Når man blir forlatt for en annen

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, hvorfor skal den ene få komme så lett ut av et forhold. Mens jeg som ble forlatt, skal liksom gå dag inn og dag ut å måtte føle på hele tiden hvor dritt alt føles akkurat nå. 10 år langt forhold, hvor hele men identitet lå i forholde (som jeg har skjønt ikke er sunt :P) Mens jeg måtte flytte å miste alle trygge rammer, så bor hun i samme leilighet hvor eneste forskjell er at jeg ikke lengre er der. Man har jo lyst å skrike til den personen, å sende meldinger å hele røkla men skjønner jo at man får ingenting ut av det blir jo bare møtt av døve "lykkelige" ører. Men så er det jo selvtilliten og mitt eget ego som har fått juling noe så inni helvette, jeg var jo ikke bra nok for henne lengre. En annen fyr skrudde på sjarmen ovenfor henne, å det var nok til at alt vi hadde ikke var verdt noe mer. Så skal jeg da klare å jobbe med meg selv, la tiden lege alle sår. Mens man blir fortalt av alle andre at hun ikke fortjener deg, at dette har ikke noe med deg å gjøre at det endte sånn?

Så jeg begynte å trene og være aktiv, men ikke for at jeg følte en trang for å endre livstil. Men jeg måtte gå turer for å bare klarne huet iblandt. å syntes det hjalp når jeg har det vondt, så fikk man jo litt resultater. Så ble det til en usunn sak igjen, får plutselig ville jeg være i bedre form en jeg noen gang har vært pga exen. Så ble det til en sånn "jeg må jo gjøre det jeg kan for å overleve dating verden"

Mens nå sitter jeg jo her flere måneder senere, er lei meg bitter for hvordan ting ble i livet nå. Å like vel så savner jeg den personen som ikke har gitt meg eneste grunn til å savne henne. Hun lever jo bare sitt nye liv med den "bedre typen" mens jeg kjemper demoner hver dag for jeg klarer jo ikke å slutte å tenke og føle enda.

Jeg må endre tankemønsteret, men jeg får det bare ikke til. Jeg klarer ikke å se positivt i hele situasjon, som er veldig ute av karakter fra meg til vanlig egentlig. 

Anonymkode: a0fec...16d

[AnonymBruker]

Det er ikke noe lett å komme over at et langt forhold er slutt. Det vil ta tid. Prøv å innføre noe nytt i livet ditt, så du ikke bare ser tapet.

Anonymkode: d566c...99b

[AnonymBruker]

Sånt er tøft, det er mange som har gått i dine sko. Må bare ta tiden til hjelp, det er ingen cuick fix for sånt. Selv om du ikke tror det nå, vil det komme en dag da du ikke tenker så mye på det. Kanskje du til og med klarer å se ting i forholdet som var som ikke var helt bra, og som du vet ikke ville fungert i lengden.

Før du vet ordet av det, er det slutt med den nye typen også. Det skjer ofte. Da står hun der plutselig alene, akkurat som deg. Han trenger ikke å være noe "bedre" enn deg, han var bare annerledes, noe nytt og spennende. Så lenge det varer.

 

Anonymkode: ebcc9...c63

[AnonymBruker]

Det her er veldig tøft, og du er flink som står i det. Jeg kan love deg at det nok ikke varer så lenge mellom dem, om det "Hjelper". Selv om det ikke virker sånn nå, så kommer det bare  noe bedre ut av det her, når du er klar for det. Dette kapittelet i livet ditt med henne er slutt, og det venter MANGE fine nye. Sender deg støtte

Anonymkode: a7040...9dc

[Flintis]

Dette er jo bare bra det. Alternativet er jo at hun hadde vært utro istedet har hun kastet ut deg av leiligheten som jeg formoder er hennes?

Nå kan du konsentrere deg om å bli den beste versonen av deg selv økonomisk, sosialt, helsemessig og kulturelt.

Dette for deg selv ikke for en dame. Da får du deg et liv som du kan invitere noen inn i, ikke som det har vært at de eller forholdet er livet.

Dette er selvfølgelig ikke lett, du har allerede kommet i gang med å trene og tenke igjennom situasjonen som har vært,  nå må du tenke på det som er og hvordan få det bedre.

Lykke til.

Endret 22. august 2022 av Flintis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2022 den 3.03):

Det her er veldig tøft, og du er flink som står i det. Jeg kan love deg at det nok ikke varer så lenge mellom dem, om det "Hjelper". Selv om det ikke virker sånn nå, så kommer det bare  noe bedre ut av det her, når du er klar for det. Dette kapittelet i livet ditt med henne er slutt, og det venter MANGE fine nye. Sender deg støtte

Anonymkode: a7040...9dc

Takk det føles bare akkurat nå som at man har langt tid med vondt i vente. Går så veldig opp og ned hvor bra man har det. 

Ts

Anonymkode: a0fec...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 23.47):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, hvorfor skal den ene få komme så lett ut av et forhold. Mens jeg som ble forlatt, skal liksom gå dag inn og dag ut å måtte føle på hele tiden hvor dritt alt føles akkurat nå. 10 år langt forhold, hvor hele men identitet lå i forholde (som jeg har skjønt ikke er sunt :P) Mens jeg måtte flytte å miste alle trygge rammer, så bor hun i samme leilighet hvor eneste forskjell er at jeg ikke lengre er der. Man har jo lyst å skrike til den personen, å sende meldinger å hele røkla men skjønner jo at man får ingenting ut av det blir jo bare møtt av døve "lykkelige" ører. Men så er det jo selvtilliten og mitt eget ego som har fått juling noe så inni helvette, jeg var jo ikke bra nok for henne lengre. En annen fyr skrudde på sjarmen ovenfor henne, å det var nok til at alt vi hadde ikke var verdt noe mer. Så skal jeg da klare å jobbe med meg selv, la tiden lege alle sår. Mens man blir fortalt av alle andre at hun ikke fortjener deg, at dette har ikke noe med deg å gjøre at det endte sånn?

Så jeg begynte å trene og være aktiv, men ikke for at jeg følte en trang for å endre livstil. Men jeg måtte gå turer for å bare klarne huet iblandt. å syntes det hjalp når jeg har det vondt, så fikk man jo litt resultater. Så ble det til en usunn sak igjen, får plutselig ville jeg være i bedre form en jeg noen gang har vært pga exen. Så ble det til en sånn "jeg må jo gjøre det jeg kan for å overleve dating verden"

Mens nå sitter jeg jo her flere måneder senere, er lei meg bitter for hvordan ting ble i livet nå. Å like vel så savner jeg den personen som ikke har gitt meg eneste grunn til å savne henne. Hun lever jo bare sitt nye liv med den "bedre typen" mens jeg kjemper demoner hver dag for jeg klarer jo ikke å slutte å tenke og føle enda.

Jeg må endre tankemønsteret, men jeg får det bare ikke til. Jeg klarer ikke å se positivt i hele situasjon, som er veldig ute av karakter fra meg til vanlig egentlig. 

Anonymkode: a0fec...16d

Du vet det jo selv, tida tar seg av dette. Du kan også bruke litt tid hos en psykolog / terapaut. Det funker faktisk!

Anonymkode: 01690...1fb

[AnonymBruker]

Det der må være tøft. Kanskje hun angrer seg en dag. Eller er det en fattig trøst. Ta vare på deg selv i alle fall! 

Anonymkode: fe248...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 23.47):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, hvorfor skal den ene få komme så lett ut av et forhold. Mens jeg som ble forlatt, skal liksom gå dag inn og dag ut å måtte føle på hele tiden hvor dritt alt føles akkurat nå. 10 år langt forhold, hvor hele men identitet lå i forholde (som jeg har skjønt ikke er sunt :P) Mens jeg måtte flytte å miste alle trygge rammer, så bor hun i samme leilighet hvor eneste forskjell er at jeg ikke lengre er der. Man har jo lyst å skrike til den personen, å sende meldinger å hele røkla men skjønner jo at man får ingenting ut av det blir jo bare møtt av døve "lykkelige" ører. Men så er det jo selvtilliten og mitt eget ego som har fått juling noe så inni helvette, jeg var jo ikke bra nok for henne lengre. En annen fyr skrudde på sjarmen ovenfor henne, å det var nok til at alt vi hadde ikke var verdt noe mer. Så skal jeg da klare å jobbe med meg selv, la tiden lege alle sår. Mens man blir fortalt av alle andre at hun ikke fortjener deg, at dette har ikke noe med deg å gjøre at det endte sånn?

Så jeg begynte å trene og være aktiv, men ikke for at jeg følte en trang for å endre livstil. Men jeg måtte gå turer for å bare klarne huet iblandt. å syntes det hjalp når jeg har det vondt, så fikk man jo litt resultater. Så ble det til en usunn sak igjen, får plutselig ville jeg være i bedre form en jeg noen gang har vært pga exen. Så ble det til en sånn "jeg må jo gjøre det jeg kan for å overleve dating verden"

Mens nå sitter jeg jo her flere måneder senere, er lei meg bitter for hvordan ting ble i livet nå. Å like vel så savner jeg den personen som ikke har gitt meg eneste grunn til å savne henne. Hun lever jo bare sitt nye liv med den "bedre typen" mens jeg kjemper demoner hver dag for jeg klarer jo ikke å slutte å tenke og føle enda.

Jeg må endre tankemønsteret, men jeg får det bare ikke til. Jeg klarer ikke å se positivt i hele situasjon, som er veldig ute av karakter fra meg til vanlig egentlig. 

Anonymkode: a0fec...16d

 

Her sier du det selv:

"... personen som ikke har gitt meg eneste grunn til å savne henne." 

Det er rammene og tryggheten du egentlig savner.  Det kan du oppleve å gå igjen,  med ei som er bedre enn eks'en - ei som vil ha DEG! 

Si til deg selv daglig at du er bra og kun fortjener det beste.  Hun er ikke bra nok.... Og som noen nevnte,  ta tiden til hjelp.  

Lykke til 🍀

Anonymkode: 3e30f...c4c

[AnonymBruker]

Kjærlighets sorg Kan ta tid å lege. Noengang 1 år andre gang hele 3 år....

Anonymkode: 83ff4...ce2

[AnonymBruker]

Så er det når vet man at man faktisk er klar for å treffe noen ny? For jeg kjenner jo veldig på at man finner jo glede i å snakke og treffe andre. Men så er jeg redd for å ødelegge noe som kunne blitt noe bra. Men at jeg kanskje var litt tidlig ute

Ts.

Anonymkode: a0fec...16d

[Million]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så er det når vet man at man faktisk er klar for å treffe noen ny? For jeg kjenner jo veldig på at man finner jo glede i å snakke og treffe andre. Men så er jeg redd for å ødelegge noe som kunne blitt noe bra. Men at jeg kanskje var litt tidlig ute

Ts.

Anonymkode: a0fec...16d

Å date kan jo holde deg opptatt om ikke annet, og gjøre at du får "sett deg litt rundt" hva som er på markedet og hvordan dating foregår nå. Du MÅ jo ikke være dønn seriøs med den første du treffer eller alle. Let rundt litt, date litt og hold deg opptatt. Så slipper du å gå og sture. 
Du trenger heller ikke ha sex med hver eneste en, bare så det er sagt. Prøv å unngå og såre noen, si høflig i fra at "jeg tror dessverre ikke det er noe poeng i å treffes mer, jeg følte ikke kjemien der. Lykke til videre med datingen" når du ikke vil treffes mer. Hva du enn gjør, ikke begynn med den forbannade ghostingen folk driver med nå for tiden! Det er råttent.

Så det er på tide og klatre opp på hesten igjen. Du falt av en stund, men kom deg opp igjen og se hva som rører seg i dating-verdenen. Kanskje du er heldig og treffer en ordentlig fin og super dame!