Avstandsdating- vet ikke hvordan det skal gå!

[AnonymBruker]

Dater en som bor et par timer unna med bil. Vi har kjent hverandre i snart tre måneder, men møttes bare fem ganger (ganske lenge hver gang). Snapper/meldinger hele tiden hver dag og snakkes på telefon innimellom. Men pga barn på hver vår kant (som ikke skal vite om forholdet ennå), blir det vanskelig å møte hverandre.
 

Jeg synes det blir for sjelden og at han blir for «fjern» mellom møtene. Føler meg ikke trygg på relasjonen ennå, selv om vi egentlig bare har det bedre og bedre hver gang vi møtes. Tiltrekningen er voldsom!

Skal jeg orke å fortsette? Kanskje se hvordan det blir utover høsten? Noen med erfaring på dette? 

Anonymkode: e5e2f...cb8

[Gjest Wrightandrong]

Mener du at det er et klart potensiale her, synes jeg du skal ha litt is i magen, og fortsette en stund til. Er det slik at usikkerheten nesten spiser deg opp, tenker jeg du bør vurdere å avslutte dette, eller gi en tydelig beskjed om hva du føler snarest. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dater en som bor et par timer unna med bil. Vi har kjent hverandre i snart tre måneder, men møttes bare fem ganger (ganske lenge hver gang). Snapper/meldinger hele tiden hver dag og snakkes på telefon innimellom. Men pga barn på hver vår kant (som ikke skal vite om forholdet ennå), blir det vanskelig å møte hverandre.
 

Jeg synes det blir for sjelden og at han blir for «fjern» mellom møtene. Føler meg ikke trygg på relasjonen ennå, selv om vi egentlig bare har det bedre og bedre hver gang vi møtes. Tiltrekningen er voldsom!

Skal jeg orke å fortsette? Kanskje se hvordan det blir utover høsten? Noen med erfaring på dette? 

Anonymkode: e5e2f...cb8

Sånn følte jeg det med en fra et annet land første halvåret og forberedte meg på at han sikkert kom til å forsvinne etterhvert. Men han har holdt kontakten siden 2021. I år fløy hit en helg for å møte meg og nå har han bestemt seg for å flytte hit( for seg selv ja) og prøve få seg jobb. Hadde ikke han vært pådriveren her hadde jeg nok hatt null tro på langdistanse men 2 timer??? Er jo ikke noe problem. Sånn er det med barn ting må gå litt saktere av hensyn til barna det syns jeg er fint. Se hva som skjer først. Ikke stress med å finne ny mann det høres litt despo ut.

Anonymkode: bab29...d97

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dater en som bor et par timer unna med bil. Vi har kjent hverandre i snart tre måneder, men møttes bare fem ganger (ganske lenge hver gang). Snapper/meldinger hele tiden hver dag og snakkes på telefon innimellom. Men pga barn på hver vår kant (som ikke skal vite om forholdet ennå), blir det vanskelig å møte hverandre.
 

Jeg synes det blir for sjelden og at han blir for «fjern» mellom møtene. Føler meg ikke trygg på relasjonen ennå, selv om vi egentlig bare har det bedre og bedre hver gang vi møtes. Tiltrekningen er voldsom!

Skal jeg orke å fortsette? Kanskje se hvordan det blir utover høsten? Noen med erfaring på dette? 

Anonymkode: e5e2f...cb8

Jeg tror ikke høy tiltrekningskraft har noe med ekte kjærlighet å gjøre. Tiltrekningskraften kan spille oss et puss i mangel av nærhet og kos, mens ekte kjærlighet får oss til å gå gjennom flammene for å bli sammen. Så hvis det ikke skjer noen utvikling eller samtaler om å flytte sammen, ser jeg på meg selv som et sikkerstikk eller en person som er satt på vent.

Det er jo litt risikosport å flytte sammen før man er helt klar for forhold, så jeg har nok villa kjent på om det var ekte kjærlighet først. Men det hjelper jo heller ikke om du er klar for forhold TS, han må jo også være det. Barna skal jo også "godkjenne" det på en måte, men stortsett er barn nokså samarbeidsvillig hvis han blir "godkjent". Så barn er igrunn ingen hindring, for det er jo foreldrenes ansvar å inkludere dem i den nye familien. Og alle barn setter pris på å se en lykkelig og kjærlig mamme eller pappa. Gi det litt tid, prøv å forstå, og diskutere fremtiden sammen.. jeg håper virkelig dere blir en flott lykkelig storfamilie🧡