Plutselig vanskelig situasjon ang. jobb

[AnonymBruker]

Har vært i samme jobb i 10 år som sykepleier. Plutselig har jeg begynt å få bedragersyndromet, veldig høye forventninger til meg selv med påfølgende angstsymptomer, gruer meg til ny jobbuke. 
 

Skjønner ikke hvorfor det kommer nå. Ingen endel her på jobb, annet enn det samme stresset og kavet på sengeposten. Jeg er sliten og lei og ønsker å gjøre noe annet, men vet ikke hva. 
 

Vanskelig å komme seg opp om morgenen, føler ikke jeg mestrer hverdagen lenger. Har mann og barn og har HELE tiden dårlig samvittighet siden jeg kobber turnus. Dette krasjer ofte med aktiviteter på ettermiddagen, og det tærer sånn på meg at alt faller på mannen min. Han sier at det går bra, at jeg ikke må tenke på det, men jeg blir ikke kvitt den dårlige samvittigheten og følelsen av å aldri strekke til. 
 

Er redd jeg havner i et uheldig spor her og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Føler meg ofte trist, irritabel og oppbrukt når jeg kommer hjem fra jobb. 

 

Anonymkode: 64f56...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har vært i samme jobb i 10 år som sykepleier. Plutselig har jeg begynt å få bedragersyndromet, veldig høye forventninger til meg selv med påfølgende angstsymptomer, gruer meg til ny jobbuke. 
 

Skjønner ikke hvorfor det kommer nå. Ingen endel her på jobb, annet enn det samme stresset og kavet på sengeposten. Jeg er sliten og lei og ønsker å gjøre noe annet, men vet ikke hva. 
 

Vanskelig å komme seg opp om morgenen, føler ikke jeg mestrer hverdagen lenger. Har mann og barn og har HELE tiden dårlig samvittighet siden jeg kobber turnus. Dette krasjer ofte med aktiviteter på ettermiddagen, og det tærer sånn på meg at alt faller på mannen min. Han sier at det går bra, at jeg ikke må tenke på det, men jeg blir ikke kvitt den dårlige samvittigheten og følelsen av å aldri strekke til. 
 

Er redd jeg havner i et uheldig spor her og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Føler meg ofte trist, irritabel og oppbrukt når jeg kommer hjem fra jobb. 

 

Anonymkode: 64f56...3e1

Ingen endringer* skulle det stå. 
 

ts

Anonymkode: 64f56...3e1

[AnonymBruker]

Impostersyndrome er ikke å spøke med. Jeg kan trøste deg med at to av de dyktigste menneskene jeg kjenner begge sliter med det. Null rot i virkeligheten!

Høres ut som du trenger å bytte beite, var akkurat sånn det startet his meg, og den spiralen ned i helvetes syvende sirkel unner jeg ingen. Har du annen utdanning/erfaring/interesse du kan bygge på? Jeg har ålet meg inn i helseteknologi 😃

Anonymkode: f8ce2...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Impostersyndrome er ikke å spøke med. Jeg kan trøste deg med at to av de dyktigste menneskene jeg kjenner begge sliter med det. Null rot i virkeligheten!

Høres ut som du trenger å bytte beite, var akkurat sånn det startet his meg, og den spiralen ned i helvetes syvende sirkel unner jeg ingen. Har du annen utdanning/erfaring/interesse du kan bygge på? Jeg har ålet meg inn i helseteknologi 😃

Anonymkode: f8ce2...ca6

Huff. Nei jeg «kan ingenting annet». Akkurat nå frister HVA som helst annet enn helse. Men jeg har lav selvtillit så det er ikke bare å bytte jobb heller. Sner ikke hvordan jeg skal bryte denne onde sirkelen jeg  
 

ts

Anonymkode: 64f56...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Huff. Nei jeg «kan ingenting annet». Akkurat nå frister HVA som helst annet enn helse. Men jeg har lav selvtillit så det er ikke bare å bytte jobb heller. Sner ikke hvordan jeg skal bryte denne onde sirkelen jeg  
 

ts

Anonymkode: 64f56...3e1

 Skjønner du føler det sånn, men jeg lover det er verdt innsatsen å bytte jobb! Om du ikke har noe annet å sko deg på, hva med noe helt annet? Start på ny utdanning? Personlig vurderte jeg optiker, synes det er ganske interessant:)

Anonymkode: f8ce2...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Skjønner du føler det sånn, men jeg lover det er verdt innsatsen å bytte jobb! Om du ikke har noe annet å sko deg på, hva med noe helt annet? Start på ny utdanning? Personlig vurderte jeg optiker, synes det er ganske interessant:)

Anonymkode: f8ce2...ca6

Har ikke sjanse til å ta ny utdanning nå, men har veldig lyst på sikt.  jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg føler meg helg ubrukelig etter så mange år. Grusom følelse. Enda verre når jeg skal  ha med meg sykepleiestudenter, jeg føler ikke jeg klarer å lære fra meg noe og jeg føler meg sååå inkompetent. Får gode tilbakemeldinger fra kollegaer og leder, men føler det er «rett før jeg blir gjennomskua».   
 

ts

Anonymkode: 64f56...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har ikke sjanse til å ta ny utdanning nå, men har veldig lyst på sikt.  jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg føler meg helg ubrukelig etter så mange år. Grusom følelse. Enda verre når jeg skal  ha med meg sykepleiestudenter, jeg føler ikke jeg klarer å lære fra meg noe og jeg føler meg sååå inkompetent. Får gode tilbakemeldinger fra kollegaer og leder, men føler det er «rett før jeg blir gjennomskua».   
 

ts

Anonymkode: 64f56...3e1

Typisk impostersyndrome! Og jeg lover, den eneste som tenker det er du selv:) Har du en kollega du stoler på eller mye tillit til leder? For da kan det jo hjelpe å snakke med dem, eller se om kommunen din har et lavterskel tilbud hvor du kan snakke med noen. Ikke la det spinne helt ut av kontroll, det gjorde jeg og det var helt forferdelig! 

 

Anonymkode: f8ce2...ca6