Må jeg slå opp nå? eller skal jeg avvente ? jeg synes det er kjempe vanskelig, elsker mannen,men sønnen er viktigere

[AnonymBruker]

Jeg er en skilt dame og vert det i 5 år nå, jeg traff min nye kjæreste for Oktober i fjor, i helga skulle alle treffes, Min sønn på 15 likte han ikke, svarte han ikke når han snakket til han, eller sa takk for maten eller kosa seg som søskene, som snakket mye og var veldig glad for og møte han, de er 11 og 7 år.

Størstemann har nok fortsatt håp for at jeg og min eksmann skal bli sammen ,noe som aldri vil skje igjen,da han var utro flere ganger med meg og er sammens med hun han var utro med og de har en liten jente på snart 2 år, så den drømmen må han uansett legge vekk.

vi har hatt 50/50 hele veien for de 2 største, yngste begynte og være 50/50 når han begynte på skolen, anhver torsdag til søndag før det.

Så tilbake til saken. Bør jeg slå opp med min kjæreste nå, eller skal jeg la det gå litt til ? jeg er sikkelig forelsket og elsker virkelig den mannen. Han har ingen barn fra før. Jeg er 35 og min nye kjæreste er 32

Anonymkode: a8d82...1bd

[AnonymBruker]

Hadde vert fint med noen meninger

Anonymkode: a8d82...1bd

[AnonymBruker]

Om 3 år er gutten 18 år. 

Skal en mann du virkelig vil ha forsvinne, siden en som snart flytter hjemmefra skal få vilja si? 

Hva med de to andre som likte kjæresten din? 

Du må være veldig tydelig på at du og eksen ikke blir sammen igjen.

Anonymkode: 64576...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om 3 år er gutten 18 år. 

Skal en mann du virkelig vil ha forsvinne, siden en som snart flytter hjemmefra skal få vilja si? 

Hva med de to andre som likte kjæresten din? 

Du må være veldig tydelig på at du og eksen ikke blir sammen igjen.

Anonymkode: 64576...272

det er sant. Ja bør ta meg en sikkelig prat med han ,skal gjøre det etter skolen i morgen..

Anonymkode: a8d82...1bd

[AnonymBruker]

Avvent. Og ikke konkluder med at 15-åringen ikke liker kjæresten din etter kun ett møte. 15-åringer kan ofte oppføre seg litt uhøflig (ikke takke og sånn) når de er utilpass og i uvante/kleine situasjoner. For en gutt på 15 kan det være kleint når mamma har ny kjæreste.

Anonymkode: 11289...825

[AnonymBruker]

Han er 15 år. Antakeligvis vil han ikke like noen mannfolk du introduserer så det spiller nok liten rolle om du "bytter ut mannen". Det går seg nok til etterhvert. 

Også bør du gi beskjed til guttungen at han har bare med å oppføre seg og svare når folk snakker til han. Høflighet burde han kunne nåt han er såpass stor..

Anonymkode: ef598...3e5

[AnonymBruker]

Er nok ubehagelig fordi han vet bedre hva det å vere kjærester innebærer. Og tanken på at mamma har sex er nok ganske pyton i den alderen..  du kan jo fortsette å treffe mannen når barna er hos faren. Og 15åringen er som nevnt over snart voksen.  Ville gitt det tid 😊

Anonymkode: 1f013...488

[Honeywell]

Du lar en tenåring styre livet ditt? Så lenge mannen behandler alle barna dine bra, selv om eldste er i verste tenåringsfase, er det vel ikke grunn for å slå opp om alt annet er bra? 

[AnonymBruker]

Her er dry nok viktig å fortelle han at du og far aldri kommer til å bli kjærester igjen. Og at han nye kjæresten,  skal ikke være pappaen hans. Men fir deg er det fint å ha en voksen du liker i livet ditt. Og at ingenting forandrer seg dere to imellom. At du setter pris på om han iallefall kan gi kjæresten din en sjanse. Fordi du hadde ikke valgt en som skulle være en dårlig mann for dem.

Anonymkode: 9d99b...d0c

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle fine svar

Trodde flere ville si at jeg var egoistisk hvis jeg ikke slo opp, kjenner jeg egentlig er sikkelig lettet, for det siste jeg vil er og slå opp,men ja han trenger nok litt tid til og bli vant til mamma har kjæreste

Anonymkode: a8d82...1bd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er en skilt dame og vert det i 5 år nå, jeg traff min nye kjæreste for Oktober i fjor, i helga skulle alle treffes, Min sønn på 15 likte han ikke, svarte han ikke når han snakket til han, eller sa takk for maten eller kosa seg som søskene, som snakket mye og var veldig glad for og møte han, de er 11 og 7 år.

Størstemann har nok fortsatt håp for at jeg og min eksmann skal bli sammen ,noe som aldri vil skje igjen,da han var utro flere ganger med meg og er sammens med hun han var utro med og de har en liten jente på snart 2 år, så den drømmen må han uansett legge vekk.

vi har hatt 50/50 hele veien for de 2 største, yngste begynte og være 50/50 når han begynte på skolen, anhver torsdag til søndag før det.

Så tilbake til saken. Bør jeg slå opp med min kjæreste nå, eller skal jeg la det gå litt til ? jeg er sikkelig forelsket og elsker virkelig den mannen. Han har ingen barn fra før. Jeg er 35 og min nye kjæreste er 32

Anonymkode: a8d82...1bd

altså om gutten ikke liker han kun pga at han vil at alt skal være som før og at du blir sammen med faren hans igjen, mens fyren ellers er en super fyr som behandler deg og barna bra, så syns jeg han får lære seg å godta at dere er sammen altså. Du skal ikke føye sønnen din å gjøre det slutt her. Da må du belage deg på å alltid være dingel, for hsn sønnen din hadde ikke godtatt noen annen mann heller.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke slått opp pga sønnen din. 

MEN, jeg ville forblitt særboer! Lenge, kanskje helt til alle flytter ut. Tenåringer med fersk stepappa er oppskriften på trøbbel 

Anonymkode: 56741...1ad

[Sensi]

Tenker du bør snakke litt med sønnen din. Hva tenker han om at du har fått kjæreste? Hva er sønnen sitt førsteinntrykk?
 

La han svare og ikke legg ordene i munnen hans. Feks ikke følg opp med…likte du han? Var han vel ikke hyggelig da? 

 

Forhåpentligvis er svarene mer positive enn det synes som du tror. 
 

Hvis han bare fnyser og ikke vil snakke om det, så tenker jeg det er positivt. Bedre det enn at han bryter ut med negative adjektiver. 
 

Evt er han skeptisk ut av kjærlighet til deg? Du er tross alt mammaen? 

Så kan jo eldste få litt mer tid på seg enn de to yngste. 
 

Men jeg er ikke tenåringsmamma. Du må bare ta innlegget mitt som et innspill. 
 

 

[AnonymBruker]

Neh.

Gi det litt tid, ikke forvent at en 15-åring er spesielt gira på å bonde med ny kjæreste. 
 

Men som noen sier: særboer er fint  

Anonymkode: c0bb3...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neh.

Gi det litt tid, ikke forvent at en 15-åring er spesielt gira på å bonde med ny kjæreste. 
 

Men som noen sier: særboer er fint  

Anonymkode: c0bb3...aad

og flytte sammen er ikke i tankene våre ennå, vi har jo ikke vert sammen 1 år engang ennå

Anonymkode: a8d82...1bd

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

og flytte sammen er ikke i tankene våre ennå, vi har jo ikke vert sammen 1 år engang ennå

Anonymkode: a8d82...1bd

Det bør du fortelle sønnen din... Kan hende han frykter dette (med god grunn, veldig mange flytter sammen veldig tidlig) 

Anonymkode: 56741...1ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det bør du fortelle sønnen din... Kan hende han frykter dette (med god grunn, veldig mange flytter sammen veldig tidlig) 

Anonymkode: 56741...1ad

det skal jeg gjøre. Nei er ikke uaktuelt og flytte sammen på noen år, barna må få bli godt kjent med han først

Anonymkode: a8d82...1bd

[AnonymBruker]

En tenåring liker virkelig ingen. Du kan ikke la ham overstyre.

Forøvrig - har du virkelig vært tydelig overfor barna at du og far ALDRI blir sammen igjen? Har dere mye kontakt som gjør at barna tror dette er mulig? Eller forsøkt å ha felles bursdagsfeiringer etc. for å gjøre det "komfortabelt" for barna?

Her har vi vært skilt i fire år og barna er godt innforstått med at vi aldri blir sammen igjen.

Anonymkode: 365cf...891

[Hundejente]

støtter det alle andre sier, men en annen ting er også at du ikke innlemmer kjæresten din i alt mulig med barna med en gang, at han ikke plutselig er hos dere hver dag og spiser middag etc. viktig for barna at de fortsatt får alene-tid med deg, filmkvelder, middag, morgener etc. ikke at den nye kjæresten plutselig alltid er der, for da kan det føles litt som en "ny pappa", noe de selvsagt ikke vil ha

[AnonymBruker]

Han er 15 år, det går over. Jeg hadde ikke tatt hensyn til ungdommen. Det er ikke de som skal styre livet vårt. Jeg hadde bare redusert å hatt kjæresten i hus da ungdommen var der. Og selvsagt ikke snakk om samboerskap før ungdommen var utflyttet. Men ta være på kjæresten! 

Anonymkode: d16b0...b9d