50/50 eller 70/30? Redd for kvinnefellen!

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har ca. lik inntekt, men han har veldig mye mer egenkapital enn meg. Vi planlegger å kjøpe hus sammen neste år. Vi må sette oss ned og diskutere det økonomiske ifm. huskjøp snart, men jeg greier ikke helt å bestemme meg hva som er best for meg i denne situasjonen. 

Håper det er noen fornuftige kvinner og menn her som kan gi meg noen råd. Kanskje jeg er så fokusert på mine egne tanker at jeg ikke greier å se alle sidene av saken. 

Ser for meg ulike scenario: 

A) Vi eier 50/50, og kjøpesum og levestandard blir styrt av min låneevne. Dvs. jeg tar opp lån på min del, og han betaler sin del kontant. 
For: Vi er likestilte. Dette teller ganske mye for meg.
Mot: Jeg vil bruke mye penger i mnd. på å betale renter og fradrag. Han kan leve livet som en konge. Det kan oppstå konflikter/frustrasjon når jeg vil fokusere på sparing/nedbetaling av lån og han vil bruke penger på take away, ferieturer og dyre møbler, hobbyer o.l. 

B) Kjøpesum samme som i alternativ A, men med ulik eierandel. La oss si 70/30. Han betaler sin del kontant, og jeg har et mye mindre lån enn i A og har dermed mye mer til overs hver måned etter lån og faste utgifter er betalt. 
For: Mer romslig økonomi i hverdagen for oss begge. Lettere å ta avgjørelser sammen om ting vi vil bruke penger på. Jeg kan også spare mer penger og kan kanskje kjøpe meg mer inn i boligen senere. Kaster ikke bort masse penger på renteutgifter til banken. 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. Vi velger bort å bo i et «bedre hus», ref. alternativ C. 

C) Vi tar opp lån begge to (likt lånebeløp) og kjøper et dyrere hus.  Han eier mest, kanskje 70/30, fordi han er mest EK. 
For: Det blir ikke så stor forskjell i hverdagen, fordi vi har ca. like mye penger igjen etter lån og faste utgifter. Jeg/vi får bo i et «bedre hus» (mtp. størrelse, standard, beliggenhet osv.). 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort og har dere andre gode løsninger? 
 

Tilleggsinfo: Vi har ikke barn per idag, men ønsker det om noen år. 

 

Anonymkode: 34cb2...8ce

[AnonymBruker]

Siden dere allerede har planlagt å kjøpe hus sammen, så bør du allerede nå forsøke å leve ekstremt sparsommelig og spare mest mulig til EK.

Når deg gjelder eierbrøk så hadde jeg aldri godtatt noe annet enn 50/50, men skjønner at andre ikke tenker som meg. 
 

Ved et evt brudd i fremtiden, med barn, så risikerer du at han kjøper deg ut ved ulik eierandel. En annen ting du bør tenke på er; hvis det blir brudd når dere har barn, har du da råd til å bo i samme område, eller må du da flytte til en annen bydel ?

 

Anonymkode: 5423c...29e

[AnonymBruker]

50/50. Noe annet så vil han alltid anse det som hans hus og ikke deres felles…

Anonymkode: b246d...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

A) Vi eier 50/50, og kjøpesum og levestandard blir styrt av min låneevne. Dvs. jeg tar opp lån på min del, og han betaler sin del kontant. 
For: Vi er likestilte. Dette teller ganske mye for meg.
Mot: Jeg vil bruke mye penger i mnd. på å betale renter og fradrag. Han kan leve livet som en konge. Det kan oppstå konflikter/frustrasjon når jeg vil fokusere på sparing/nedbetaling av lån og han vil bruke penger på take away, ferieturer og dyre møbler, hobbyer o.l. 

Du skal ikke ta opp lån mer enn hva du evner og er trygg på. Du skal ikke bo deg i hjel. Som du sier selv: standarden blir satt av din låneevne.

jeg hadde aldri godtatt annet enn 50/50

Anonymkode: 5d3bf...cd9

[Gjest fransine]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og kjæresten har ca. lik inntekt, men han har veldig mye mer egenkapital enn meg. Vi planlegger å kjøpe hus sammen neste år. Vi må sette oss ned og diskutere det økonomiske ifm. huskjøp snart, men jeg greier ikke helt å bestemme meg hva som er best for meg i denne situasjonen. 

Håper det er noen fornuftige kvinner og menn her som kan gi meg noen råd. Kanskje jeg er så fokusert på mine egne tanker at jeg ikke greier å se alle sidene av saken. 

Ser for meg ulike scenario: 

A) Vi eier 50/50, og kjøpesum og levestandard blir styrt av min låneevne. Dvs. jeg tar opp lån på min del, og han betaler sin del kontant. 
For: Vi er likestilte. Dette teller ganske mye for meg.
Mot: Jeg vil bruke mye penger i mnd. på å betale renter og fradrag. Han kan leve livet som en konge. Det kan oppstå konflikter/frustrasjon når jeg vil fokusere på sparing/nedbetaling av lån og han vil bruke penger på take away, ferieturer og dyre møbler, hobbyer o.l. 

B) Kjøpesum samme som i alternativ A, men med ulik eierandel. La oss si 70/30. Han betaler sin del kontant, og jeg har et mye mindre lån enn i A og har dermed mye mer til overs hver måned etter lån og faste utgifter er betalt. 
For: Mer romslig økonomi i hverdagen for oss begge. Lettere å ta avgjørelser sammen om ting vi vil bruke penger på. Jeg kan også spare mer penger og kan kanskje kjøpe meg mer inn i boligen senere. Kaster ikke bort masse penger på renteutgifter til banken. 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. Vi velger bort å bo i et «bedre hus», ref. alternativ C. 

C) Vi tar opp lån begge to (likt lånebeløp) og kjøper et dyrere hus.  Han eier mest, kanskje 70/30, fordi han er mest EK. 
For: Det blir ikke så stor forskjell i hverdagen, fordi vi har ca. like mye penger igjen etter lån og faste utgifter. Jeg/vi får bo i et «bedre hus» (mtp. størrelse, standard, beliggenhet osv.). 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort og har dere andre gode løsninger? 
 

Tilleggsinfo: Vi har ikke barn per idag, men ønsker det om noen år. 

 

Anonymkode: 34cb2...8ce

Jeg hadde gått for alternativ B, så kan du evt kjøpe deg mer inn senere. Selv om han eier mest, så er det jo også din bolig siden du har eierandel i den

 

[AnonymBruker]

Kvinnefellen er vel når hun ikke eier noe av boligen, og kun betaler forbruk/utgifter til barna? Ingen av scenarioene vil føre til at du havner i en slik.

Anonymkode: b4b82...7ba

[AnonymBruker]

Samme situasjon vi hadde ved boligkjøp, han hadde vesentlig mer egenkapital en henne.

Det vi gjorde var å eie 50/50 men skrev en kontrakt utenom der hun forpliktet seg å betale inn tilsvarende hans innskudd gjennom økte avbetalinger. Om vi selger før kontrakten er infridd skal han ha samme avkastning på sinn overskudds egenkapital som verdiøkning på huset.

Nå er det litt over fem år siden vi kjøpte og det gjenstår bare 75k

 

Anonymkode: aeb3f...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

50/50. Noe annet så vil han alltid anse det som hans hus og ikke deres felles…

Anonymkode: b246d...35f

Tøys. Det kommer jo an på om han er en raus person eller om han er en eiesyk gnier.

Her har mannen høyere eierandel enn meg, 65/35, vi behandler huset som om det er eid helt likt, vi bor der sammen. Jeg får faktisk viljen min oftere enn han på det området.

Anonymkode: 3f9a0...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tøys. Det kommer jo an på om han er en raus person eller om han er en eiesyk gnier.

Her har mannen høyere eierandel enn meg, 65/35, vi behandler huset som om det er eid helt likt, vi bor der sammen. Jeg får faktisk viljen min oftere enn han på det området.

Anonymkode: 3f9a0...2f6

Enig. Jeg har flere millioner mer egenkapital enn mannen mens vi har likt lån, men jeg føler på ingen måte at jeg kan bestemme mer enn han i huset likevel. Vi eier likt, ferdig med det. Men jeg skal selvfølgelig ha igjen pengene mine hvis vi en gang skulle gå fra hverandre. 

Anonymkode: 254ab...3ed

[AnonymBruker]

Her eier vi 50-50. Jeg hadde ca 2 millioner i EK og han mye mindre. Huset kostet ca 8 millioner. Han har nesten 3,5 millioner i lån og jeg ca 2. Vi betaler ned på hver vår del i ønsket tempo. Han tjener mye mer enn meg, og tar meg stadig igjen pga han betaler mer inn pr mnd. Vi vurderte ulik eierandel, men kom fram til at det ble potensielt kluss når man skal f.eks pusse opp. Nå deler vi alle utgifter på huset likt.

Anonymkode: e83cf...3fa

[AnonymBruker]

Å kjøpe hus med en "kjæreste" er det dummeste man kan gjøre. 

Anonymkode: 8883e...4e7

[AnonymBruker]

Burde dere ikke prøve å bo sammen før dere kjøper hus sammen?

Anonymkode: ddf13...260

[AnonymBruker]

50/50. Egenkapitalen kan han investere som han ønsker. Dere bør egentlig gifte dere også, for å arve hverandre og slippe de intrikate samboeravtalene. Hvis han da har plassert egenkapitalen sin i aksjer/på egen konto kan han ta den med seg ved eventuell skilsmisse.

Anonymkode: 784be...23a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en god del mer EK enn han da jeg hadde tjent godt på salg av leilighet, men vi kjøpte 50/50, og lånet er også 50/50.

Han tjener mer enn meg, og vi betaler halvparten av lønningene våre til en felles konto hvor lån og alle felles regninger går fra. Han bidrar jo derfor litt mer. Utover dette har vi også en kontrakt, og skulle vi selge huset og gå til hvert vårt så får vi tilbake hver vår del av egenkapitalen, og resten av overskuddet deles 50/50.

 

Anonymkode: 3ba39...4b1

[Leeloo]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Siden dere allerede har planlagt å kjøpe hus sammen, så bør du allerede nå forsøke å leve ekstremt sparsommelig og spare mest mulig til EK.

Når deg gjelder eierbrøk så hadde jeg aldri godtatt noe annet enn 50/50, men skjønner at andre ikke tenker som meg. 
 

Ved et evt brudd i fremtiden, med barn, så risikerer du at han kjøper deg ut ved ulik eierandel. En annen ting du bør tenke på er; hvis det blir brudd når dere har barn, har du da råd til å bo i samme område, eller må du da flytte til en annen bydel ?

 

Anonymkode: 5423c...29e

Så lenge eierandelen er finansiert med lån spiller den jo ikke så stor rolle før TS har betalt ned de 30%, så kan hun ev. låne seg opp igjen og kjøpe ut de resterende 20%. Hun ville ikke kunne kjøpt noe dyrere alene, så gevinsten blir den samme (man har også noen å dele meglerkostnader med). Jeg ville uansett tilpasset økonomien til lønna til den som tjener minst, da har begge råd til å bli bli området om det en gang blir brudd. 

Da jeg eide sammen med eksen hadde jeg mest EK mens han tjente best, ergo kunne han finansiere sine 50% med lån, men hadde han hatt samme lønn som meg måtte vi enten hatt ulik eierbrøk, eller kjøpt noe mindre (i realiteten kjøpt noe mindre, for både min EK og hans lønn gjorde at vi kunne kjøpe huset).

Dersom partneren anser det som sitt hus så lenge man ikke eier 50/50 har man større problemer og bør ikke flytte sammen. Eierbrøk bør ikke ha noe å si annet enn ved større investeringer som nytt bad/kjøkken. Kostnaden fordeles etter eierbrøk, det er noe man må bli enige om, og ha i en samboerkontrakt så det ikke blir krangel. Ved salg/brudd fordeles verdiøkning etter eierbrøk, men man kan selvfølgelig avtale at verdiøkningen deles 50/50 etter at begge har fått ut sin EK, vet flere som gjør det slik.

[AnonymBruker]

Det er ikke kvinnefella å eie en mindre andel. Husk at det ikke finnes en garanti for verdistigning på eiendom - det har blant annet vi i Rogaland følt på de siste ti årene. Hvis mannen din er en normalt oppegående kar vil han jo ikke bruke mindre eierandel mot deg. 

Anonymkode: 7f816...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke kvinnefella å eie en mindre andel. Husk at det ikke finnes en garanti for verdistigning på eiendom - det har blant annet vi i Rogaland følt på de siste ti årene. Hvis mannen din er en normalt oppegående kar vil han jo ikke bruke mindre eierandel mot deg. 

Anonymkode: 7f816...a9e

Det er klart at en verdistigning ikke er garantert, men i visse områder er den så godt som det. Boligprisene i Rogaland er jo selvfølgelig noe spesielt, da de sank sammen med oljeprisen. I Oslo og områdene rundt så er jo situasjonen en helt annen. 

Anonymkode: 3ba39...4b1

[AnonymBruker]

Du har helt åpenbart alternativ 3: du tar deg sammen og sparer alt du kan, som typisk er rundt 50% av lønna for en som tjener på medianen i Norge. Selvsagt kan man spare mer enn 50%, men man skal leve litt også.

Anonymkode: 8b93b...454

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er klart at en verdistigning ikke er garantert, men i visse områder er den så godt som det. Boligprisene i Rogaland er jo selvfølgelig noe spesielt, da de sank sammen med oljeprisen. I Oslo og områdene rundt så er jo situasjonen en helt annen. 

Anonymkode: 3ba39...4b1

Det har det - men nå syns iallfall jeg at fremtiden er mer usikker enn på lenge, på en måte som kan påvirke boligmarkedet. 

Anonymkode: 7f816...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg og kjæresten har ca. lik inntekt, men han har veldig mye mer egenkapital enn meg. Vi planlegger å kjøpe hus sammen neste år. Vi må sette oss ned og diskutere det økonomiske ifm. huskjøp snart, men jeg greier ikke helt å bestemme meg hva som er best for meg i denne situasjonen. 

Håper det er noen fornuftige kvinner og menn her som kan gi meg noen råd. Kanskje jeg er så fokusert på mine egne tanker at jeg ikke greier å se alle sidene av saken. 

Ser for meg ulike scenario: 

A) Vi eier 50/50, og kjøpesum og levestandard blir styrt av min låneevne. Dvs. jeg tar opp lån på min del, og han betaler sin del kontant. 
For: Vi er likestilte. Dette teller ganske mye for meg.
Mot: Jeg vil bruke mye penger i mnd. på å betale renter og fradrag. Han kan leve livet som en konge. Det kan oppstå konflikter/frustrasjon når jeg vil fokusere på sparing/nedbetaling av lån og han vil bruke penger på take away, ferieturer og dyre møbler, hobbyer o.l. 

B) Kjøpesum samme som i alternativ A, men med ulik eierandel. La oss si 70/30. Han betaler sin del kontant, og jeg har et mye mindre lån enn i A og har dermed mye mer til overs hver måned etter lån og faste utgifter er betalt. 
For: Mer romslig økonomi i hverdagen for oss begge. Lettere å ta avgjørelser sammen om ting vi vil bruke penger på. Jeg kan også spare mer penger og kan kanskje kjøpe meg mer inn i boligen senere. Kaster ikke bort masse penger på renteutgifter til banken. 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. Vi velger bort å bo i et «bedre hus», ref. alternativ C. 

C) Vi tar opp lån begge to (likt lånebeløp) og kjøper et dyrere hus.  Han eier mest, kanskje 70/30, fordi han er mest EK. 
For: Det blir ikke så stor forskjell i hverdagen, fordi vi har ca. like mye penger igjen etter lån og faste utgifter. Jeg/vi får bo i et «bedre hus» (mtp. størrelse, standard, beliggenhet osv.). 
Mot: Jeg kommer til å føle at jeg bor i hans hus, og at vi ikke er likestilte i forholdet. 

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort og har dere andre gode løsninger? 
 

Tilleggsinfo: Vi har ikke barn per idag, men ønsker det om noen år. 

 

Anonymkode: 34cb2...8ce

Gift dere og kjøp dere ett hus 50/50 og del på der dere har etter at faste utgifter er betalt...

Anonymkode: 26356...d21