Gå til innhold

Hvorfor så mange 40+ damer som bryter ut av forhold?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

eller er det fordi ektemannen ikke bidrar med huslige gjøremål?

 

Ja, det er nok endel av det ja, på ett punkt blir man bare lei a å gjøre alt selv. Og i den alderen føler man kanskje ikke lenger at man må være sammen for barna lenger heller.

Anonymkode: e40d0...b12

  • Liker 38
  • Nyttig 10
Skrevet

Fordi de utfordringene man har hatt sammen mens barn var mindre har man jobbet med eller svelget unna.

Så blir nok motivasjonen mindre og mindre når barn begynner å bli selvstendige og snart skal flytte ut, da har man gjerne prøvd i flere omganger å bedre ting uten hell.

Nå har jo disse fått en ny baby, men ofte skjer jo bruddene også da. Det blir bare for tydelig at det ikke er noe igjen å jobbe med? 🤷‍♀️

  • Liker 23
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er nok endel av det ja, på ett punkt blir man bare lei a å gjøre alt selv. Og i den alderen føler man kanskje ikke lenger at man må være sammen for barna lenger heller.

Anonymkode: e40d0...b12

De har en baby

Anonymkode: 6f198...ca9

  • Liker 1
Skrevet

Ofte er kvinner i den alderen ferdig med veldig små barn. Og om de mistrives i forholdet så er det ennå ikke for sent å skape seg et nytt liv med en ny partner.

(Også ender de opp på date-apper hvor de har skyhøye krav og dermed går single år etter år). ;)

Anonymkode: 13ff1...4b3

  • Liker 10
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Som denne dama. https://www.vg.no/rampelys/tv/i/z7W3v1/johanna-groenneberg-mesa-bekrefter-brudd
42 år gammel så bryter hun med ektemannen. Etter 14 års ekteskap. 
Har et inntrykk det er mange tilsvarende brudd i disse tider. Er det fordi modne damer kjeder seg fort eller er det fordi ektemannen ikke bidrar med huslige gjøremål?

Anonymkode: 7f110...159

For min del var det mangel på nærhet og sex. 

Anonymkode: 92b21...bfb

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Hvordan vet du at det var hun som ville skilles? Det står det ingenting om. 

Anonymkode: 5879d...e2f

  • Liker 14
  • Nyttig 6
Skrevet

Sånne ting er smittsomt. Når Ruth og Wenche har skilt seg vil man gjerne skilles selv

Anonymkode: 06597...33c

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Når den intense redebyggingsperioden er over, ser man at man ikke har satset tilstrekkelig på kjærligheten. Alternativ innser man at kjærligheten aldri var så intens som man innbilte seg i sin jakt på postkortfamilien.

Heldigvis klare de aller fleste å samarbeide godt om barn etter et brudd.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Det som er små og irriterende ting med mannen uten barn, kan ganges med ti når man får barn og forholdet kommer i andre rekke. Og i tillegg er det ikke like enkelt å hente inn slack når det gjelder husarbeid eller det tredje skift lenger. 

Men jeg skal ikke skylde alt på mennene. Har også i venninnegjengen sett at mannen blir glemt til fordel for den nye "forelskelsen" - barna. Man blir så oppslukt i det å være mamma at parforholdet blir glemt, og følelsene forsvinner. 

Dette basert på enkelteksempler i venninnegjengen. Er selv gift med en fantastisk mann, der vi prioriterer alenetid sammen selv etter 20 år, og det gjelder egentlig de fleste i omgangskretsen. 

Anonymkode: f2a58...c01

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ofte er kvinner i den alderen ferdig med veldig små barn. Og om de mistrives i forholdet så er det ennå ikke for sent å skape seg et nytt liv med en ny partner.

(Også ender de opp på date-apper hvor de har skyhøye krav og dermed går single år etter år). ;)

Anonymkode: 13ff1...4b3

Nja, tror jeg knapt har ei venninne i den alderen som ikke har barnehagebarn. 

Anonymkode: f2a58...c01

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nja, tror jeg knapt har ei venninne i den alderen som ikke har barnehagebarn. 

Anonymkode: f2a58...c01

Barnehagebarn i alderen 40+??

Anonymkode: 195ae...213

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnehagebarn i alderen 40+??

Anonymkode: 195ae...213

Ja, de fleste startet etter fylte 35. Min ene venninne på 42 fikk nummer to tidligere i august. Flommer over av "første skoledag" snap i disse dager. 

Anonymkode: f2a58...c01

  • Liker 16
  • Nyttig 3
Skrevet

For min del var det mangel på kommunikasjon mest, men en stor del at jeg følte han var barn nr to. Bidro aldri til noe med mindre jeg bad spesifikt om det, da var det sukk og stønn.  Jeg måtte gjøre alt av husarbeid og matlaging. Men det verste var å føle at han ikke brydde seg.  Aldri omtanke når jeg en sjelden gang var syk, følte han tenkte at jeg latet som.  Jeg trengte ham ikke til noe,  bortsett fra å være mannen min, vise at han elsket meg og brydde seg. Tilby meg en øl feks, lage middag en fredag/sitte å prate etc.  Startet i parterapi, men han klarte ikke snakke der heller, bare gav opp. Nå,  4mnd etter er jeg fortsatt trist,  fordi jeg hadde håpet vi kunne jobbe med problemene. 

Anonymkode: 76a0c...6f2

  • Liker 9
  • Hjerte 21
  • Nyttig 1
Skrevet

For min del: mangel på nærhet. Som førte til mangel på sex. Irritasjon over at jeg sto hele veien for alt det kjipe og krevende (husarbeid, barneoppdragelse, økonomi, handling, matlaging, planlegcing etc). Uten han har jeg bedre råd (bruker penger annerledes enn da han og jeg var sammen), mer fornøyde unger siden jeg ikke lenger forventer at han faktisk oppdrar de og ikke bare finner på moro-greier osv.

Anonymkode: 51104...e7c

  • Liker 11
  • Hjerte 3
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

For min del var det mangel på kommunikasjon mest, men en stor del at jeg følte han var barn nr to. Bidro aldri til noe med mindre jeg bad spesifikt om det, da var det sukk og stønn.  Jeg måtte gjøre alt av husarbeid og matlaging. Men det verste var å føle at han ikke brydde seg.  Aldri omtanke når jeg en sjelden gang var syk, følte han tenkte at jeg latet som.  Jeg trengte ham ikke til noe,  bortsett fra å være mannen min, vise at han elsket meg og brydde seg. Tilby meg en øl feks, lage middag en fredag/sitte å prate etc.  Startet i parterapi, men han klarte ikke snakke der heller, bare gav opp. Nå,  4mnd etter er jeg fortsatt trist,  fordi jeg hadde håpet vi kunne jobbe med problemene. 

Anonymkode: 76a0c...6f2

Det her er nøyaktig min historie. Er eksen din det man kaller følelsesmessig utilgjengelig? Min eks er det, emosjonellt uintelligent og jævlig passiv-aggressiv i tillegg. kasta bort flere år på han. Aldri igjen. Heller singel.

Anonymkode: 51104...e7c

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Dalende sexlyst pga hormonforandringer tror jeg gjelder en del. Når kroppen og sinnet er forbi alderen hvor man har interesse for det motsatte kjønn på den måten er det ikke like mye poeng å være i et forhold lenger

Anonymkode: e72ad...b6a

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det som er små og irriterende ting med mannen uten barn, kan ganges med ti når man får barn og forholdet kommer i andre rekke. Og i tillegg er det ikke like enkelt å hente inn slack når det gjelder husarbeid eller det tredje skift lenger. 

Men jeg skal ikke skylde alt på mennene. Har også i venninnegjengen sett at mannen blir glemt til fordel for den nye "forelskelsen" - barna. Man blir så oppslukt i det å være mamma at parforholdet blir glemt, og følelsene forsvinner. 

Dette basert på enkelteksempler i venninnegjengen. Er selv gift med en fantastisk mann, der vi prioriterer alenetid sammen selv etter 20 år, og det gjelder egentlig de fleste i omgangskretsen. 

Anonymkode: f2a58...c01

I de tilfellene du beskriver så var kanskje aldri kjærligheten så sterk? Og så kom barna og DA kjente man den sterke kjærligheten for dem?

Anonymkode: 6f198...ca9

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det her er nøyaktig min historie. Er eksen din det man kaller følelsesmessig utilgjengelig? Min eks er det, emosjonellt uintelligent og jævlig passiv-aggressiv i tillegg. kasta bort flere år på han. Aldri igjen. Heller singel.

Anonymkode: 51104...e7c

Ja,  kan ikke prate om noe.  Lukker seg med en gang han må prate om følelser /problemer. Blir sint,  skylder på meg, går og legger seg/eller sa at om jeg sa ett ord til så gikk han ut.  Alt var min feil, virker det som.  Virker ikke til å ha empati heller egentlig.  Moren har skjemt ham bort og.  Vet ikke.  Jeg er sånn som skal fikse alt, gir jo aldri opp. Men med slike er det kanskje ikke håp. 

Anonymkode: 76a0c...6f2

  • Liker 4
  • Hjerte 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...