Jeg har mistet livsgnisten....

[kosmo]

Dette året har vært tøft. Det har vært problem før med vår datter på 24 år når hun har vært hjemme på ferie. Da har vi lagt oss flat for freden sin skyld. Men i år har fått høre så mye stygt om oss som foreldre at jeg vet ikke om jeg klarer å stå opprøyst lengere. Hun innrømmer selvsagt ikke at hun har sagt det. Hun skrev før helga at vi hadde gitt henne masse husarrest når hun var barn. Vel jeg husker ikke det🤷‍♀️😔 vi har nok sagt i fra og bedt henne gå på rommet, mn det har ikke vært ofte. 

Endret 21. august 2022 av kosmo

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Enten: 

1. Hun husker feil, overdriver eller lyver

2. Dere har vært drittforeldre og mangler selvinnsikt, husker feil eller lyver 

Anonymkode: 22253...b2b

[AnonymBruker]

Hun husker det hun husker og har opplevd det hun mener. Dere får møte henne på veien og beklage at hun føler det sånn, men at dere ikke helt kan kjenne dere igjen. Si at du ikke trodde det var så ille som hun mener, og si unnskyld.

Mine foreldre nekter for ting som ble gjort mot meg som liten, og det er helt forferdelig. For da blir uretten dobbel mot meg, om du skjønner. Det at noen har slått deg, men så nekter for det, og du sitter igjen som slått, i tillegg til å blir kalt en løgner. Det er mye mye verre enn å måtte si unnskyld som forelder. Hilsen en mor.

Anonymkode: 359a1...11f

[AnonymBruker]

Hun ferierer hos dere med full kost og losji og er frekk nok til å klage og kjøre deg ned i grøfta?! Høres mer ut som 14 enn 24. Det er mange her inne som har hatt en vanskelig barndom og barndomshjemmet er derfor den siste plassen de vil tilbringe ferien, så jeg tenker du ikke skal ta på vei for dette. 

Anonymkode: b3f78...27b

[AnonymBruker]

Var enda godt det ikke var livsgnisten du mistet.

Anonymkode: a710f...c77

[Blåttvann]

Kanskje en tur til familieterapeut hadde gjort seg?

Umulig for noen av oss å spå om du eller hun har rett. Antakelig har dere rett begge to og må se hverandres side og anerkjenne dem for å komme dere forbi fortiden.

Synes også det er rart å glemme om man har gitt husarrest. På den andre siden ser jeg ikke problemet, det var helt vanlig da jeg vokste opp. Men har dere gitt husarrest på syltynt grunnlag så skjønner jeg jo at hun reagerer.

Så her må dere snakke sammen.

Hvis hun er en bortskjemt drittunge så kan dere ikke fortsette slik dere gjør, for det å ikke gi henne motstand vil bare fyre opp under hennes fjerne virkelighetsoppfatning. Men for at det ikke skal ha motsatt effekt må dere være sikre på at dere ikke faktisk har vært urimelige mot henne.

Så derfor: familieterapi!

[AnonymBruker]

Om hun hadde hatt det så ille som hun sier, hvorfor fortsetter hun da og komme på ferie hos dere?

Anonymkode: e6e20...2e9

[AnonymBruker]

Du vet, det er en veldig vanlig greie at foreldre benekter hvordan barns barndom egentlig var? Både urettferdig behandling og regelrett mishandling.

https://blogg.forskning.no/blogg-stat-og-individ/omsorgsovertakelser-etter-familievold-hvorfor-benekter-foreldre-vold-mot-barn/1916795

Det skjer selvfølgelig også at barn med sine følelser opplever urett og situasjoner mye sterkere enn foreldrene.

Men det vil jo da uansett være hennes levde sannhet.

Familieterapi er ikke bare enkelt, men kanskje nødvendig for at dere skal lytte til hverandres opplevelser og nå en form for forståelse - begge veier.

 

Anonymkode: fa49c...92c

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 9.53):

Vanskelig å si. Enten: 

1. Hun husker feil, overdriver eller lyver

2. Dere har vært drittforeldre og mangler selvinnsikt, husker

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 9.53):

Vanskelig å si. Enten: 

1. Hun husker feil, overdriver eller lyver

2. Dere har vært drittforeldre og mangler selvinnsikt, husker feil eller lyver 

Anonymkode: 22253...b2b

feil eller lyver 

Anonymkode: 22253...b2b

Hei 

1. Jeg kan ikke si at hun husker feil. vi kan ikke si hva hun skal huske. Det må hun selv avgjøre. Men en ting vet jeg er at vi har tre barn. Har prøvd å fulgt dem opp med sin idrett som de elsket når de var barn og ungdom. Har ikke tall på hvor mange kamper, treninger osv. vi har vært på. Vi har vært med på andre ting og tang med barna. Far i huset har vært trener for henne også.  Det jeg synes er rart at det eldeste barnet i huset ikke husker at hun på 24 år har hatt husarrest. for å være helt ærlig så husker jeg ikke det heller. Ja, vi har sagt i fra at det er nok. Men er ikke det lov å si i fra til barn/ungdom at nå er det nok ?Alt jeg kan si er at vi har gjort vårt beste. Jeg har på ingen måte hensikt å forsvare meg og far i huset. Vi har også innrømmet at vi har ikke gjort alt rett. Men vi har prøvd vårt beste med alle tre. Er det rett av hun på 24 år å komme med masse stygge beskyldninger mot sine foreldre? Jeg var ikke fornøyd med min oppvekst. Men det kunne ikke falle meg inn og klandre mine foreldre for dette. Jeg vet at de har gjort sitt beste for meg. 

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 10.30):

Hun husker det hun husker og har opplevd det hun mener. Dere får møte henne på veien og beklage at hun føler det sånn, men at dere ikke helt kan kjenne dere igjen. Si at du ikke trodde det var så ille som hun mener, og si unnskyld.

Mine foreldre nekter for ting som ble gjort mot meg som liten, og det er helt forferdelig. For da blir uretten dobbel mot meg, om du skjønner. Det at noen har slått deg, men så nekter for det, og du sitter igjen som slått, i tillegg til å blir kalt en løgner. Det er mye mye verre enn å måtte si unnskyld som forelder. Hilsen en mor.

Anonymkode: 359a1...11f

vi har sagt til henne at vi har ikke gjort alt rett i hennes barndom/ungdom. Men vi har gjort vårt beste. Så vi har beklaget til henne. Men hun ønsket ikke å godt vår unnskyldning i februar, men kommer først nå og sier at alle kan gjøre feil, til og med henne. Etter 8 mnd med terror mot oss , vil jeg si. Jeg har vært sykemeldt på grunn av dette. min mann havnet på legevakta med panikk angst. Jeg vet ikke. vi vil at alt skal bli bra, men er det rett av henne å bare kjøre over oss slik hun vil? når hun bestemmer noe, så er det greit. Hvorfor kunne hun ikke gi seg i februar? hvorfor kan ikke hun beklage til oss?

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 17.54):

Om hun hadde hatt det så ille som hun sier, hvorfor fortsetter hun da og komme på ferie hos dere?

Anonymkode: e6e20...2e9

Ja, det er ett godt spørsmål. Vi har bestandig vasket, ordnet, handlet , latt henne låne bil, m.m til hun har kommet hjem.

[AnonymBruker]

Høres jo ut som dere har forskjellige oppfatninger. Likevel, høres jo unektelig ut som hun har hatt en helt normal oppvekst? Mine foreldre, som alle andre gjorde også sine feil, men alle gjør jo feil.

Vet dere om hun har noen psykiske problemer? Min søster har psykiske problemet og slenger alle mulige beskyldninger i retning barndomshjemmet og hvor forferdelig hun har hatt det i oppveksten. Vi er 5 barn som er vokst opp i det hjemmet og vi 4 andre opplever at vi har hatt en trygg og god oppvekst.

Anonymkode: 26c4a...336

[kosmo]

Blåttvann skrev (På 21.8.2022 den 10.50):

Kanskje en tur til familieterapeut hadde gjort seg?

Umulig for noen av oss å spå om du eller hun har rett. Antakelig har dere rett begge to og må se hverandres side og anerkjenne dem for å komme dere forbi fortiden.

Synes også det er rart å glemme om man har gitt husarrest. På den andre siden ser jeg ikke problemet, det var helt vanlig da jeg vokste opp. Men har dere gitt husarrest på syltynt grunnlag så skjønner jeg jo at hun reagerer.

Så her må dere snakke sammen.

Hvis hun er en bortskjemt drittunge så kan dere ikke fortsette slik dere gjør, for det å ikke gi henne motstand vil bare fyre opp under hennes fjerne virkelighetsoppfatning. Men for at det ikke skal ha motsatt effekt må dere være sikre på at dere ikke faktisk har vært urimelige mot henne.

Så derfor: familieterapi!

Ja, hva skal jeg si. Hun sendte oss på familievernkontoret, men mente selv at hun ikke trengte det. Jeg og hennes pappa har vært der to ganger. for å være helt ærlig, altså husarrest. Hva er det? Nekte henne å gå ut? nekte henne telefon? altså vi har nok sendt henne på rommet noen ganger. Men hun har hatt ganske så frie tøyler. Kanskje det er problemet? Ja , da hun var 16 år fikk hun kjærest. Jeg var litt imot at hun skulle ligge der ofte. Det innrømmer jeg. hadde vi ikke rett til å bestemme litt ? så snart de er 18 år, så vet vi at vi ikke kan si noe.

 

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 10.34):

Hun ferierer hos dere med full kost og losji og er frekk nok til å klage og kjøre deg ned i grøfta?! Høres mer ut som 14 enn 24. Det er mange her inne som har hatt en vanskelig barndom og barndomshjemmet er derfor den siste plassen de vil tilbringe ferien, så jeg tenker du ikke skal ta på vei for dette. 

Anonymkode: b3f78...27b

Hei. 

 

Jeg har prøvd å ikke ta på vei for dette . Men det er utrolig tungt. både jeg og min mann er knust av alle disse beskyldninger vi har fått hos henne. Jeg har grått noen bøtter for å si det slik. Min mann er slik at han lukker seg inni seg selv, og vi er nok blitt deprimert av dette ja. Energi og tiltak til å gjøre noe har vi mistet totalt. 

[kosmo]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 10.45):

Var enda godt det ikke var livsgnisten du mistet.

Anonymkode: a710f...c77

ja den også 😕

[AnonymBruker]

Syns det høres voldsomt ut at du er sykemeldt og mannen har panikkangst pga uenighet om hvorvidt et voksent barn fikk husarrest eller ikke i ungdommen. Her må det garantert ligge mer bak, og det er meget mulig dere husker feil. Jeg kan f.eks huske veldig godt fra min egen barndom at jeg ble lagt over knærene og ble slått på baken med flat hånd som straff. Det var grusomt, ydmykende og smertefullt, og hadde jeg sagt noe til mine foreldre om det i dag hadde de nektet plent for at det skjedde. Men det skjedde, det er det ingen tvil om. Husker enda tanken der jeg håpte det var min mor som skulle slå og ikke min far, fordi hun ikke slo like hardt. Og jeg husker at jeg skrek og prøve å unndra meg straffen. Men det hadde nok aldri kommet til det punktet at mine foreldre 40 år senere hadde innrømmet noe som helst, akkurat som dere. 

Anonymkode: c7ae4...96f

[kosmo]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Syns det høres voldsomt ut at du er sykemeldt og mannen har panikkangst pga uenighet om hvorvidt et voksent barn fikk husarrest eller ikke i ungdommen. Her må det garantert ligge mer bak, og det er meget mulig dere husker feil. Jeg kan f.eks huske veldig godt fra min egen barndom at jeg ble lagt over knærene og ble slått på baken med flat hånd som straff. Det var grusomt, ydmykende og smertefullt, og hadde jeg sagt noe til mine foreldre om det i dag hadde de nektet plent for at det skjedde. Men det skjedde, det er det ingen tvil om. Husker enda tanken der jeg håpte det var min mor som skulle slå og ikke min far, fordi hun ikke slo like hardt. Og jeg husker at jeg skrek og prøve å unndra meg straffen. Men det hadde nok aldri kommet til det punktet at mine foreldre 40 år senere hadde innrømmet noe som helst, akkurat som dere. 

Anonymkode: c7ae4...96f

Vi nekter ikke for noe. Hennes tante har spurt om vi har slått henne . Noe hun nekter for. Synes du er hard mot meg. Vet at du ikke kjenner meg, mn vi har ikke slått våre barn. 

[Khloe P.T]

Men altså, om husarrest er det verste hun har å komme med så er det jammen ikke stort.

Går hun til psykolog e.l?  Jeg gjorde det i midten av 20-årene og da ble mange av mine "plager" koblet til oppveksten og foreldre. Jeg opplevde da en periode med opposisjon mot foreldrene mine. I dag ser jeg at dette ble helt feil.

[AnonymBruker]

kosmo skrev (På 21.8.2022 den 9.51):

Dette året har vært tøft. Det har vært problem før med vår datter på 24 år når hun har vært hjemme på ferie. Da har vi lagt oss flat for freden sin skyld. Men i år har fått høre så mye stygt om oss som foreldre at jeg vet ikke om jeg klarer å stå opprøyst lengere. Hun innrømmer selvsagt ikke at hun har sagt det. Hun skrev før helga at vi hadde gitt henne masse husarrest når hun var barn. Vel jeg husker ikke det🤷‍♀️😔 vi har nok sagt i fra og bedt henne gå på rommet, mn det har ikke vært ofte. 

Det er faktisk vanlig å gjenoppleve og å gå reflektere over barndommen sin på den alderen hun er I. Ting må plasseres og tenkes over. Og kombinert med det krenkelsens år 2022 så blir det dårlig match. Husarrest er en straff gitt i beste mening. For at hun skulle tenke over det hun hadde gjort og ikke gjøre det igjen. Det er nok ikke hva som hadde blitt valgt i dag, men dette var ikke i dag, det var dengang da. Hun burde tenke litt på hva hun har å være takknemlig for også. 

Jeg var kjempesint på foreldrene mine på den alderen der. Det var endel ting som ble konfrontert og det var ikke hyggelig. Jeg var rett og slett ikke særlig grei. 

Anonymkode: 9b339...dcd