AnonymBruker Skrevet 22. august 2022 #1 Skrevet 22. august 2022 Jeg skal holde tale i en konfirmasjon til helga, og bare jeg tenker på det, begynner jeg å gråte! Jeg har så mye kjærlighet som jeg ønsker å formidle! Hvordan skal jeg unngå at dette blir en hulkefest??? Anonymkode: 33a28...84c
AnonymBruker Skrevet 22. august 2022 #2 Skrevet 22. august 2022 Først og fremst, det er greit å gråte litt. Bedre med mye følelser enn ingen. Og så må du bare øve mye på forhånd. Anonymkode: ac2ad...a5c 1
umAxa Skrevet 22. august 2022 #3 Skrevet 22. august 2022 Vi er alle sammen mennesker og vi viser forståelse til slikt. Videre er noe vakkert med å se genuinhet og en (deg) som er i god kontakt med sine følelser, selv om tidspunktet skulle være "dårlig". Hvis du gråter, så gråter du. Når du er klar til å fortsette, så fortsetter du. Det finnes ingenting gale med å formidle din kjærlighet til familien, og du skal absolutt aldri skamme deg over at du føler det knyter seg litt når følelser begynner å bli presset.
AnonymBruker Skrevet 22. august 2022 #4 Skrevet 22. august 2022 Jeg er litt motsatt av de over her: jeg ville unngått å holde tale. Jeg er også en sånn som forferdelig lett begynner å gråte i sånne situasjoner. Jeg har et par andre sånne i slekta også. Og altså, det er forferdelig kleint og ubehagelig å sitte som tilhører når den som taler snufser og hulker og er kjemperørt. Da synes jeg det er bedre å droppe hele talen. Si det du vil si i et brev til konfirmanten i stedet. Så slipper du både å bli flau selv, og du slipper at det blir kleint i selskapet for de andre gjestene. Anonymkode: 27397...970
AnonymBruker Skrevet 22. august 2022 #5 Skrevet 22. august 2022 Helt ærlig, jeg kan ofte oppfatte de som blir så rørtt at de gråter/hulker, som noe overdrevent. Av og til er det bare taleren som gråter og det er ikke alltid lett å vite hvorfor. Ofte blir det slik "Kjære Ole....." (hulk, hulk, hulk). Også sier de bare helt vanlige ting. En historie fra barnehagen, at de er stolt fordi han er konfirmert, "tenk du er snart voksen nå". Akkurat som det er noe helt sykt at akkurat Ole snart er voksen og har gått i barnehage som alle andre. Jeg er mer fan av de som har korte taler. Kanskje en artig historie. Og noen gode råd på veien. Man kan heller skrive et lengre og personlig kort vedkommende selv kan lese i ettertid. Anonymkode: d8f30...f8d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå