Jeg er i en livskrise når det gjelder jobb. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Utdannet sykepleier.  Vært i jobben i 10 år. Men det tar så mye av meg, og jeg har en del på hjemmebane som også tapper meg for energi. 

Nå er jeg langtidssykemeldt (50%) og jeg vet ikke om jeg klarer å komme meg tilbake. Føler jeg står midt i en livskrise og bør gjøre noe helt annet. Men jeg har ingen andre intresser eller ferdigheter å bygge videre på. Ville bli sykepleier siden jeg var liten , og det er det eneste jeg tenkte på da jeg skulle velge yrke.

Hodet er fullt og kroppen er tom. Tanken på å studere, og starte på helt annet og bruke hodet på det føles nå helt uoverkommelig.

Dessuten bor jeg på et lite sted, med begrensninger  og har barn i skolealder, så reising for å gå videre skole blir vanskelig. Hadde jeg bare hatt det overskuddet , hadde det vært enklere. 

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke kan norn ting, får til noen ting og er helt håpløs. 

Jeg vet ikke en gang hvilket steg jeg skal ta videre da det ikke finnes noe jeg brenner for.

Det eneste jeg har brent for er yrket jeg har,men når de går ut over min fysiske, mentale helse og min evne til å yte god omsorg på hjemmebane så går det ikke lenger.

Jeg føler på en sorg og en krise og jeg vet ikke hvilken vei jeg skal ta.

Andre som hsr opplevd det samme, eller har tips til meg, hva jeg kan gjøre videre? Bor som sagt på et lite qted der begrensningene er store, og det er ikke aktuelt å flytte for familien sin del. 

Anonymkode: 1ad6a...a48

[AnonymBruker]

Hva konkret er det du opplever gjør deg tappet på hjemmebane og jobb? 
 

Altså, er det helt konkrete ting - eller kan det være utfordringen er mer helserettet?

Anonymkode: 45b43...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Utdannet sykepleier.  Vært i jobben i 10 år. Men det tar så mye av meg, og jeg har en del på hjemmebane som også tapper meg for energi. 

Nå er jeg langtidssykemeldt (50%) og jeg vet ikke om jeg klarer å komme meg tilbake. Føler jeg står midt i en livskrise og bør gjøre noe helt annet. Men jeg har ingen andre intresser eller ferdigheter å bygge videre på. Ville bli sykepleier siden jeg var liten , og det er det eneste jeg tenkte på da jeg skulle velge yrke.

Hodet er fullt og kroppen er tom. Tanken på å studere, og starte på helt annet og bruke hodet på det føles nå helt uoverkommelig.

Dessuten bor jeg på et lite sted, med begrensninger  og har barn i skolealder, så reising for å gå videre skole blir vanskelig. Hadde jeg bare hatt det overskuddet , hadde det vært enklere. 

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke kan norn ting, får til noen ting og er helt håpløs. 

Jeg vet ikke en gang hvilket steg jeg skal ta videre da det ikke finnes noe jeg brenner for.

Det eneste jeg har brent for er yrket jeg har,men når de går ut over min fysiske, mentale helse og min evne til å yte god omsorg på hjemmebane så går det ikke lenger.

Jeg føler på en sorg og en krise og jeg vet ikke hvilken vei jeg skal ta.

Andre som hsr opplevd det samme, eller har tips til meg, hva jeg kan gjøre videre? Bor som sagt på et lite qted der begrensningene er store, og det er ikke aktuelt å flytte for familien sin del. 

Anonymkode: 1ad6a...a48

Dette er som å lese om meg selv!!!!😳😳😳 føler sånn med deg! Vet hvor fælt det er. Jeg har problemer med å stå opp hver dag for jeg gruer meg til jobb. 

Anonymkode: 4d73e...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva konkret er det du opplever gjør deg tappet på hjemmebane og jobb? 
 

Altså, er det helt konkrete ting - eller kan det være utfordringen er mer helserettet?

Anonymkode: 45b43...005

Hjemmebane: barn (to av tre) med eksta behov. Som trenger at jeg er våken, følger med og følger opp. 

Jobb: travelt, stressende, føler aldri jeg kommer i mål, konstant dårlig samvittighet over alt jeg burde ha gjort og følelsen av at alt bare blir brannslokking. Gir og gir men får ikke så mye tilbake. Annet en takknemligheten til pasientene. Det er de som gjør at å slutte er vanskelig. 

Følte jeg takler det før, men har blitt bare verre og verre med årene og til til slutt gikk det på helsa løs og jeg måtte stoppe opp før det gikk for mye ut over barna hjemme.

Anonymkode: 1ad6a...a48

[Danseskjørt]

I hvilket felt jobber du, ts? 
 

 

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (3 minutter siden):

I hvilket felt jobber du, ts? 
 

 

Indremedisin 

Anonymkode: 1ad6a...a48

[AnonymBruker]

Finnes det ingen beslektede felt? Typ. hjemmesykepleien, helsesøster. 
 

 

Anonymkode: 7c220...8f9

[AnonymBruker]

Du kan jo ta nettbasert studie, feks ledelse. Da kan du jobbe i kommunesektoren. 

Du kan ta yrkesrettet pedagogisk, og undervise VGs elever i helsefag. Er mange muligheter der, men man må lete litt. 

Anonymkode: f5169...2d8

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan jo ta nettbasert studie, feks ledelse. Da kan du jobbe i kommunesektoren. 

Du kan ta yrkesrettet pedagogisk, og undervise VGs elever i helsefag. Er mange muligheter der, men man må lete litt. 

Anonymkode: f5169...2d8

Ts skriver jo at skole er vanskelig akkurat nå. 
 

Hvis du har barn med spesielle behov, er det mulig med omsorgspermisjon? Vet ikke hvilken grad de trenger oppfølging og hjelp. 

[AnonymBruker]

Den dagen du kommer deg ovenpå kan jeg anbefale disse fagene https://www.hivolda.no/studium?f[0]=study_mode%3A425&f[1]=subject_area%3A176 Nettbasert, og det ga meg en administrativ og mer forutsigbar jobb etterpå. 
 

Hvor lenge har du vært sykmeldt, og hvilken behandling/plan har du?

Anonymkode: c6a9a...626

[AnonymBruker]

Utrolig at det er lov å velge å bli sykemeldt på den måten..

orker ikke ta utdannelse, orker ikke flytte, orker ikke gjøre tiltak... det burde stilles så utrolig mye strengere krav til folk i Norge. 
 

 

Anonymkode: b0079...ff1

[AnonymBruker]

Søk på andre jobber, feks saksbehandler i nav, dagsenter for mennesker med utviklingshemming, støttepedagog i bhg (kjenner sykepleier med slik jobb), bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Kan du bytte til natt feks? Jeg har samme problem som deg, går over til ren natturnus nå. 

Anonymkode: 64067...755

[Snublefot62]

Er det mulig å søke om avlasting til de to barna hjemme?

Når de gjelder jobb så må du lære deg å slippe jobben når du går hjem. Jeg vet det er enkelt å si og vanskelig å praktisere, men du er nødt. Jeg klarte ikke det og møtte veggen i fjor. Og det er ingen som står utenfor legekontoret og takker deg med en stor feit sjekk når du får beskjed om at du er utbrent og sykemeldt. Ingen.

Gjør det du kan på jobb. Resten er et ressursproblem og et ledelsesproblem. Ikke ditt problem.

[Gjest Albbas]

Jeg tenker også at du kan se etter en mer administrativ jobb? 

[AnonymBruker]

Du burde sjekke mulighetene med arbeidsgiver for annet arbeid i en periode. Hvis din fastlege sier at du kan være hundre prosent på jobb i en annen stilling, så er det bedre også for din arbeidsgiver. 

Anonymkode: 4632a...088

[AnonymBruker]

Siden du sier indremedisin antar jeg du jobber på en medisinsk sengepost på sykehus, noe som er kjempetravelt. Hva med å bytte jobb til noe mer forutsigbart? Sykehjem der pasientene ikke byttets ut hver dag? Hjemmesykepleie der du får en liten pustepause mellom pasientene? Psykiatri der det er mindre stell, målinger, legevisitt og undersøkelser? Ta en videreutdanning som gir bedre dager og mindre stress? Sidene du bor i nærheten av et sykehus er det jo mange videreutdanninger du kan ta som gjør fremtiden bedre. Det blir kanskje litt sjonglering med  skole, praksis og hjem i ett år eller to, men når studiene er over og du har fått ny jobb vil du også ha en mye beder hverdag. Videreutdanning i administrasjon og ledelse kan tas over nett eller som deltid/samlingsbasert. Videreutdanning i anestesi eller operasjon må du nok til en høyskole for å ta, men du kan kanskje få ordnet praksis nært der du bor. Det er lett å få jobb og lett å få dagstilling etterpå, og hverdagen er uendelig mye bedre enn postlivet. 

Anonymkode: 64164...483

[AnonymBruker]

Albbas skrev (1 time siden):

Jeg tenker også at du kan se etter en mer administrativ jobb? 

Støttes! 

Anonymkode: 75a37...653

[AnonymBruker]

TS: Jeg har det på akkurat samme måte, men jeg er førskolelærer. Og jeg er så gammel at omskolering/videreutdanning er utelukket. Føler meg fullstendig utbrent, fanget, og ser ingen utvei. Tvinger meg på jobb, men ser selv at jeg ikke fungerer godt nok, og det er dårlig gjort overfor både kolleger og barna jeg har ansvar for. 

Som sykepleier har du nok mange flere valgmuligheter enn meg, og som flere her nevner, burde du vurdere å gå over i noe mer administrativt, eller gjøre noe helt annet. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: c7350...827

[Sandie]

Har du et apotek eller en bandagist på stedet der du bor? Vet om noen sykepleiere som har jobbet slike steder, med ulike typer sykepleieartikler, diabetes, astma, stomi osv…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS: Jeg har det på akkurat samme måte, men jeg er førskolelærer. Og jeg er så gammel at omskolering/videreutdanning er utelukket. Føler meg fullstendig utbrent, fanget, og ser ingen utvei. Tvinger meg på jobb, men ser selv at jeg ikke fungerer godt nok, og det er dårlig gjort overfor både kolleger og barna jeg har ansvar for. 

Som sykepleier har du nok mange flere valgmuligheter enn meg, og som flere her nevner, burde du vurdere å gå over i noe mer administrativt, eller gjøre noe helt annet. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: c7350...827

Dere må stoppe før dere kjører dere selv helt til grunne. Jeg har latt det gå så langt at jeg knapt kan reise meg uten å få kraftig hjertebank og oppkast. Totalt utbrent og håper bare at det er mulig å noen gang bli frisk. Vært syk i snart to år.

Anonymkode: d57c5...dbe