Kjøpt hus med kjæresten etter få måneder sammen.

[AnonymBruker]

Traff kjæresten min i april og i mai var vi offisielt et par. Dette er virkelig mannen i mitt liv og vi vet at det er hverandre vi vil satse på. Istedenfor å sitte med hver vår leilighet har vi valgt å kjøpe et hus sammen. Men dette skal gud og hvermannsen ha en mening om. 

Vi er i 30 årene, jeg er barnløs, men han har to barn fra før. Jeg kommer godt overens med de, og de er positiv til at vi skal flytte sammen. 

Det er da mye bedre for økonomien å ha et hus å betale på, ikke to leiligheter. Større plass får vi alle sammen også. Vi ser også for oss å få felles barn snart, og da er det ihvertfall viktig med felles bolig. Ryker det, så er det bare noe materielt, vi kommer til å klare oss fint. Så hvorfor kan ikke folk glede seg på våres vegne? 

Anonymkode: d4a89...88d

[AnonymBruker]

Det er nok fordi det som oftest er et kjempestort rødt flagg om noe går så fort frem. Narsissister og psykopater er ofte tidlig ute med å fange sine ofre slik at de ikke kommer seg ut av forholdet igjen med det første, blant annet ved å flytte sammen, kjøpe sammen, få barn, gifte seg osv.

Og generelt sett så vil majoriteten vente litt med store ting/kostbare ting som binder en, -for å være kjærester en stund, finne ut av ting over tid, bli ordentelig kjent med hverandre, bli sikre på hverandre. Når man binder seg sammen uansett om det er business eller som privatpersoner, så er det ikke bare å dra fra det igjen uten videre. De flester ønsker å føle seg helt trygge på partner og situasjon.

Det finnes selvsagt da par hvor begge er godhjerta, som er helt rett for hverandre, -og som skjønner det tidlig og tar sjansen og hopper sammen i det etter kort tid.

Jeg kjenner selv til slike par som nå har vært sammen i 10år pluss, som har barn sammen og som det ser ut til at fikk et godt liv sammen. Men, de er minoriteten, så til de grader. Helt fantastisk når det skjer, men absolutt ikke normen.

Om dere er ett av de parene, så heier jeg på dere! Men dere må nok tåle at folk er underliggende litt bekymret, på grunn av overnevnte grunner. Dere får heller vise dem at dette er det riktige, over tid.

 

 

Anonymkode: a42a3...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er nok fordi det som oftest er et kjempestort rødt flagg om noe går så fort frem. Narsissister og psykopater er ofte tidlig ute med å fange sine ofre slik at de ikke kommer seg ut av forholdet igjen med det første, blant annet ved å flytte sammen, kjøpe sammen, få barn, gifte seg osv.

Og generelt sett så vil majoriteten vente litt med store ting/kostbare ting som binder en, -for å være kjærester en stund, finne ut av ting over tid, bli ordentelig kjent med hverandre, bli sikre på hverandre. Når man binder seg sammen uansett om det er business eller som privatpersoner, så er det ikke bare å dra fra det igjen uten videre. De flester ønsker å føle seg helt trygge på partner og situasjon.

Det finnes selvsagt da par hvor begge er godhjerta, som er helt rett for hverandre, -og som skjønner det tidlig og tar sjansen og hopper sammen i det etter kort tid.

Jeg kjenner selv til slike par som nå har vært sammen i 10år pluss, som har barn sammen og som det ser ut til at fikk et godt liv sammen. Men, de er minoriteten, så til de grader. Helt fantastisk når det skjer, men absolutt ikke normen.

Om dere er ett av de parene, så heier jeg på dere! Men dere må nok tåle at folk er underliggende litt bekymret, på grunn av overnevnte grunner. Dere får heller vise dem at dette er det riktige, over tid.

 

 

Anonymkode: a42a3...714

Takk for fint svar 😊 Han har et godt forhold til eksen og mor til barna, så det ser jeg på som et positivt tegn. 

Ts. 

Anonymkode: d4a89...88d

[pingeling]

Ja det er jo billigere å betale for et sted enn to - men det er en del kostnader ved å kjøpe seg et hus som man ikke nødvendigvis får igjen.  Dokumentavgift ved kjøp og meglerhonorarer ved salg av tidligere leiligheter og evt. nytt hus ved brudd.  Og man vet jo ikke om huset går opp i verdi på kort sikt. 

Så om dere om et års tids finner ut at dere ikke fungerer sammen så vil dere kunne tape en god del penger på det.  Og det er jo også hakket mer traumatiserende for barna om det ikke fungerer om de har blitt vant til et nytt hjem og en ny voksen.  Dere kommer jo fortere mye tettere ved å bo sammen.  

[kiloijdh]

Har du samboerkontrakt?

[AnonymBruker]

Når man ikke har vært sammen et år engang syns jeg man kan få litt meninger ja. Dere har ikke rukket å se hverandre på gode og dårlige dager eller perioder. Dere er enda nyforelsket. Og stakkars barn som må flytte fordi dere hadde dårlig tid.

Anonymkode: 370b8...ea8

[AnonymBruker]

Folk er nok ikke då positive som du skulle ønske fordi dere har vært kjærester i 3 måneder, og det er i tillegg barn involvert. 
Dere er enda nyforelsket, da ser man på ting med litt rosa briller. 

Men det KAN jo gå bra likevel.  Det er bare det at oddsen ikke er med dere.

Anonymkode: 1ae53...374

[AnonymBruker]

og de praktisk tingene som testamente og gjensidig forsikring osv har dere selvsagt også tatt høyde for? 

Anonymkode: 4b3f3...66a

[AnonymBruker]

Er det en ting jeg har lært i løpet av et langt liv, så er det at det er aldri lurt å gå fort fort inn i et forhold hvor det er barn fra før, og å brenne alle broer og kjøpe noe sammen fordi det er mest økonomisk og praktisk sjelden er lurt. Det ble visst to ting, men poenget står 😁 
Men hvorfor bryr du deg så mye om hva andre mener, når du er så sikker på at dere gjør det rette? 

Anonymkode: 8dc7c...781

[AnonymBruker]

Min samboer kjøpte seg inn hos meg etter 8 måneder. Ser jeg tilbake nå var det altfor tidlig. Man kjenner ikke en person før det har gått to år. Her er det ikke barn inne i bildet, men hvis det er barn involvert er det IALLFALL galskap å kjøpe noe sammen så tidlig i forholdet. Kan ikke skjønne at de som er foreldre tillater en ny partner så tett inn på de så tidlig i forholdet. Røde flagg!!

Anonymkode: a4416...146

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at dere har kjøpt et hus sammen. Problemet er at du har flyttet sammen med han og ungene etter så kort tid. Det er ikke bra for ungene om det blir brudd igjen etter kort tid. De trenger stabilitet, og derfor bør dere vente en god stund før dere både introduserer deg for barna og før dere flytter sammen. Det er mange som tror at det skal vare for alltid. At man tror det såpass tidlig i forholdet er vel ikke så vanlig hos såpass voksne folk, meb, ok.... Jeg skjønner godt at folk rundt deg reagerer. Om det blir brudd, så er det ikke kun det materielle det går ut over. Det går ut over UNGENE også! Og DERFOR burde dere ha ventet. Ikke med huskjøp, men med å flytte sammen.

Anonymkode: 19c56...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det en ting jeg har lært i løpet av et langt liv, så er det at det er aldri lurt å gå fort fort inn i et forhold hvor det er barn fra før, og å brenne alle broer og kjøpe noe sammen fordi det er mest økonomisk og praktisk sjelden er lurt. Det ble visst to ting, men poenget står 😁 
Men hvorfor bryr du deg så mye om hva andre mener, når du er så sikker på at dere gjør det rette? 

Anonymkode: 8dc7c...781

Enig.

Anonymkode: d67e8...b40

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at folk reagerer og hadde gjort det samme hvis noen av mine venninner hadde fortalt at de skulle kjøpe hus med en fyr de har kjent i tre-fire måneder, og i tillegg proklamerer at dette er "mannen i mitt liv". 

Å flytte sammen uten å selge respektive leiligheter hadde vært mer fornuftig i mine øyne, hvis man på død og liv må flytte sammen etter så kort tid. MEN siden det i tillegg er barn inni bildet er det galskap å flytte sammen så tidlig. 

Anonymkode: 0c70f...349

[Vimsepims]

Har du vært på ferie med han? Hvordan oppfører han seg økonomisk? Det lille som irriterer deg nå kan du gange med 10. Alle anstrenger seg i starten for å fremstå best mulig.

[AnonymBruker]

Vi flyttet sammen etter 6 mnd, og var i full gang med husbygging etter ett år. Hadde et barn hver. Kjente hverandre godt fra før av, og mange felles venner.Er selvfølgelig ikke å anbefale, men har gått alldeles strålende nå i 23 år.

Anonymkode: 63854...000

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min samboer i februar, vi kjøpte hus i juni og flyttet inn i august. Vi holder sammen 5 år senere med barn nummer to på vei. Så ja, det kan jo gå bra. Nå kjente vi litt til hverandre fra før, men det var likevel bare noe jeg visste ville gå bra.

Ingen av oss hadde barn fra før, så den økonomiske og emosjonelle belastningen ville bare gått utover oss selv hvis det hadde skjært seg.

Anonymkode: a6b23...05e

[AnonymBruker]

For et hastverk! 
Men, det var tilsvarende med oss. Møttes i mars, ble et par i mai, før jeg flyttet inn til han ila sommeren. Han leide pga at han var kun i området grunnet jobb, jeg skulle uansett selge huset jeg hadde med eksen. 
Vi var samboere i et halvt års tid før vi kjøpte en leilighet sammen. 
Det ble forlovelse, bryllup og barn etterhvert, og vi oppgraderte fra leilighet til hus.

Det kan altså gå, men jeg hadde aldri kjøpt eiendom sammen med en annen etter så kort tid sammen som dere har vært. Dere er fortsatt i forelskelsesfasen. 

Anonymkode: d67e8...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min samboer kjøpte seg inn hos meg etter 8 måneder. Ser jeg tilbake nå var det altfor tidlig. Man kjenner ikke en person før det har gått to år. Her er det ikke barn inne i bildet, men hvis det er barn involvert er det IALLFALL galskap å kjøpe noe sammen så tidlig i forholdet. Kan ikke skjønne at de som er foreldre tillater en ny partner så tett inn på de så tidlig i forholdet. Røde flagg!!

Anonymkode: a4416...146

Vi flyttet sammen tidlig, og jeg er enig i at det tar tid å bli kjent. Jeg føler også at man ikke blir ordentlig kjent før man bor sammen og skal fordele utgifter osv. For oss var det heldigvis bare småting man kommer seg gjennom ved å være raus og ta hensyn da, men det kan jo by på større problemer.

Anonymkode: a6b23...05e

[AnonymBruker]

Kona til en kamerat (gift i 20år) var utro i mars. Separert i mars, huset solgt i mai, kjøpte hus sammen med utropartneren i juni. 

4 barn seg imellom. Bare kaos. Drømmemannen nylig dømt for vold, men aldri slått damer osv. 

Jepp. Flere røde flagg en i en nord Korea parade. 

Tror ikke det er noe vits å si noe, dama er voksen og må ta egne valg. Tipper hun holder ut lenger enn hun burde om det butter imot av rein frykt for å virke dum. 

Skal vise alle at hun gjorde det riktige osv.

Togkrasj i sakte film. Men dette er heldigvis ikke mitt sirkus.

Burde vi stå å applaudere til slike vurderinger????

Anonymkode: e13b7...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Traff kjæresten min i april og i mai var vi offisielt et par. Dette er virkelig mannen i mitt liv og vi vet at det er hverandre vi vil satse på. Istedenfor å sitte med hver vår leilighet har vi valgt å kjøpe et hus sammen. Men dette skal gud og hvermannsen ha en mening om. 

Vi er i 30 årene, jeg er barnløs, men han har to barn fra før. Jeg kommer godt overens med de, og de er positiv til at vi skal flytte sammen. 

Det er da mye bedre for økonomien å ha et hus å betale på, ikke to leiligheter. Større plass får vi alle sammen også. Vi ser også for oss å få felles barn snart, og da er det ihvertfall viktig med felles bolig. Ryker det, så er det bare noe materielt, vi kommer til å klare oss fint. Så hvorfor kan ikke folk glede seg på våres vegne? 

Anonymkode: d4a89...88d

Problemet er at man som forelder ikke uten videre introduserer barna sine for vilt fremmede mennesker. Man antar, med rette, at det tar 1-3 år før en er sikker nok på at den en liker å ha sex med ikke er reinspikka psykopat, eller på andre måter uegnet omgang med barn en er glad i. Og å a opp med en partner er mye enklere enn å slå opp med en person ens barn har blitt glad i, redd for, traumatisert av etc.
 

Det er mulig dere «klarer dere fint». Men en mann som introduserer unger for damen han har sex med før 12 måneder har gått er såpass ukritisk og impulsiv at det er ugreit. Jeg ville aldri selv vurdert et slikt forhold. 

For ryker dette, ts, så er det ikke bare materielt. Det er en unødig negativ opplevelse dere voksne valgte å påføre hans barn kun av egoistiske grunner.

Anonymkode: 5fe1d...42f