Jeg kan bare få jente

[Toadii]

Pappen min er bløder så da er jeg arvebærer hvis du skjønner. Det vil da si at hvis jeg får en gutt så er d mest sansynlig at han blir bløder. Derfor vil jeg helst ha jente fordi jeg hvet hvor mye pappa plages og hvor mye arbeid det er.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre.. jeg er bare 16 så jeg har ikke tenkt meg baby enda.. men jeg begynner jo å tenke på dette nå slik at jeg ikke er usikker når jeg skal ha.. Men det som er bra er at kjæresten min skjønner meg og sier at det er jeg som bestemmer om vi skal ha baby eller ikke. Han vil ha meg uansjett

jeg lurer på om dere har noen råd til meg. Går det at jeg bestemmer kjønn selv? er det dyrt?

*Usikker*

[Gjest lilletroll]

Pappen min er bløder så da er jeg arvebærer hvis du skjønner. Det vil da si at hvis jeg får en gutt så er d mest sansynlig at han blir bløder. Derfor vil jeg helst ha jente fordi jeg hvet hvor mye pappa plages og hvor mye arbeid det er.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre.. jeg er bare 16 så jeg har ikke tenkt meg baby enda.. men jeg begynner jo å tenke på dette nå slik at jeg ikke er usikker når jeg skal ha.. Men det som er bra er at kjæresten min skjønner meg og sier at det er jeg som bestemmer om vi skal ha baby eller ikke. Han vil ha meg uansjett

jeg lurer på om dere har noen råd til meg. Går det at jeg bestemmer kjønn selv? er det dyrt?

*Usikker*

←

Hvis jeg ikke tar feil er det en lov i Norge som sier at du ikke kan velge kjønn selv. (Dette gjelder inseminasjon, som jo er hva du måtte gjort for å kunne velge kjønn)

[Gjest Gjesta]

Gikk ikke det en dokumentar om dette for en stund siden? Det var en familie som ønsket å velge kjønn pga en sykdom i familien som rammet kun det ene kjønnet.

Kanskje noen andre husker bedre enn meg, og hva som skjedde videre med den familien?

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at det er snakk om en annen sykdom. Dette er uansett en sykdom som kun menn kan få, men siden den ligger på x-kromosomet, er datter bærer. Dvs at jeg er bærer av denne sykdommen, og for hver sønn jeg måtte få, er det 50% sjanse for at sønnen får denne sykdommen.

Det er ikke en umiddelbar dødelig sykdom, men det er en sykdom som medfører betydelige komplikasjoner, særlig etter hvert som gutten blir eldre. Min far døde av denne sykdommen før han fylte 40 år.

Heldigvis kan man i dag ta tester tidlig i svangerskapet som undersøker for denne type gensykdommer, så hvis jeg blir gravid med en sønn kan jeg undersøke hvorvidt barnet har sykdommen eller ikke. Hvis barnet har sykdommen kommer jeg til å ta abort.

I USA kan man visstnok bestemme kjønnet på barnet, så hvis abort er uaktuelt for deg kan du jo undersøke mulighetene for dette.

[Gjest Gjesta]

Se her

[Gjest Gjest]

Hva med å adopter? Mange barn i verden som trenger et trygt hjem, og foreldre som er glad i dem...

[Gjest Piper]

Du er bare 16 år, og mye kan hende før du får barn. Ville derfor ikke bekymret meg om noe slikt nå

[Gjest Varg-Menja]

Du er bare 16 år, og mye kan hende før du får barn. Ville derfor ikke bekymret meg om noe slikt nå

←

Jeg synes faktisk det er helt greit å være litt bevisst dette tidlig og begynne å samle informasjon. Da står man sterkere til å ta ett valg når man kommer dit.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg synes faktisk det er helt greit å være litt bevisst dette tidlig og begynne å samle informasjon. Da står man sterkere til å ta ett valg når man kommer dit.

←

Helt enig. Det er ikke akkurat noe som kommer til å "gå bort av seg selv", og at hun tenker på det allerede nå vitner bare om at hun ønsker å være forberedt ved å ta et standpunkt.

Synes det er mye mer ansvarsfraskrivende å ikke ta noe standpunkt, og bare lukke bevisstheten for hele tilstanden. Det er mange nok som gjør dette og dermed plutselig blir stående med et barn med en alvorlig sykdom. Og det har jeg ikke noen som helst form for respekt for.

Endret 24. november 2005 av *Snart medlem*

[Gjest lilletroll]

Hva med å adopter? Mange barn i verden som trenger et trygt hjem, og foreldre som er glad i dem...

←

Dette er jo en god idè!!

[Gjest gjest1]

I Finland kan du velge kjønn selv. Jeg kjenner til en jente som har gjort nettopp dette. Det koster litt penger, men ikke fryktelig mye. Jeg tror du kommer langt med 50.000 i hvert fall. Så det er bare å spare penger, så ordner dette seg skal du se.

(Jeg tror det foregår ved at egg blir tatt ut fra henne. Mannens sædceller legges i et slags fat, og så helles det over farge, hvor jentesædcellene tar en annen farge enn guttecellene. Så plukker man opp den cellen man vil ha, og inseminerer egget.)

[Cilla]

Du er bare 16 år, og mye kan hende før du får barn. Ville derfor ikke bekymret meg om noe slikt nå

←

Det er nok ikke lett å "bare slutte å bekymre seg" når man først har begynt å tenke på noe.

Skjønner godt at du reflekterer over dette, selv om jeg ikke har noe råd til deg.

[Gjest Piper]

Helt enig. Det er ikke akkurat noe som kommer til å "gå bort av seg selv", og at hun tenker på det allerede nå vitner bare om at hun ønsker å være forberedt ved å ta et standpunkt.

Synes det er mye mer ansvarsfraskrivende å ikke ta noe standpunkt, og bare lukke bevisstheten for hele tilstanden. Det er mange nok som gjør dette og dermed plutselig blir stående med et barn med en alvorlig sykdom. Og det har jeg ikke noen som helst form for respekt for.

←

Om hun venter i 5-10 år før hun begynner å tenke på dette, er hun fortsatt veldig ung. Jeg syns faktisk ikke en 16 åring skla bekymre seg for noe slikt nå, for hun er bare 16. Greit nok at hun tar ansvar, men det kan hun fortsatt gjøre om noen år. Hun er bare 16

[Gjest Gjesta]

Å synse om hva hun skal eller ikke skal bekymre seg for er vel bortkastet når bekymringene allerede er til stede. Uansett, når hun er 16 er det jo slett ikke sikkert det er så mange år til hun blir gravid, og om så skulle skje har hun i hvert fall tenkt over saken.

Synes det virker modent og fornuftig å fundere litt over det, selv om man ikke tar de helt store avgjørelsene så tidlig.

[Gjest Gjest]

Ikke helt sikkert du er berer av sykdommen da? Eller har du skjekket dette?

[Gjest Gjest]

Om hun venter i 5-10 år før hun begynner å tenke på dette, er hun fortsatt veldig ung. Jeg syns faktisk ikke en 16 åring skla bekymre seg for noe slikt nå, for hun er bare 16. Greit nok at hun tar ansvar, men det kan hun fortsatt gjøre om noen år. Hun er bare 16

←

her undervurderer du til de grader en 16-åring Selvsagt er det ikke noe i veien for å tenke på slikt allerede nå. Tipper du også har tenkt igjennom hva du har lyst til å gjøre de nærmeste 5 årene. Og du har sikkert begynt å tenke på pensjonen din allerede nå, selv om det er mange år til du blir gammel.

"nei, du er bare 16 år, så du skal ikke tenke på slike "voksenting"?

Synes det er modent av en 16-åring å tenke gjennom dette, akkurat som man i den alderen også må sette seg inn i bruk av prevensjon. For med en gang man kommer i fruktbar alder er jo dette en problemstilling, og det er dermed altså aktuelt for trådstarter.

[Gjest Gjest]

Kjempeflott at trådstarter reflekterer over dette. Det trenger ikke ta all plass i livet ennå, men å ha det i bakhodet - absolutt. Selv er jeg 24, singel og barnløs, men jeg vet det vil bli trøblete for meg å få barn pga sykdom. Dette har jeg visst i noen år nå, og jeg må si jeg tenker på det. Bedre det enn å få dårlig tid osv når det "gjelder".

Håper man i Norge kan få til løsninger for kvinner som er bærer av blødersykdommen.

Så akkurat en annen sak; om at HIV-positive kvinner nektes hjelp, mens menne med HIV tilbys sædvask. Veldig leit

[Gjest Gjest]

Du er bare 16 år, og mye kan hende før du får barn. Ville derfor ikke bekymret meg om noe slikt nå

←

[/quote

ja hun er 16,men blødersykdomen er der uansett om hun venter til hun er 30.

Det beste er nok å vente til du planlegger en graviditet. Da kan du snakke med lege på forhånd.

Mye kan gjøres for deg i den sammenhengen.]

[Gjest Gjest]

Piper har jo rett her også; mye kan skje på tiden fra du er 16 til du skal få barn. (Med mindre du planlegger å få nå eller om kort tid da )

[Gjest Varg-Menja]

Om hun venter i 5-10 år før hun begynner å tenke på dette, er hun fortsatt veldig ung. Jeg syns faktisk ikke en 16 åring skla bekymre seg for noe slikt nå, for hun er bare 16. Greit nok at hun tar ansvar, men det kan hun fortsatt gjøre om noen år. Hun er bare 16

←

Det var da veldig kategorisk... Noen vil da ha barn når de er 18-20 år gamle også. Og om ti år er trådstarter like gammel som jeg er nå, og jeg føler heller at jeg er seint ute med å begynne å tenke på barn nå. Som sagt, folk er forskjellige og du undervurderer 16-åringer nokså kraftig her.