Hvordan jobbe med utrygg tilknytning?

[AnonymBruker]

Er helt tydelig at jeg har unnvikende tilknytning (utrygg altså). Jeg sliter både med partnere og også barna mine nå når de blir eldre. Gikk mye lettere da de var mindre og jeg kunne vise følelser med handlinger (ta på fanget osv). Nå har jeg tenåringer, og jeg sliter veldig. Jeg går så raskt i "logisk, distanserende problemløser-fase", når de egentlig bare trenger å føle kjærlighet. Jeg klarer ikke si elsker deg til hverken partner eller barn, bare glad i. 

Noen tips? Jeg går i terapi, men det er alvorligere ting de jobber med der, så har egentlig ikke hatt helt tid til dette punktet. Og jeg snakker åpent med barna mine om det forresten. At jeg synes sånne ting er vanskelig. Så de vet at dette ikke er deres skyld, men noe jeg har med meg fra barndom, og at jeg selv om jeg ikke viser det så betyr de hele verden for meg. 

Jeg har nettopp avlyst en date med ny kjæreste nå fordi jeg opplevde noe vondt og er lei meg. Og han forstår meg ikke. Jeg vil bare være alene, men jeg skjønner at det kanskje er den unnvikende delen av meg som stenger ned nå, i stedet for å åpne meg og søke/ta i mot trøst. 

Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: 6be9b...7fc

[AnonymBruker]

Hvordan påvirker dette relasjoner til menn/kvinner du er intressert i, eller i forhold med? 

Anonymkode: 2e8bf...cbd

[AnonymBruker]

Jeg har hørt mye bra om boka Attached av Amir Levine

Anonymkode: cc80e...7c5