Bearbeider overgrep. Hva er det jeg føler?

[AnonymBruker]

Nå for tiden driver jeg og bearbeider en traumatisk hendelse fra barndommen hvor en funksjonshemmet tenåring tafset på meg og jaget etter meg. Dagen før hadde jeg forstått at han ville leke med meg, men det var visst en misforståelse.

Jeg har tatt på meg skylden siden han som funksjonshemmet ikke kan gi samtykke, og jeg forstår nå at det ikke var min feil siden jeg som barn ikke burde og kunne se for meg at han mente noe «romantisk».

Skolepsykologen har snakket om skam. «Hvor kommer skammen fra?», «hvorfor skammer du deg?» (på den tiden tenkte jeg ikke på at dette var en hendelse som kunne være relevant, selv om den ga meg masse issues. Jeg tenkte at jeg bare overreagerte. Gikk til skolepsykologen etter at ei venninne prøvde selvmord, og slet litt med sosial angst).
Legen lurte også på dette med skam siden jeg nevnte at jeg følte at dette var min skyld og skyld ofte henger sammen med skam. Men jeg føler ikke helt at det blir rett.

Når jeg hører skam tenker jeg på det som når man for eksempel knuser en vase og bare vil gjemme seg. Den følelsen liksom. Hvor man er kjempeflau og føler en brennende følelse av at man har gjort noe galt.

Så hva er det jeg føler?
Jeg føler meg passe nøytral til selve hendelsen. Blir nervøs, og overtenker kjempemasse. Har lett for å bli nedstemt, og det hender jeg føler at jeg er mere til bry enn hva jeg er verd. Krisemaksimerer. Blir mentalt panisk, uten at det er panikk. Tankene bare går så fort, og det er slitsomt. Jeg får på en måte lyst å gjemme meg.. men tja, kanskje mere det å trekke meg tilbake. Overstimulert kanskje? Eller angst? Jeg er redd for å bli misforstått.
Jeg er veldig selvkritisk, føler jeg må prestere bedre enn andre for å være på lik linje. Forstår jo at det er feil, men det er sånn jeg føler det. Setter voldsomt press på meg selv. Stresser hele tiden.

Hadde flashbacks før, og etter disse ble jeg direkte redd, for det føltes som at han var det, og skulle ta meg igjen. Den har jeg ikke nå lengre, men nevner det tilfelle det skulle være relevant. Glemmer jo bestandig å si noe relevant når jeg spør om råd her… Jeg er ikke den beste på å ordlegge meg heller. Blander og bruker feil ord til tide. Er dette en form for skam?

 

Anonymkode: c9b41...9e9

[AnonymBruker]

I og med du bearbeider traumer så kan du jo snakke med psykologen om det og hvordan du kan håndtere disse følelsene og tankene bedre. 

Anonymkode: 065be...b2e

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg er for komplekst for andre å forstå via et innlegg her, dette er psykplogmat over tid  

Jeg skal jo ikke undervurdere denne engangshendelsen, men de færreste vil utvikle traumer av en slik type hendelse helt isolert uten at man har endel bakenforliggende for forklarer.

Mulig du underkommuniserer hendelsen, men. 
 

Uansett så er mitt råd å ta alt dette i psykologtimer. 

Anonymkode: 95c14...acd

[AnonymBruker]

Ja, jeg underkommuniserer hendelsen her. Ville ikke skrive mere for da er det fort noen som skal pirke på det som skjedde og det orker jeg ikke her og nå. Foreløpig snakker jeg bare med fastlegen.

Er det mulig å stenge eller å få slette tråden? Helst sistnevnte. Merker at dette ble veldig feil av meg akkurat nå.

TS

Anonymkode: c9b41...9e9

[AnonymBruker]

Det kan være følelser som er knyttet til skam. Ekstra vanskelig hvis du fikk nytelse under tafsingen. Dette er normale følelser selv om en ikke ville det. 
En som er funksjonshemmet vet ikke bedre. Men det er heller ikke din feil. 
kanskje det er vanskelig for deg å legge ansvaret over på en som er utv hemmet? 
kanskje du ikke følte du kunne bli sint eller forsvare deg siden han var utv hemmet og stakkarslig? 
ingen følelser er feil når det kommer til slike hendelser. 
spør behandler om hun kan gi deg litt alternative følelser, kanskje hun nevner noe du kan kjenne deg igjen i, som kan hjelpe deg å finne de riktige svarene for deg?

Anonymkode: 52927...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, jeg underkommuniserer hendelsen her. Ville ikke skrive mere for da er det fort noen som skal pirke på det som skjedde og det orker jeg ikke her og nå. Foreløpig snakker jeg bare med fastlegen.

Er det mulig å stenge eller å få slette tråden? Helst sistnevnte. Merker at dette ble veldig feil av meg akkurat nå.

TS

Anonymkode: c9b41...9e9

https://onlinepsykologene.no/skam-og-skyld/

Kan denne hjelpe. 

Du trenger ikke å skrive mer i tråden om du ikke vil. Det kan hende at tråden din blir lest av noen andre som trenger hjelp. Ikke føl skam for å ha delt noe her. 

Anonymkode: 391f0...dbf