Tung rusmisbruker i familien.

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at vi har en rusmisbruker i familien. Vedkommende har hatt flere runder med avrusing, men ender opp enda verre for hver utskriving.  Det er barn inne i bildet, og familien stiller opp for å hjelpe den som sitter med barna.  Nå har vi i familien hatt en stor diskusjon og uenigheten er stor. 
Vi stiller opp og blir skuffet gang på gang. Det siste nå var at rus ble valgt fremfor barnets første skoledag. 
Jeg mener at her har vedkommende tatt et valg, rus fremfor familie og barn. Jeg mener derfor at vi ikke skal bruke så mye ressurser på å være tilstede for den som ruser seg. Heller være et godt nett for den som sitter igjen med barna. Vi kan ikke stille opp og være den som blir brukt kun når det passer.  Det sliter tungt på hele familien.  Så hva gjør vi? Noen med erfaring som kan fortelle? 

Anonymkode: d80bd...6b5

[Hippogriff]

Det å stille opp og konstant bli skuffet av en tung rusmisbruker er så tungt at jeg ikke syns det er et valg familien som sådan kan velge på vegne av alle medlemmene. Hver enkelt må kunne ta stilling til det ut fra hvor mye hver enkelt tåler og orker.

Og de som velger å fortsette å stille opp bør være bevisste på å sette grenser rundt seg selv. Ellers blir man fort medavhengig og mister seg selv. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (9 minutter siden):

Det å stille opp og konstant bli skuffet av en tung rusmisbruker er så tungt at jeg ikke syns det er et valg familien som sådan kan velge på vegne av alle medlemmene. Hver enkelt må kunne ta stilling til det ut fra hvor mye hver enkelt tåler og orker.

Og de som velger å fortsette å stille opp bør være bevisste på å sette grenser rundt seg selv. Ellers blir man fort medavhengig og mister seg selv. 

Det er hva jeg mener, de greier ikke sette grenser for seg selv. Og til syvende og sist blir det meg som må være støtte for de som blir skuffet. Det er for meg en belastning som er svært stor mtp. Sorgen ved å ha mistet en nær til rus, slitet med å hjelpe til med små barn i tillegg til mine egne.  
Jeg vet jeg ikke kan bestemme på andres vegne, men jeg føler jeg må få dem til å forstå at de må gi slipp. 

Anonymkode: d80bd...6b5

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er hva jeg mener, de greier ikke sette grenser for seg selv. Og til syvende og sist blir det meg som må være støtte for de som blir skuffet. Det er for meg en belastning som er svært stor mtp. Sorgen ved å ha mistet en nær til rus, slitet med å hjelpe til med små barn i tillegg til mine egne.  
Jeg vet jeg ikke kan bestemme på andres vegne, men jeg føler jeg må få dem til å forstå at de må gi slipp. 

Anonymkode: d80bd...6b5

Men det blir jo akkurat det samme: Du kan ikke velge at de skal gi slipp mer enn de kan velge at du skal holde fast.

I dag fins det vel organisasjoner som jobber med pårørende av rusmisbrukere. Familien kan nok ha godt av å få litt veiledning - sammen - og så blir det helt grunnleggende å respektere hverandres valg her.

Dine grenser for deg selv må selvfølgelig respekteres, både direkte overfor rusmisbruker, men også indirekte ved at du ikke skal være søppelbøtte for skuffelsene til de som velger annerledes enn deg.

https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-innen-psykisk-helse-og-rus/

[AnonymBruker]

Dere må nok bare gi han opp. Han vet selv når han er klar for å bli rusfri.

Anonymkode: 367f3...e8b

[AnonymBruker]

man kan aldri hjelpe noen som egentlig ikke ønsker å bli hjulpet...    

Anonymkode: ee806...407

[AnonymBruker]

Som å lese om min bror. Hjerteskjærende men jeg kan ikke stille opp. Barna mine kjenner han ikke engang. Hele livet hans er i institusjoner. Jeg gråter og synes synd på han. Trist trist trist.

Anonymkode: 64e62...c53

[AnonymBruker]

Greit nok at dere ikke trenger å hjelpe fen rusavhengige med alt mulig (litt uklart hva dere hjelper med), men hvorfor mener du dere ikke skal stille opp for "den som sitter igjen med barna" (eksen hans?) ?

Anonymkode: 17558...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Greit nok at dere ikke trenger å hjelpe fen rusavhengige med alt mulig (litt uklart hva dere hjelper med), men hvorfor mener du dere ikke skal stille opp for "den som sitter igjen med barna" (eksen hans?) ?

Anonymkode: 17558...dec

Vi stiller opp for den som har barna og er rusfri.  Vi/jeg henter barna i bh og SFO flere ganger i uken og ordner middag. Da går dagene rundt for den som er i jobb. Passer gjerne barna i helgene slik at det kan være litt pause for den voksne rusfrie.  Den rusavhengige bor nå på hospits, men ringer ofte for å «låne» penger, trenger kjøring og lurer på hjelp ifbm. Avrusningsinstutisjoner - nye prosjekter hver uke.  
Her er bestemor til barna opptatt av at den rusavhengige må ha kontakt med sine barn.  Jeg mener det fører til så mye skuffelse at de bør skjermes i større grad. Bestemor gir ikke opp og håper at det skal bli en rusfri hverdag. Dette sliter på hele familiedynamikken. Det er tungt å avskrive et familiemedlem men noen valg må tas for å beskytte oss som står igjen. 

Anonymkode: d80bd...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi stiller opp for den som har barna og er rusfri.  Vi/jeg henter barna i bh og SFO flere ganger i uken og ordner middag. Da går dagene rundt for den som er i jobb. Passer gjerne barna i helgene slik at det kan være litt pause for den voksne rusfrie.  Den rusavhengige bor nå på hospits, men ringer ofte for å «låne» penger, trenger kjøring og lurer på hjelp ifbm. Avrusningsinstutisjoner - nye prosjekter hver uke.  
Her er bestemor til barna opptatt av at den rusavhengige må ha kontakt med sine barn.  Jeg mener det fører til så mye skuffelse at de bør skjermes i større grad. Bestemor gir ikke opp og håper at det skal bli en rusfri hverdag. Dette sliter på hele familiedynamikken. Det er tungt å avskrive et familiemedlem men noen valg må tas for å beskytte oss som står igjen. 

Anonymkode: d80bd...6b5

Dere er snille og flinke som hjelper! 

Bestemor har et rosenrødt syn på saken virker det som? 

Anonymkode: 28084...12f

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært tungt rusavhengig i mange år. Det er dessverre slik at den rusavhengige må nå bunnen, og dermed finne motivasjon til å bli rusfri. Før det, vil rusen oppleves som viktigere enn alt annet, også egne barn. Jeg var i behandling i 2017 og har nå vært rusfri i over 5 år. Det har vært umenneskelig tøft, men det kom i hvert fall for meg til et punkt hvor livet i rus var så jævlig at jeg enten måtte velge å avslutte livet, eller gi livet en siste sjanse. 

Anonymkode: 9ec08...cd3

[AnonymBruker]

En ex-narkoman sa i et intervju at det på en måte var en lettelse når moren sluttet å gi ham penger. Selv om han ble sur med en gang. Fordi han da etterhvert slapp å spørre, noe som også var tungt for ham.

Anonymkode: 3e8f3...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har selv vært tungt rusavhengig i mange år. Det er dessverre slik at den rusavhengige må nå bunnen, og dermed finne motivasjon til å bli rusfri. Før det, vil rusen oppleves som viktigere enn alt annet, også egne barn. Jeg var i behandling i 2017 og har nå vært rusfri i over 5 år. Det har vært umenneskelig tøft, men det kom i hvert fall for meg til et punkt hvor livet i rus var så jævlig at jeg enten måtte velge å avslutte livet, eller gi livet en siste sjanse. 

Anonymkode: 9ec08...cd3

Så bra for deg at du er kommet ut av det.  🌸Hva med familien din? Støttet de deg? Eller kuttet kontakten? Bestemor mener det ikke er håp om vi kutter, og det er vel problemet vårt.

 

Anonymkode: d80bd...6b5

[AnonymBruker]

Familien slo ikke hånden av meg, men mange holdt avstand. Det er viktig å tenke på at bak et tungt rusmisbruk ligger en enorm smerte som den rusavhengige ikke vet hvordan man skal klare å leve med. Livet blir for vanskelig, og man klarer bare å føle seg trygg/orker å være i live når man ruser seg, for da mildnes de vonde tankene og følelsene. 

Anonymkode: 9ec08...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så bra for deg at du er kommet ut av det.  🌸Hva med familien din? Støttet de deg? Eller kuttet kontakten? Bestemor mener det ikke er håp om vi kutter, og det er vel problemet vårt.

 

Anonymkode: d80bd...6b5

Har svart i innlegget under, glemte å gå inn i ditt innlegg! 

Anonymkode: 9ec08...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har svart i innlegget under, glemte å gå inn i ditt innlegg! 

Anonymkode: 9ec08...cd3

Ja, da ble det visst innlegget OVER 🙂

Anonymkode: 9ec08...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dere må nok bare gi han opp. Han vet selv når han er klar for å bli rusfri.

Anonymkode: 367f3...e8b

Enig. Min søster var gjennom det samme med sin datter. En dag måtte hun kaste henne ut. Var iskaldt ute. Dette gjorde at hun forandret livet sitt og har vært rusfri i 10 år nå 

Anonymkode: 7f610...002

[Gjest Luksusbia]

Det er opp til hver enkelt å sette grenser for seg selv. Høres ut som du stiller opp masse for den rusfrie. Husk at tungt rusavhengie også har følelser. Men støtter absolutt å ikke låne bort penger!

[AnonymBruker]

On 8/21/2022 at 10:02 AM, AnonymBruker said:

Vi stiller opp for den som har barna og er rusfri.  Vi/jeg henter barna i bh og SFO flere ganger i uken og ordner middag. Da går dagene rundt for den som er i jobb. Passer gjerne barna i helgene slik at det kan være litt pause for den voksne rusfrie.  Den rusavhengige bor nå på hospits, men ringer ofte for å «låne» penger, trenger kjøring og lurer på hjelp ifbm. Avrusningsinstutisjoner - nye prosjekter hver uke.  
Her er bestemor til barna opptatt av at den rusavhengige må ha kontakt med sine barn.  Jeg mener det fører til så mye skuffelse at de bør skjermes i større grad. Bestemor gir ikke opp og håper at det skal bli en rusfri hverdag. Dette sliter på hele familiedynamikken. Det er tungt å avskrive et familiemedlem men noen valg må tas for å beskytte oss som står igjen. 

Anonymkode: d80bd...6b5

Med andre ord: Dere stiller opp masse for den rusfrie forelderen, slik at h*n kan stille opp for den rusmisbrukende forelderen. Hvis jeg har forstått riktig?

I så fall er dette svært typisk mønster der ett menneskes avhengighetsproblem spres videre til flere andre: Rusmisbrukeren kjører livet i grøfta med rus, nær pårørende gjør alt for å hjelpe misbrukeren, pårørende trenger da selv hjelp fra andre, som så stiller opp og hjelper.

Resultat: Et helt nettverk av pårørende og hjelpere som gjør alt for å håndtere skadevirkningene av ett menneskes avhengighet, mens dette mennesket får letnet belastningene og dermed fortsetter som før.

Anonymkode: 99059...c7e