruke lang tid på å sovne, så jeg kan jo dele ha som virker best her. 

For det første må vi følge med på at datteren faktisk er trøtt når vi legger henne. Vår er typen som kan sove ganske lenge på morgenen, og både mannen og jeg har litt varierende arbeidstider, slik at vi noen dager må opp 06, men ikke alltid. Og de dagene vi er oppe tidlig, sovner som regel barna raskt. Naturlig nok. Vår fireåring kan sove til 08-08.30 om hun kan, og da er hun ikke trøtt ved vanlig leggetid kl. 19. 

Ellers hjelper tydelige beskjeder. Jeg sier gjerne "Nå blir jeg her en liten stund og så snakker vi om dagen og jeg kiler deg på ryggen, så kan du høre en kort lydbok og så er det sovetid. Etter det kan du få høre på sovemusikk, men ikke flere lydbøker. Og jeg skal rydde/henge opp klær/spise/se. på TV som er kjedelig for barn el., og så går pappa og jeg også og legger oss. Hun kommer nesten alltid ut av rommet når lydboken er over (i hvert fall hvis hun ikke var oppe kl. 06). Og da blir det mye mindre protester om planen allerede er tydelig klarlagt, bare en klem og sette på sovemusikk, men hun skal ligge i senga/vi skal ikke sitte der. Vi gjør omtrent det samme hver kveld, men her hjelper det å si det høyt uansett. 

Lydbok er altså også et tips. Rolig musikk eller white noise. Og så hjelper det meg å innstille meg på å vise forståelse for at det er vanskelig å sovne, og huske på at der er kvelder jeg ligger og vrir meg frem og tilbake i sengen selv. Da blir jeg ikke så lett lei. 

Anonymkode: 9336d...f1e