1.trimester-plager og hektisk jobb

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en hektisk og krevende kontorjobb og sitter i lederstilling. Jeg er i første trimester og har en del plager. Jeg er kvalm, skjelven og konstant på gråten. Jeg gjør «alt man skal gjøre», men sliter massivt. Det er ikke aktuelt å sykemeldes. 
 

Noen tips/triks/kjerringråd?

Anonymkode: c252a...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei!

Jeg har en hektisk og krevende kontorjobb og sitter i lederstilling. Jeg er i første trimester og har en del plager. Jeg er kvalm, skjelven og konstant på gråten. Jeg gjør «alt man skal gjøre», men sliter massivt. Det er ikke aktuelt å sykemeldes. 
Noen tips/triks/kjerringråd?

Anonymkode: c252a...165

Hvor langt er du på vei?

Jeg vil starte med og spørre: hvorfor opplever du at du er på gråten hele tiden? Er det noe som skjer, har skjedd eller er det hormoner? Noe du tenker på eller som plager deg? Er det knyttet til graviditeten? Hadde du det slik før graviditeten? Hva syns du er vanskelig? 

Deretter tenker jeg: Hva slags tilrettelegging tenker du at man kan få til? Er du på kontoret hver dag? Kan du ha hjemmekontor? Kan du ha et lavere tempo? Kan du ha mer fleksibilitet? Kan du delegere mer? Mer pauser? Hvordan kan du organisere arbeidsdagen? Hva ville hjulpet? 

Jeg har en hektisk og krevende lederjobb (på kontor) også, men jeg opplevde at fordelen er at når man er leder, selv om man har mer ansvar, har man også mye mer mulighet til og delegere, og ha større fleksibilitet i hverdagen, enn når man er ansatt. 

Anonymkode: f8d6f...41b

[AnonymBruker]

Hjemmekontor? Jeg måtte bli sykemeldt fordi jeg var konstant dårlig frem til ca uke 12, da roet det seg ned. Graviditet er en stor påkjenning på kroppen, så du burde i allefall huske på å ta pauser når du kjenner det blir for mye for deg. Blir det for ille så kan du vel dra hjem. 

Du har mye hormoner nå som forhåpentligvis reguleres etterhvert, så bare stå i det selvom det er vanskelig ❤️ Kvalmen var det største problemet mitt, fikk kjøpt postafen (?) som jeg tok når det var høyest nødvendig og måtte alltid småspise de tingene jeg "tålte" knekkebrød, frukt, riskaker, ritz-kjeks osv, og la meg ned når det var nødvendig. 

Anonymkode: 350cd...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor langt er du på vei?

Jeg vil starte med og spørre: hvorfor opplever du at du er på gråten hele tiden? Er det noe som skjer, har skjedd eller er det hormoner? Noe du tenker på eller som plager deg? Er det knyttet til graviditeten? Hadde du det slik før graviditeten? Hva syns du er vanskelig? 

Deretter tenker jeg: Hva slags tilrettelegging tenker du at man kan få til? Er du på kontoret hver dag? Kan du ha hjemmekontor? Kan du ha et lavere tempo? Kan du ha mer fleksibilitet? Kan du delegere mer? Mer pauser? Hvordan kan du organisere arbeidsdagen? Hva ville hjulpet? 

Jeg har en hektisk og krevende lederjobb (på kontor) også, men jeg opplevde at fordelen er at når man er leder, selv om man har mer ansvar, har man også mye mer mulighet til og delegere, og ha større fleksibilitet i hverdagen, enn når man er ansatt. 

Anonymkode: f8d6f...41b

5-6 uker. 
Det er nok hormoner. I min jobb deltar jeg ofte i diskusjoner, som vanligvis kun er profesjonelle. Nå tar jeg ting lett personlig.

Ja, jeg kan ha mer hjemmekontor, men jeg er ikke like effektiv hjemmefra. Jeg vil gjerne være mest mulig på kontoret.  

Anonymkode: c252a...165

[AnonymBruker]

Om du ikke vil sykmeldes og ikke vil tilrettelegges, hva med å ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller jordmor så du får noen å prate med? Ofte hjelper det bare å ha noen å konferere med, så slipper du også å føle deg så alene så tidlig.

Anonymkode: b1325...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

5-6 uker. 
Det er nok hormoner. I min jobb deltar jeg ofte i diskusjoner, som vanligvis kun er profesjonelle. Nå tar jeg ting lett personlig.

Ja, jeg kan ha mer hjemmekontor, men jeg er ikke like effektiv hjemmefra. Jeg vil gjerne være mest mulig på kontoret.  

Anonymkode: c252a...165

Jeg tenker det er ganske vanskelig og komme med en løsning om du ikke ønsker tilrettelegge. Det virker som om du har mulighet, men at du ikke ønsker. Man må dessverre gjøre noen ofringer i løpet av graviditeten for og få ting til og gå rundt og ta vare på seg selv. En av disse kan være hjemmekontor, for og være mindre sliten, som kan hjelpe veldig masse og gi mer rom for og sove lenger på morgenen og hvile i pausen, og distansere deg mer fra diskusjoner og valg som må tas. 

Det eneste alternativet jeg kan se er at du minner deg selv på at du er gravid, og du må håndtere ditt eget reaksjonsmønster. At du reagerer eller tar det nær av diskusjoner fordi du er hormonell akkurat nå. At du legger inn at du tar en pustepause etter diskusjoner og 1) går gjennom det som skjedde og prøver tenke rasjonelt, 2) gjenforteller det til kollega du stoler på for å høre hva de tenker, eller 3) at du tar kontakt med og prater med en profesjonell som psykolog og får noen verktøy for og håndtere det. 

Jeg tenker hvertfall man må prøve og endre noe, det er ikke så veldig mye kjerringråd, tips eller triks som kan hjelpe  

Anonymkode: f8d6f...41b