Samboer og familie takler ikke så godt mitt barn fra tidligere forhold

[AnonymBruker]

Vi er under utredning innenfor autisme/asperger. Jeg har jobbet med barn tidligere, men har sluttet for å kun fokusere på mine barn. Jeg har fysisk arbeid nå og derfor hodet mer på plass til å følge opp mine barn. 

Samboer og jeg har et felles barn som er et barn uten særlige utfordringer. Så har jeg et barn fra tidligere med en god del ekstra utfordringer.

Barnet er veldig opptatt av å ha ting på sin måte, snakkes kun til på en spesiell måte, takler ikke irettesettelse, gir ikke kos og klemmer, sitter kun på mitt fang, spesielle leker, pluss mer.

Samboer takler ikke de tøffeste periodene med barnet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Disse utfordringene var ikke så synlig før, men må merkes det godt. Det er mange som ikke takler å være barnepike for barnet, så det er ikke bare stefar. 

Jeg og mulig barnepike og samboer prater mye om hvordan ting bør håndteres med barnet. Samboer reagerer da på at det blir forskjellsbehandling av barnet vi har sammen. 

Det er bare jeg som kan lage mat til barnet, bare jeg som kan stelle og legge barnet, bare jeg som kan irettesette. Noe som fører til at yngste får lite tid med mamma når eldste er her. 

Noen råd på hvordan man håndterer slikt? 

Anonymkode: 13834...d15

[Pilleville]

Har far barnet halve tiden?

[Fiolette83]

Jeg anbefaler at stefar får delta i utredningsprosessen om det er mulig. Hvis eldste barnet ditt får en diagnose så bør stefar få samme informasjon som dere foreldre. Gjerne kurs fra bup. Felles veiledning eller kurs på familiesenteret (hvis dette finnes i din kommune) kan også være lurt. Et barn med autisme vil ha behov for en helt annen tilnærming og tilrettelegging enn det andre barnet dere har. Dette må stefar forstå, men da må han også ha kunnskap om diagnosen. Ta i mot all oppfølging og hjelp dere kan få. Det vil kreve mye mer av dere å følge opp dette barnet enn barnet uten diagnose. Etterhvert må også søskenet få informasjon på en tilpasset måte om hvorfor storebror er annerledes og hvorfor dere må gjøre ting litt annerledes for han. Det finnes informasjon og pårørende grupper for søsken også som kan være aktuelt. Ønsker deg masse lykke til. 

[Marimma]

Det kan nok være sårt for din nye mann at deres fellesbarn må tilsidesettes hver gang ditt andre barn er der. Og det forstår jeg, for han ser nok også hvor krevende dette vil bli for hans barn etterhvert. Det har nok lite med at det er et stebarn å gjøre, men at det faktisk forskjellsbehandles, om enn hvor legitimt. Å ikke kunne irettesette et barn jeg hadde bodd med hadde jeg rett og slett ikke godtatt i lengden. Vil anbefale at dere går til fvk og eventuelt bup sammen, for å kunne finne noen løsninger og felles forståelse. Her må nok du også slippe opp litt og ikke la barnet styre absolutt alle premisser selv om barnet yter motstand.

[AnonymBruker]

ShellyScriber skrev (1 time siden):

Det er jo ikke så rart. De må bruke tid og energi på et barn som ikke er deres.

Utrolig nok finns det menn som er pedagoger, barnehageansatte, eller som jobber i skolen. Helt rart at menn kan være omsorgsfulle altså. 🤯 tenk at de vil jobbe med barn. Og bryr seg om dem. 🏳

Anonymkode: 69775...830

[AnonymBruker]

ShellyScriber skrev (Akkurat nå):

Da får de penger for det.

Ingen bryr seg om barn med unntak av foreldrene.

Jo mange menn bryr seg om barn

Anonymkode: 69775...830

[AnonymBruker]

TS, du må begynne å slippe opp litt - barnet skal ikke få styre skuta selv om hen har diagnose og utfordringer. Du gjør ingen en bjørnetjeneste, ved å sy puter under armene og trå på eggeskall. Her må stefar også få komme på banen og barnet kan ikke alltid få det som hen vil, det forstår vel du også? Selv om hen har en diagnose så skal barnet bli voksen en gang, ut i livet - alene. Og da må barne være rustet nok til dette også, og barnet kommer ikke til å bli verken selvstendig eller rustet for voksenlivet/ungdomslivet - hvis mor gjør alt og føyer seg til barnet. 
 

Barn med diagnoser trenger ekstra informasjon, ekstra tilrettelegging, ja, men barn med diagnoser skal ikke alltid få det som dem vil - å få fripass for dårlig oppførsel og utbrudd. Det er med på å dyrke en svært uheldig adferd. Så jeg forstår stefar veldig godt, håper han er inkludert i utredningsprosessen og med på informasjonsmøter og alt som er med instanser. For det må han bli med på! Men så må også du bli flinkere til å fortelle barnet, at "nei nå skal xxxx lage middagen, nå skal mamma gjøre noe annet". 

Anonymkode: 080bd...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS, du må begynne å slippe opp litt - barnet skal ikke få styre skuta selv om hen har diagnose og utfordringer. Du gjør ingen en bjørnetjeneste, ved å sy puter under armene og trå på eggeskall. Her må stefar også få komme på banen og barnet kan ikke alltid få det som hen vil, det forstår vel du også? Selv om hen har en diagnose så skal barnet bli voksen en gang, ut i livet - alene. Og da må barne være rustet nok til dette også, og barnet kommer ikke til å bli verken selvstendig eller rustet for voksenlivet/ungdomslivet - hvis mor gjør alt og føyer seg til barnet. 
 

Barn med diagnoser trenger ekstra informasjon, ekstra tilrettelegging, ja, men barn med diagnoser skal ikke alltid få det som dem vil - å få fripass for dårlig oppførsel og utbrudd. Det er med på å dyrke en svært uheldig adferd. Så jeg forstår stefar veldig godt, håper han er inkludert i utredningsprosessen og med på informasjonsmøter og alt som er med instanser. For det må han bli med på! Men så må også du bli flinkere til å fortelle barnet, at "nei nå skal xxxx lage middagen, nå skal mamma gjøre noe annet". 

Anonymkode: 080bd...7e9

Jeg føyer meg ikke, det er normale regler og grenser. 

Anonymkode: 13834...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føyer meg ikke, det er normale regler og grenser. 

Anonymkode: 13834...d15

Det er på ingen måte innen for normale regler og grenser at barnet får diktere hvem som skal lage middagen og at mamma ikke skal bruke tid på småsøsken når han/hun er i huset.

Anonymkode: afbd7...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føyer meg ikke, det er normale regler og grenser. 

Anonymkode: 13834...d15

Det du beskriver er langt fra normalen. Det vet du også ettersom du ikke styrer så mye for ditt andre barn 

Anonymkode: cc991...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS, du må begynne å slippe opp litt - barnet skal ikke få styre skuta selv om hen har diagnose og utfordringer. Du gjør ingen en bjørnetjeneste, ved å sy puter under armene og trå på eggeskall. Her må stefar også få komme på banen og barnet kan ikke alltid få det som hen vil, det forstår vel du også? Selv om hen har en diagnose så skal barnet bli voksen en gang, ut i livet - alene. Og da må barne være rustet nok til dette også, og barnet kommer ikke til å bli verken selvstendig eller rustet for voksenlivet/ungdomslivet - hvis mor gjør alt og føyer seg til barnet. 
 

Barn med diagnoser trenger ekstra informasjon, ekstra tilrettelegging, ja, men barn med diagnoser skal ikke alltid få det som dem vil - å få fripass for dårlig oppførsel og utbrudd. Det er med på å dyrke en svært uheldig adferd. Så jeg forstår stefar veldig godt, håper han er inkludert i utredningsprosessen og med på informasjonsmøter og alt som er med instanser. For det må han bli med på! Men så må også du bli flinkere til å fortelle barnet, at "nei nå skal xxxx lage middagen, nå skal mamma gjøre noe annet". 

Anonymkode: 080bd...7e9

Du vet at bjørnetjeneste betyr det motsatte av hva du tror? Å gjøre noen en bjørnetjeneste er faktisk å IKKE gjøre noen en tjeneste, men tvert i mot… 

Anonymkode: c71bc...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS, du må begynne å slippe opp litt - barnet skal ikke få styre skuta selv om hen har diagnose og utfordringer. Du gjør ingen en bjørnetjeneste, ved å sy puter under armene og trå på eggeskall. Her må stefar også få komme på banen og barnet kan ikke alltid få det som hen vil, det forstår vel du også? Selv om hen har en diagnose så skal barnet bli voksen en gang, ut i livet - alene. Og da må barne være rustet nok til dette også, og barnet kommer ikke til å bli verken selvstendig eller rustet for voksenlivet/ungdomslivet - hvis mor gjør alt og føyer seg til barnet. 
 

Barn med diagnoser trenger ekstra informasjon, ekstra tilrettelegging, ja, men barn med diagnoser skal ikke alltid få det som dem vil - å få fripass for dårlig oppførsel og utbrudd. Det er med på å dyrke en svært uheldig adferd. Så jeg forstår stefar veldig godt, håper han er inkludert i utredningsprosessen og med på informasjonsmøter og alt som er med instanser. For det må han bli med på! Men så må også du bli flinkere til å fortelle barnet, at "nei nå skal xxxx lage middagen, nå skal mamma gjøre noe annet". 

Anonymkode: 080bd...7e9

Du vet at bjørnetjeneste betyr det motsatte av hva du tror? Å gjøre noen en bjørnetjeneste er faktisk å IKKE gjøre noen en tjeneste, men tvert i mot… 

Anonymkode: c71bc...73f

[AnonymBruker]

Og ts, det opplegget ditt hadde ikke jeg taklet heller. Du lar jo ungen styre huset? Diagnoser eller ei, motgang må barn lære seg å tåle. Det der er jo tragisk. Du kommer til å bli singel snart om du ikke skjerper deg! 

Anonymkode: c71bc...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du vet at bjørnetjeneste betyr det motsatte av hva du tror? Å gjøre noen en bjørnetjeneste er faktisk å IKKE gjøre noen en tjeneste, men tvert i mot… 

Anonymkode: c71bc...73f

Tipper at det er tastefeil og skulle stå "du gjør ungen en bjørnetjeneste ved at blabla... som er jo riktig. 

Anonymkode: 009a4...843

[AnonymBruker]

Det er derfor en bør få alle barna med samme far. Man har ikke denslags enorm tålmodighet med barn som ikke er ens biologiske..

Anonymkode: 517cf...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er derfor en bør få alle barna med samme far. Man har ikke denslags enorm tålmodighet med barn som ikke er ens biologiske..

Anonymkode: 517cf...38c

Nuvel. Mor er mor til begge barna, men vier likevel mest oppmerksomhet til det ene barnet 

Anonymkode: cc991...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Utrolig nok finns det menn som er pedagoger, barnehageansatte, eller som jobber i skolen. Helt rart at menn kan være omsorgsfulle altså. 🤯 tenk at de vil jobbe med barn. Og bryr seg om dem. 🏳

Anonymkode: 69775...830

Det å være i en jobb er ikke det samme som å bry seg med hjerte. Vi lærer å holde en avstand. Mange med personlighetsforstyrrelser søker også ofte jobber der de får en maktposisjon fordi det gir dem bensin på bålet å styre over mennesker.

Anonymkode: 440d8...e57

[Apis]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Det er bare jeg som kan lage mat til barnet, bare jeg som kan stelle og legge barnet, bare jeg som kan irettesette. Noe som fører til at yngste får lite tid med mamma når eldste er her. 

Noen råd på hvordan man håndterer slikt? 

Anonymkode: 13834...d15

Vil du at det skal være slik? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi er under utredning innenfor autisme/asperger. Jeg har jobbet med barn tidligere, men har sluttet for å kun fokusere på mine barn. Jeg har fysisk arbeid nå og derfor hodet mer på plass til å følge opp mine barn. 

Samboer og jeg har et felles barn som er et barn uten særlige utfordringer. Så har jeg et barn fra tidligere med en god del ekstra utfordringer.

Barnet er veldig opptatt av å ha ting på sin måte, snakkes kun til på en spesiell måte, takler ikke irettesettelse, gir ikke kos og klemmer, sitter kun på mitt fang, spesielle leker, pluss mer.

Samboer takler ikke de tøffeste periodene med barnet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Disse utfordringene var ikke så synlig før, men må merkes det godt. Det er mange som ikke takler å være barnepike for barnet, så det er ikke bare stefar. 

Jeg og mulig barnepike og samboer prater mye om hvordan ting bør håndteres med barnet. Samboer reagerer da på at det blir forskjellsbehandling av barnet vi har sammen. 

Det er bare jeg som kan lage mat til barnet, bare jeg som kan stelle og legge barnet, bare jeg som kan irettesette. Noe som fører til at yngste får lite tid med mamma når eldste er her. 

Noen råd på hvordan man håndterer slikt? 

Anonymkode: 13834...d15

Det som er viktig å kreve er at han setter seg inn i hva utfordringen går ut på. Også må dere finne ut av hvordan sånt skal løses iht fagfolk.  Feks mange med adhd blir ansett som late, feks hvis de sliter med å ta mot beskjeder og sliter med å komme igang med oppgaver. Men feks her er det jo viktigeste hvordan beskjeder blit gitt. Om man ikke ønsker resultat frustrert og sinna unge / tenåring. Må stefar sette seg inn I hva tilstanden innebærer. Det er ikke forskjellsbehandling å gi et barn med utfordringer det ungen trenger. Selv om det er annerledes, enn slik man gjør ting med barn som ikke har disse utfordringene. Mine hadde ikke utfordringer. Men forskjellige behov.  Måten å ta de på om de gjorde noe galt måtte også tilpasses. Der den ene var mer sart, og hadde behov for snille beskjeder for ikke å ta det for hardt,  så var den andre så den ga f... i snille beskjeder,  og trengte strengere beskjed for å kunne klare å korrigere dårlig adferd. 

Å møte et barn på nivået barnet er , feks iht alder også.  Er ikke forskjellsbehandling.  Dette vet jo også foreldre med barn i stor aldersforskjell også. Så her får stefar og familien hans skifte litt fokus, og slutte å henge seg opp i feil ting. Deres jobb er å få begge to til å fungere best mulig ut fra hver enkelts funksjon. Og det klarer dere ikke om dere drar i hver deres retning. 

Feks ene barnet her utviklet adhd. Og sket en stund med å forklare far at han må tenke annerledes iht barnet, og innse at måten han krevde ting på egentlig gjorde bare vondt værre. Nå skjønner han det, og ting er blitt bedre for alle

Anonymkode: 6ad8c...d60

[AnonymBruker]

11 hours ago, ShellyScriber said:

Ingen ønsker å være i nærheten av snørrunger. Det er derfor man bestiller barnefritt hotell. Dessverre har barn lov til å fly, men de lager et helvete for alle sammen.

Dessverre er det ikke alltid man får barnefritt hotell. Skulle gjerne ha hatt barnefrie fly og for noen ganger er det uutholdelig. Foreldrene er de som er skyld i det da, ikke nødvendigvis barna. «Vræl, skrik, kræsj, dunk!» og foreldrene sier ikke et jævla knyst. Noen ytterst få ganger jeg hadde hatt lyst til å grabbe tak i ungen og hive den ut et vindu så irritert blir jeg på de udugelige foreldrene. 

Anonymkode: 2569a...f14