Gå til innhold

Hvor mye klenger barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg spør fordi jeg ikke har barn selv og ikke vet hvordan normal barneatferd er. Jeg har bodd med far i halvannet år.

Barnet er tre år og det er delt omsorg. Hen og far henger på hverandre fysisk hele tiden. Er det normalt? Tenkte det var naturlig da barnet var yngre, men blir de ikke mer selvstendige med tiden? Det bæres, holdes, sittes på fanget, koses med hender, susses, klemmes, hudkontakt - konstant. Det gjør det veldig vanskelig å bli med dem å leke eller å få far til å bidra med huslige oppgaver, for barnet må jo da bæres og koses samtidig. Har på denne tiden aldri sett barnet leke alene mer enn ett minutt og så fort jeg har snakket med far eller fått hjelp til noe kort, må det koses en lang stund igjen. Er dette noe de vokser av seg? Er det far som må lære barnet å dele på oppmerksomheten? Begynner å bli utrolig sliten av å aldri kunne snakke med far mer enn ett minutt eller få hjelp til noe i samværsuka (middagslaging, etc) før kosingen begynner igjen og jeg er alene om det som skal gjøres. 

Anonymkode: 9d5a3...592

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så fint at barn og far har en så god tilknytning!

 

Men, barnet kan delta i ting som skal gjøres og trenger ikke sitte i ro på fanget hele tiden. Det kan ha tilknytning til far via å hjelpe til med mat og brette klær også. Så her må far reorganisere hvordan han håndterer det på. Det er fullt mulig å være glad I hverandre uten å sitte på fanget.

Anonymkode: abaf9...808

  • Hjerte 2
Skrevet

Sannsynligvis dreier dette seg om en 50/50 barnefordeling? Barnet er sikkert ganske utrygg som bare får se pappa annenhver uke, og når han er hos pappa skal det tas igjen for tapt tid, kanskje? I tillegg savner nok barnet også mamma når hun ikke er der, så da klenger barnet ekstra på pappaen, tipper jeg.

Det er forståelig at det for små barn som det føles utrygt og at de da trenger ekstra mye nærhet og betryggende fang.

Anonymkode: 9df30...f7d

  • Liker 2
Skrevet

Min på to blir sånn hvis han har savnet meg. Noe han gjør etter bare et døgn hos besteforeldrene for eksempel, så en hel uke borte hadde vært mye tapt kosetid. Går seg nok til etterhvert. Ta med barnet på de huslige oppgavene :)

Skrevet

Stakkars unge. Rives mellom to hjem i så ung alder, og i tillegg har det kommet et kvinnemenneske som ikke forstår barn inn i bildet. 

Anonymkode: bf86f...db0

  • Liker 1
Skrevet
Heln skrev (31 minutter siden):

Min på to blir sånn hvis han har savnet meg. Noe han gjør etter bare et døgn hos besteforeldrene for eksempel, så en hel uke borte hadde vært mye tapt kosetid. Går seg nok til etterhvert. Ta med barnet på de huslige oppgavene :)

Jeg forsøker, men barnet er ikke interessert i å være med på huslige sysler. Han var mer interessert tidligere, og var enklere å få med på å delta, men nå vil han (selvsagt) heller leke, se på tv eller liknende. 

Jeg forstår at barn trenger mye trøst og nærhet, men det hadde også vært fint om det var mulig å få litt hjelp, og ikke bare rydde, vaske og ordne for dem. Jeg skjønner at barnet vil kose, men når de sitter i sofakroken og koser seg mens jeg rydder bort middagsmaten så begynner man jo å lure på om det er sånn det er å ha barn. Forsøker far å gå for å hjelpe meg så blir det masse gråt om å komme tilbake og holde handa og sitte på fanget. Men om det er slik det faktisk er så har jeg jo fått svar på det jeg lurte på - nemlig om dette er normal mengde klenging. Og det virker det altså som om det er. 

Anonymkode: 9d5a3...592

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg forsøker, men barnet er ikke interessert i å være med på huslige sysler. Han var mer interessert tidligere, og var enklere å få med på å delta, men nå vil han (selvsagt) heller leke, se på tv eller liknende. 

Jeg forstår at barn trenger mye trøst og nærhet, men det hadde også vært fint om det var mulig å få litt hjelp, og ikke bare rydde, vaske og ordne for dem. Jeg skjønner at barnet vil kose, men når de sitter i sofakroken og koser seg mens jeg rydder bort middagsmaten så begynner man jo å lure på om det er sånn det er å ha barn. Forsøker far å gå for å hjelpe meg så blir det masse gråt om å komme tilbake og holde handa og sitte på fanget. Men om det er slik det faktisk er så har jeg jo fått svar på det jeg lurte på - nemlig om dette er normal mengde klenging. Og det virker det altså som om det er. 

Anonymkode: 9d5a3...592

Ja, det er normalt. Noen er mer klengete enn andre, men han er bare 3 år og rives mellom to hjem. Min 5 åring vil fortsatt sitte på fanget så fort jeg setter meg i sofaen. 

Anonymkode: 6b3b7...dfe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...