Siden så mange har blitt utsatt for overgrep i barndommen:

[AnonymBruker]

har mor eller far eller andre familiemedlemmer eventuelt venner, skole, barnehage hatt noe som helst mistanke? 

Jeg må bare presisere at jeg overhode ikke mistenker noe her hjemme, men det er så utenkelig at min mann ville gjort noe slikt mot barna våre, men det er kanskje problemet også? At man er så blind? Mistenker heller ingen andre av våre barns venner eller andre familiemedlemmer. 

Hva kan man eventuelt se etter?  Hva gjorde at du fikk hjelp? Ble du trodd om du sa noe? 

Anonymkode: 9f54d...098

[AnonymBruker]

Nei, ingen mistenkte noe, det var min stebestefar. Og det sykeste var at det kom fram at han hadde gjort det mot sine egne barn da de var små også. Og Likevel lot de sine barn passes av deres foreldre jevnlig. Fordi de hadde "fortrengt".

 

Ble ikke engang trodd da jeg fortalte der, før noen år senere og søskenbarna mine også stod fram.

 

Så såpass skylapper går det altså an å ha.

Anonymkode: 2c785...7b8

[Hensatt]

Vet ikke helt hva du skal se etter, men barn som blir utsatt for overgrep forandrer ofte personlighet, enten utagerende eller blir mer innesluttet.

Det er en tankevekker at 10-20% av alle barn blir utsatt for overgrep av mor, far eller annen nær person. I en klasse med 20 elever sitter det da en eller to og holder på en hemmelighet.

[AnonymBruker]

Ja, moren min visste. Ble seksuelt misbrukt av en utenfor familien. 

Ble ikke trodd av politiet før han innrømmet overgrepene. Saken var for voldsom til at de mente dette kunne stemme. 

De største endringene på meg/ varseltegn som jeg husker: stor endring i atferd. Mye sinne og frustrasjon. Selvskading og senere selvmordsforsøk. Konsentrasjonsvansker. Datt hele tiden ut av samtaler hvor jeg bare stirret ut i luften. Mye sexprat og fokus som ikke faller naturlig for et barn. Ikke glad lengre, men trist og nedfor. Mye kroppslig smerte/anspenthet. Mye syk. 

Anonymkode: 7a56c...f3b

[Silva Pluvialis]

Slettet.

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (2 minutter siden):

Nei, ingen mistenkte noe som helst. Jeg ble voldtatt av biologisk far på samvær, mens barnevernet var i huset og ikke fikk det med seg.

Er det ditt tilfelle som ble omtalt i avisen for en stund tilbake?

Anonymkode: c1766...87b

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ditt tilfelle som ble omtalt i avisen for en stund tilbake?

Anonymkode: c1766...87b

Nei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ditt tilfelle som ble omtalt i avisen for en stund tilbake?

Anonymkode: c1766...87b

Skjønner hva du mener, det er noe av det verste jeg har hørt. 

Anonymkode: 8a214...dc5

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (7 minutter siden):

Nei, ingen mistenkte noe som helst. Jeg ble voldtatt av biologisk far på samvær, mens barnevernet var i huset og ikke fikk det med seg.

BV var i huset da overgrepet skjedde??? Herregud, je får helt vondt av deg!

Anonymkode: 9f54d...098

[AnonymBruker]

Tenker det er vel det største problemet vårt at vi ikke i vår villeste fantasi kan forestille oss at den vi elsker kan gjøre slike ting mot det kjæreste vi har. 

Anonymkode: 9f54d...098

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 22.46):

 

 

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Det var familiens venn som gjorde det med meg. Jeg endret meg til å slite sterkt med sinnet og hadde stadig uvi + magetrøbbel.

Det verste var at moren min tvang meg til å godta dette fra familiens venn. Hun tvang meg til å godta å bli kledd på, vet ikke om hun fikk med seg resten av hva som skjedde. 

Uansett tok det 20 år før jeg sa det til faren min. Vi har ikke gjort noe med saken og kommer heller ikke til å gjøre noe. 

Anonymkode: 9127a...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var familiens venn som gjorde det med meg. Jeg endret meg til å slite sterkt med sinnet og hadde stadig uvi + magetrøbbel.

Det verste var at moren min tvang meg til å godta dette fra familiens venn. Hun tvang meg til å godta å bli kledd på, vet ikke om hun fikk med seg resten av hva som skjedde. 

Uansett tok det 20 år før jeg sa det til faren min. Vi har ikke gjort noe med saken og kommer heller ikke til å gjøre noe. 

Anonymkode: 9127a...2cb

Oi, er gjentatte UVI vanlig i slike tilfeller?

Anonymkode: 393a2...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oi, er gjentatte UVI vanlig i slike tilfeller?

Anonymkode: 393a2...44c

Uvi er vanlig ved seksuelt samkvem 

Anonymkode: b6cae...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Uvi er vanlig ved seksuelt samkvem 

Anonymkode: b6cae...411

Ja, men spesifikt hos barn. 

Anonymkode: 393a2...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

har mor eller far eller andre familiemedlemmer eventuelt venner, skole, barnehage hatt noe som helst mistanke? 

Jeg må bare presisere at jeg overhode ikke mistenker noe her hjemme, men det er så utenkelig at min mann ville gjort noe slikt mot barna våre, men det er kanskje problemet også? At man er så blind? Mistenker heller ingen andre av våre barns venner eller andre familiemedlemmer. 

Hva kan man eventuelt se etter?  Hva gjorde at du fikk hjelp? Ble du trodd om du sa noe? 

Anonymkode: 9f54d...098

Husk at de færreste fedre forgriper seg da!

Min pappa var alkoholiker, samme som sin far.
Mamma flyttet fra pappa fordi han drakk, men sendte meg på samvær.
Ikke alle som drikker forgriper seg, hjelpes meg. Men allerede her er det helt galt.

Det mest tydelige var jo at jeg sa jeg ikke ville til pappa, og at jeg var redd for han.
Da jeg ble eldre hadde jeg mareritt om at han var i huset til mamma, ikke lot meg være i fred osv.
Slik var jo virkeligheten, og selv om jeg «bare» hadde helg- og feriesamvær forfulgte det meg hele tiden.

Jeg var seksuelt utagerende, men skjulte det godt.
Da jeg var 6 år stanget jeg hodet i veggen så mamma hørte det, og fortalte henne at jeg ville dø.
Jeg drakk og holdt ikke innetider, og var ekstremt oppmerksomhetssøkende til andre menn.

Men jeg var en veldig normal unge utad. Mest av alt var det mamma som lot som ingenting. Valgte å være blind.
Det var en kamp å sende meg på samvær, men den vant hun hver gang.
Jeg stakk av til tider, jeg selvskadet. Jeg sloss med mamma hjemme. Men uansett hva jeg fant på måtte jeg på samvær, og der ble jeg voldtatt hver eneste gang av pappa og andre han kjente.

TS, du skal ikke gå rundt og engste deg.
Du kjenner ditt barn, og du har valgt far til dine barn av en grunn.
Jeg kan aldri for mitt liv under noen omstendigheter tenke at de som fikk vite i ettertid med hånden på hjertet ærlig kan si at de ikke så noen som helst tegn.
Mange er etterpåkloke, og vet at de så en annen vei. 

Anonymkode: 8323e...56d

[AnonymBruker]

Ble destruktiv og utagerende på ungdomsskolen, men ingen skjønte - jeg var bare vanskelig🙈

Anonymkode: f623f...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Husk at de færreste fedre forgriper seg da!

Min pappa var alkoholiker, samme som sin far.
Mamma flyttet fra pappa fordi han drakk, men sendte meg på samvær.
Ikke alle som drikker forgriper seg, hjelpes meg. Men allerede her er det helt galt.

Det mest tydelige var jo at jeg sa jeg ikke ville til pappa, og at jeg var redd for han.
Da jeg ble eldre hadde jeg mareritt om at han var i huset til mamma, ikke lot meg være i fred osv.
Slik var jo virkeligheten, og selv om jeg «bare» hadde helg- og feriesamvær forfulgte det meg hele tiden.

Jeg var seksuelt utagerende, men skjulte det godt.
Da jeg var 6 år stanget jeg hodet i veggen så mamma hørte det, og fortalte henne at jeg ville dø.
Jeg drakk og holdt ikke innetider, og var ekstremt oppmerksomhetssøkende til andre menn.

Men jeg var en veldig normal unge utad. Mest av alt var det mamma som lot som ingenting. Valgte å være blind.
Det var en kamp å sende meg på samvær, men den vant hun hver gang.
Jeg stakk av til tider, jeg selvskadet. Jeg sloss med mamma hjemme. Men uansett hva jeg fant på måtte jeg på samvær, og der ble jeg voldtatt hver eneste gang av pappa og andre han kjente.

TS, du skal ikke gå rundt og engste deg.
Du kjenner ditt barn, og du har valgt far til dine barn av en grunn.
Jeg kan aldri for mitt liv under noen omstendigheter tenke at de som fikk vite i ettertid med hånden på hjertet ærlig kan si at de ikke så noen som helst tegn.
Mange er etterpåkloke, og vet at de så en annen vei. 

Anonymkode: 8323e...56d

Takk for et godt svar. Leit å høre hva som har skjedd med deg. Har du og din mor snakket om dette i ettertid? 

Jeg går ikke rundt og engster meg altså, tenker bare det er en tankevekker når jeg leser her inne i tråden "Største traume" for eksempel og diverse andre tråder om hvor mye overgrep som foregår og hvor uviten andre er. 

Anonymkode: 9f54d...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for et godt svar. Leit å høre hva som har skjedd med deg. Har du og din mor snakket om dette i ettertid? 

Jeg går ikke rundt og engster meg altså, tenker bare det er en tankevekker når jeg leser her inne i tråden "Største traume" for eksempel og diverse andre tråder om hvor mye overgrep som foregår og hvor uviten andre er. 

Anonymkode: 9f54d...098

Nja, snakker egentlig ikke om det.
Hun har en voldsom strutsementalitet. Later som ingenting. Hun vet egentlig ikke mye, hun vet bare at noe har skjedd. Men ikke omfanget.
Oppfører seg dog som om hun vet hele sannheten 😅 uten at hun faktisk snakker om det. Har aldri spurt meg.

Det er bra du ikke engster deg, det er lett å se seg blind på mye som er grusomt, for det kan fort virke veldig mye!

Anonymkode: 8323e...56d

[AnonymBruker]

Det er ikke lov å skrive yrke her, men jeg treffer mange familier. Min erfaring er at de familiene som har dysfunksjonell kommunikasjon (særlig der barna er redde for å fortelle ting til foreldrene fordi de vet det vil bli bagatelliseres eller de ikke vil bli trodd) er i risikosonen. Så foreldre bør først og fremst jobbe med kommunikasjonen sin. Dernest sørge for at barna lærer å sette grenser for seg selv (bl.a. at de kan si nei til klem fra grandtante hvis de ikke vil klemme henne). 

Anonymkode: 20bda...aba