Utbrent-Hvordan komme seg tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt siden april pga utbrenthet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til jobb og til hverdagen?

Jeg jobber 50% nå og hviler de dagene jeg ikke er på jobb. Føler 50% er for mye og da det føles som kroppen er tom for energi kl 12.

Legen har gitt meg beskjed om å gjøre ting jeg liker og som gir meg energi, men alt som jeg likte før (og fremdeles liker) sliter meg ut.  Å være med venner (selv bare 2 timer sliter meg ut)

Noen her som har tips til hvordan jeg kan overleve hverdagen og komme meg opp igjen? Tror ikke jeg er deprimert (føler meg ihvertfall ikke det) men det føles som kroppen er tappet for energi.

Anonymkode: 3d8b9...46f

[AnonymBruker]

Ser flere skriver at man må hvile seg dagen etter en aktivitet. Men om du da jobber dagen etterpå så vil du jo ikke kunne hente deg inn. 

Jeg har personlig veldig stor tro på Yoga mot utbrenthet ( og andre plager) trenger ikke være hard Yoga heller.  Under nedstegningen i Mars gjor jeg Yoga hver dag, jeg har aldri opplevd å føle meg så fysisk og psykisk bra som den mnd i isolasjon. 

Anonymkode: fe651...f74

[AnonymBruker]

Har vurdert å begynne med yoga for å se om jeg finner mer ro av det.

Bruker du en app eller går du på treningssenter?

Anonymkode: 3d8b9...46f

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å kutte ut alt. Man er overbelastet, fullstendig. Hvis man er deprimert, som kan føles på samme måte, trenger man å presse seg til å gjøre ting, fordi man har for lite aktivitet. Inaktiviteten avler inaktivitet. Men utbrenthet er jo overbelastning og man trenger hvile, hvile og atter hvile. Hvile kan også være aktivitet. Men man må kjenne at det ikke tapper deg. Sliter du mentalt? Da må du få hjelp til det også. Hjelper ikke å hvile, hvis man overtenker døgnet rundt f.eks. 

Jeg fortsatte å prøve. Gjorde x og gjorde y, fordi "jeg kan jo ikke bare stoppe opp" og "jeg greier det jo". Men jeg greide det på bekostning av helsa. Til slutt måtte jeg ligge i ro på et rom i mørket fordi samtaler, serier, ALT gjorde meg svimmel og uggen. Uten at det hadde noen egentlig fysisk forklaring. Og etter en stund med det, der jeg fremdeles prøvde å ha samtaler med folk, eller å gå noen turer fordi dette var jo bra for meg, så "ga jeg opp". Jeg tenkte ... okei, nå bare aksepterer jeg at jeg ikke gjør noe noen uker. Hver gang jeg gjorde noe som gjorde meg svimmel og uvel så stoppet jeg. Sa til meg selv at jeg ikke hadde kapasitet. Sluttet å bry meg hva andre mente, fordi jeg selv innså at det bare var jeg som kunne redde helsa mi. Så jeg møtte ikke noen på en stund. Gjorde svært lite. Husker ikke en gang hva jeg gjorde de månedene. Men jeg ble bedre. Så begynte jeg å presse meg selv, og kjenner at jeg nesten er tilbake på samme sted igjen. Så nå tenker jeg å gjøre det samme. Ingen krav. For kroppen holder jo på å kverkes av hele greia. 

Men det er viktig at du vet at du er utbrent og ikke deprimert, for det trenger to motsatte tiltak. 

Sikkert også lurt å ta en god kikk på hvilke faktorer som har gjort deg utbrent. Våge å gi slipp på eller kutte kontakten med folk og aktiviteter som ikke lenger tjener deg. Våge å se på gamle sår. 

Anonymkode: 67e3a...d8e

[AnonymBruker]

Altså, jeg må legge til: man skal ikke bare kutte ut alt for alltid. Men etter hvert vil man begynne å kjenne motivasjon og lyst igjen for ting. Og det skal man hegne opp. Det er det som vil bygge deg opp igjen! 

Anonymkode: 67e3a...d8e

[Skriblerinna]

Yoga, ja!! Men viktigst: aksepter situasjonen. Hvis kroppen og hodet sier til deg at du må ta det med ro, ta det ordentlig med ro. Gi deg selv all den tiden du trenger, selv om det kan bety år. 

[AnonymBruker]

Jobb med mindfullness.
Og da mener jeg ikke meditasjon og sånn.. men bare å stoppe opp og legge merke til det som er rundt deg. Og prøve å være tilstede i øyeblikket. 

Og lytt til kroppen din. Det er bra å gjøre mer av ting du egentlig liker - men ikke push deg selv for hardt, heller. Ikke gjør ting fordi du føler at du «burde».

Hvis det blir for tungt å være sosial i 2 timer, så holder det kanskje med bare 1 time da(evt. bare 30 min) - i en liten stund framover, nå?💚

Pass på at du er i aktivitet/ute hver dag: det kan være en liten tur på 20-30 min bare. Helst på morgenen, så du får dagslys. Og så kan du hvile etterpå.
Og pass på at du har god søvnhygiene. 

Tror det viktigste blir å lytte til kroppen din. Hvis du kjenner at du har bittelitt overskudd og lyst, til å gjøre noe som du liker, så burde du gjøre det - men hvil deg, hvis ikke. 

Prøv å fokusere på å spise mat som gir deg energi. 
 

Vær god mot deg selv - og ikke ha dårlig samvittighet for at du må ta det litt rolig nå framover.

 

God bedring!🌼
 

Anonymkode: c23cf...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har vært sykemeldt siden april pga utbrenthet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til jobb og til hverdagen?

Jeg jobber 50% nå og hviler de dagene jeg ikke er på jobb. Føler 50% er for mye og da det føles som kroppen er tom for energi kl 12.

Legen har gitt meg beskjed om å gjøre ting jeg liker og som gir meg energi, men alt som jeg likte før (og fremdeles liker) sliter meg ut.  Å være med venner (selv bare 2 timer sliter meg ut)

Noen her som har tips til hvordan jeg kan overleve hverdagen og komme meg opp igjen? Tror ikke jeg er deprimert (føler meg ihvertfall ikke det) men det føles som kroppen er tappet for energi.

Anonymkode: 3d8b9...46f

Hvorfor jobber du 100% hver andre dag? Er det ikke mer mening i å jobbe 50% hver dag? Du bør også få inn en daglig gåtur på 30-60 minutter, og 2-4 treninger per uke. Klarer du ikke sjonglere jobb, sosialt liv, aktivitet og trening? Da må du be lege sykemelde deg nok til at du får krefter til trening. Uten trening - ingen bedring.

At noe gir deg glede har også en egenverdi. Gjør ting som gir deg glede (og tapper deg for energi) fordi det er god øvelse på aktivitet. Men viktigst av alt er altså trening.

 

Anonymkode: bb96f...da4

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 3757e...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 14.07):

Hvorfor jobber du 100% hver andre dag? Er det ikke mer mening i å jobbe 50% hver dag? Du bør også få inn en daglig gåtur på 30-60 minutter, og 2-4 treninger per uke. Klarer du ikke sjonglere jobb, sosialt liv, aktivitet og trening? Da må du be lege sykemelde deg nok til at du får krefter til trening. Uten trening - ingen bedring.

At noe gir deg glede har også en egenverdi. Gjør ting som gir deg glede (og tapper deg for energi) fordi det er god øvelse på aktivitet. Men viktigst av alt er altså trening.

 

Anonymkode: bb96f...da4

Dette er helt feil. Når du er utbrent er du det både psykisk og fysisk. Kun hvile, søvn og godt kosthold som funker. Jeg smalt i veggen i slutten av februar, og er fortsatt fryktelig energiløs og sliten. Vært mange tårer, mye angst, vondter og frustrasjon da jeg er en energisk person. Men 17 års stress, ptsd, alenemamma har satt sine spor. Elsker å trene, men der det før ga meg energi gir det nå slitenhet. Vært så frustrert mange ganger, trodd jeg har ME, vært alvorlig syk etc. Jeg vil bare det skal gå over, men det går treigt 😭 Du er ikke alene ♥️

Anonymkode: 6439a...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 14.07):

Hvorfor jobber du 100% hver andre dag? Er det ikke mer mening i å jobbe 50% hver dag? Du bør også få inn en daglig gåtur på 30-60 minutter, og 2-4 treninger per uke. Klarer du ikke sjonglere jobb, sosialt liv, aktivitet og trening? Da må du be lege sykemelde deg nok til at du får krefter til trening. Uten trening - ingen bedring.

At noe gir deg glede har også en egenverdi. Gjør ting som gir deg glede (og tapper deg for energi) fordi det er god øvelse på aktivitet. Men viktigst av alt er altså trening.

 

Anonymkode: bb96f...da4

Jeg blir stressa bare av å lese det her. Viktigst av alt er absolutt ikke trening. Trening (i form av høy puls) skaper stress i kroppen som gjør at utbrentheten ikke forbedrer seg. Rolig aktivitet, gange, rolig tur i skog og mark eller mediyoga er lurt, men først og fremst hvile. Du blander depresjon og utbrenthet her altså, ikke gi råd på ting du ikke har peiling på. 

Anonymkode: 438e6...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er helt feil. Når du er utbrent er du det både psykisk og fysisk. Kun hvile, søvn og godt kosthold som funker. Jeg smalt i veggen i slutten av februar, og er fortsatt fryktelig energiløs og sliten. Vært mange tårer, mye angst, vondter og frustrasjon da jeg er en energisk person. Men 17 års stress, ptsd, alenemamma har satt sine spor. Elsker å trene, men der det før ga meg energi gir det nå slitenhet. Vært så frustrert mange ganger, trodd jeg har ME, vært alvorlig syk etc. Jeg vil bare det skal gå over, men det går treigt 😭 Du er ikke alene ♥️

Anonymkode: 6439a...e53

Jeg har også hatt det akkurat sånn! Vært sikker på at jeg har ME. Gjorde som noen anbefalte, meldte meg inn på treningssenter og ble kjempedårlig og verre av det hver gang. Til slutt måtte jeg kaste in håndkle på det og ta noen andre store grep i livet. Anser meg som helt frisk i dag. Det er håp ❤️

Anonymkode: 035c3...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har også hatt det akkurat sånn! Vært sikker på at jeg har ME. Gjorde som noen anbefalte, meldte meg inn på treningssenter og ble kjempedårlig og verre av det hver gang. Til slutt måtte jeg kaste in håndkle på det og ta noen andre store grep i livet. Anser meg som helt frisk i dag. Det er håp ❤️

Anonymkode: 035c3...7e4

Hvor lenge var du syk da? Godt å høre ❤️

Anonymkode: 438e6...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2022 den 23.53):

Mitt beste tips er å kutte ut alt. Man er overbelastet, fullstendig. Hvis man er deprimert, som kan føles på samme måte, trenger man å presse seg til å gjøre ting, fordi man har for lite aktivitet. Inaktiviteten avler inaktivitet. Men utbrenthet er jo overbelastning og man trenger hvile, hvile og atter hvile. Hvile kan også være aktivitet. Men man må kjenne at det ikke tapper deg. Sliter du mentalt? Da må du få hjelp til det også. Hjelper ikke å hvile, hvis man overtenker døgnet rundt f.eks. 

Jeg fortsatte å prøve. Gjorde x og gjorde y, fordi "jeg kan jo ikke bare stoppe opp" og "jeg greier det jo". Men jeg greide det på bekostning av helsa. Til slutt måtte jeg ligge i ro på et rom i mørket fordi samtaler, serier, ALT gjorde meg svimmel og uggen. Uten at det hadde noen egentlig fysisk forklaring. Og etter en stund med det, der jeg fremdeles prøvde å ha samtaler med folk, eller å gå noen turer fordi dette var jo bra for meg, så "ga jeg opp". Jeg tenkte ... okei, nå bare aksepterer jeg at jeg ikke gjør noe noen uker. Hver gang jeg gjorde noe som gjorde meg svimmel og uvel så stoppet jeg. Sa til meg selv at jeg ikke hadde kapasitet. Sluttet å bry meg hva andre mente, fordi jeg selv innså at det bare var jeg som kunne redde helsa mi. Så jeg møtte ikke noen på en stund. Gjorde svært lite. Husker ikke en gang hva jeg gjorde de månedene. Men jeg ble bedre. Så begynte jeg å presse meg selv, og kjenner at jeg nesten er tilbake på samme sted igjen. Så nå tenker jeg å gjøre det samme. Ingen krav. For kroppen holder jo på å kverkes av hele greia. 

Men det er viktig at du vet at du er utbrent og ikke deprimert, for det trenger to motsatte tiltak. 

Sikkert også lurt å ta en god kikk på hvilke faktorer som har gjort deg utbrent. Våge å gi slipp på eller kutte kontakten med folk og aktiviteter som ikke lenger tjener deg. Våge å se på gamle sår. 

Anonymkode: 67e3a...d8e

Dette er gode råd. Man trenger å koble helt ut. Jeg prøvde også i starten å jobbe femti prosent men jeg fikk aldri slappet av. Hvilte ikke når jeg var borte fra jobb, tenkte på alt jeg skulle gjøre og stresset. Tilslutt greide jeg verken å spise, sove, eller noe. Da ble jeg 100% sykmeldt. Begynte å hvile ordentlig. Ante ikke hva som foregikk på jobb. Ble tvunget til å finne ut hva JEG liker å gjøre og bruke tid på det, noe jeg ikke hadde gjort på veldig lenge og måtte øve på. Trening gikk ikke i begynnelsen men jeg gikk noen hundre meter til skog og trappet opp gradvis og forsiktig. Og hvilte mye i mellom turene. Holdt meg unna alt av støy og stress, aldri i byen eller butikker når det var lørdag eller ettermiddag. Ble smått om senn bedre men det tok mye mer tid enn jeg trodde. Stoppet og regulerte meg, hvilte når jeg begynte å bli kvalm, svimmel eller hodepine. Utbrenthet er ikke lett. Det er ganske skremmende å oppleve hvordan kroppen kobler ut hodet, hvor mye det påvirker kroppen kognitivt og fysisk. Man blir til slutt tvunget til å lytte til kroppen når symptomene blir for sterke.

Anonymkode: 64fc1...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor lenge var du syk da? Godt å høre ❤️

Anonymkode: 438e6...8ce

Tok meg 3 år, men ved å endre de tingene som gjorde meg utbrent i utgangspunktet ble jeg veldig fort bra 🙂 Så om jeg hadde endret det tidligere kunne jeg kanskje blitt enda fortere frisk, men det vet jeg jo ikke. 

Anonymkode: 035c3...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 14.07):

Hvorfor jobber du 100% hver andre dag? Er det ikke mer mening i å jobbe 50% hver dag? Du bør også få inn en daglig gåtur på 30-60 minutter, og 2-4 treninger per uke. Klarer du ikke sjonglere jobb, sosialt liv, aktivitet og trening? Da må du be lege sykemelde deg nok til at du får krefter til trening. Uten trening - ingen bedring.

At noe gir deg glede har også en egenverdi. Gjør ting som gir deg glede (og tapper deg for energi) fordi det er god øvelse på aktivitet. Men viktigst av alt er altså trening.

 

Anonymkode: bb96f...da4

Dette er helt feil. Da jeg ble utbrent ble jeg sykere og sykere jo mer jeg trente. Tilslutt kollapset kroppen av utmattelse og ble liggende i stressreaksjon med svetting og hjertebank. Hvile er det som måtte til. Masse hvile og etterhvert aktivitetstilpasning. Veldig forsiktig, bare små turer. 

Anonymkode: 64fc1...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 14.07):

Men viktigst av alt er altså trening.

Viktigst av alt ved depresjon: trening

Viktigst av alt ved utbrenthet: hvile

Anonymkode: 64fc1...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Viktigst av alt ved depresjon: trening

Viktigst av alt ved utbrenthet: hvile

Anonymkode: 64fc1...d1b

helt riktig.

Anonymkode: a2856...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2022 den 19.54):

Jeg har vært sykemeldt siden april pga utbrenthet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til jobb og til hverdagen?

Jeg jobber 50% nå og hviler de dagene jeg ikke er på jobb. Føler 50% er for mye og da det føles som kroppen er tom for energi kl 12.

Legen har gitt meg beskjed om å gjøre ting jeg liker og som gir meg energi, men alt som jeg likte før (og fremdeles liker) sliter meg ut.  Å være med venner (selv bare 2 timer sliter meg ut)

Noen her som har tips til hvordan jeg kan overleve hverdagen og komme meg opp igjen? Tror ikke jeg er deprimert (føler meg ihvertfall ikke det) men det føles som kroppen er tappet for energi.

Anonymkode: 3d8b9...46f

Men slapper du egentlig av? 
Jeg gjorde ikke det. For jeg gikk å hadde konstant dårlig samvittighet ovenfor jobb, kolleger og venner... Jeg hadde konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte holde leiligheten ryddig nok... 
Jeg gikk å tenkte hele tiden på hvorfor jeg ikke mestret det, hva jeg kunne gjøre for å bli bedre, hvor skuffet jeg var over meg selv, og hvor dårlig person jeg var som ikke klarte gjøre alt jeg gjorde før. 

Løsningen ble samtaleterapi/gruppeterapi i to år, og tre år med 100% sykemelding. 
Jeg hadde ikke hatt noen tegn til psykiske lidelser før, men det å ha så mye dårlig samvittighet slo ut i kraftig depresjon, og angst. 
Og jeg måtte lære meg like meg selv igjen, og være snill med meg selv. Jeg måtte lære meg si nei, prioritere riktig for meg, og ikke minst lytte til kroppen. 

Anonymkode: bb39c...8c5

[Carrot]

I stedenfor å jobbe 50% med hele dager jobb til lunsj og på den måten få hvile hver dag..